S I L J E - ung tobarnsmor

God kveld!
Jeg og vesla har vært hos mamma'n min i hele dag. Fikk middag der, så idag var det skikkelig middag med poteter og kjøttkaker. Jeg elsker kjøttkaker, og det gjør tydligvis Celine også! Mamma sporte hvor mye hun egentlig kunne spise, for hun synest hun hadde spist unormalt mye, og jeg svarte bare at hun spiser til hun sprekker - for det er jo nesten sant! Eneste problemet var at hun nektet å spise fra sin egen tallerken idag, hun skulle bare spise av min mat, selv om vi hadde akkurat det samme.

Etter middagen ryddet jeg ferdig gamlerommet og stua mi, og pakket med meg en del ting hit igjen. Blandt annet resten av scrappingutstyret mitt, og en hau med leker til Celine som forsatt lå igjen der.

Nå fortalte venninden min meg nettopp at det er observert ELG i nærheten her. Herregud! Jeg vet iallefall om ei som kommer til å låse alle dører og stenge alle vinduer i natt. Elg er det skumleste dyret (i Norge ihverfall) som eksisterer! De hører ikke hjemme her på Sunnmøre!

Nå må jeg faktisk gjøre lekser. Jeg har utsatt det alt for lenge, og imorgen må jeg levere gymoppgaven (som egentlig skulle vært levert for to uker siden. Flinke Silje!).


Meg og prinsessa ute i mørket, dette var riktignok før jeg fikk vite at det eksisterer elg her! Nå kommer jeg aldri til å gå ut alene i mørket igjen!

God kveld!
Nå ligger jeg faktisk i senga og slapper av. Tenkte jeg skulle se en episode Unge mødre på internett før jeg sovna. På vei inn på rommet snublet jeg i en bamse som Celine hadde kastet fra seg på golvet. Amadeus! Bamsen som jeg var så forferdlig glad i når jeg var mindre.



Amadeus er, som dere sikkert ser, en apekatt. Nå er han ganske utslitt fordi jeg har koset han halvt ihjel. Pelsen er helt utslitt, og man kan tydelig se at han ikke er helt ny i ansiktet heller. Flekkete og utkoset, men forsatt fin.

Jeg hadde maset på mamma kjempelenge om å få denne ape-bamsen, men hun nektet å kjøpte den til meg. Jeg hadde alt for mange bamser fra før, og jeg kom bare til å bry meg om den en dag eller to - som med alle andre tingene jeg fikk. Den 19. Mai 1999 (imponerende?) skulle mamma legges inn på sykehus, og hun måtte være der i tre mnd, med andre ord fikk jeg nesten ikke sett moren min på tre måneder. Rett før hun skulle til sykehuset sa hun at jeg skulle få velge meg én ting på lekebutikken, og da valgte jeg selvfølgelig denne bamsen, som fikk navnet Amadeus. Etter den dagen var han med meg overalt i flere år, og da mener jeg - over alt.

Jeg husker spesielt en gang, da skolen min skulle på båttur. Alle måtte ha med seg redningsvest, hvis ikke fikk vi selvfølgelig ikke være med på båten. Da måtte faren min begynne å lage redningsvest til Amadeus'en min, for han måtte selvfølgelig være med han også, og jeg kunne jo ikke risikere at han druknet.

Ha-ha. Nå får han desverre ikke være med meg overalt lenger, han får ikke engang ligge i senga min om nettene. Han har derimot fått en ny eier, Celine Helén, men hun er ikke like begeistret for han som jeg en gang var. Det er jo egentlig litt synd da.

Amadeus er en apekatt, Amadeus er en fargeklatt,
Amadeus er en liten skatt, som klatrer i gardiner helt til far og mor får fnatt.
Amadeus er en apekatt, den aller beste venn du noen, noen gang har hatt.

God morgen!
Nå har jeg og Celine vært oppe noen timer. Hun våkna heldigvis ikke grytidlig idag, men likevell litt tidligere enn jeg ønsket. Hun sto vel opp i 07.30 tiden, men var flink jente og koset litt i senga sammen med meg før hun ble rastløs og ville opp å leke.

Tror jeg må ta meg en runde å vaske golv her. Etter at jeg hadde lagt meg igår så hadde den ene katten bæsja utover hele golvet, og Kenneth måtte tørke opp, så nå er hele golvet klissete og ekkelt pga såpen (håper jeg?) som er gnidd utover alt. Først må jeg få lagt vesla igjen, for det er ikke så lett å vaske mens hun skal prøve å "hjelpe til".

Hun har foresten lært seg å synge. Med frokosten idag begynte hun å gjøre "klatre-bevegelser" med fingrene, og så sang hun "lille pette pittekopp, pette pitte pett" eller noe. Noen som skjønner hvilken sang hun prøvde seg på? Jeg hadde ihvertfall ingen problemer med å høre hvilken sang det var. Flinke jenta til mamma'n sin♥



Celine har blitt helt avhengi av smokken i det siste. Hun driver å får nye tenner, og det er vist ikke så veldig godt - så hun må gå å tygge på smokken hele tiden. Stakkars prinsessa mi.

Jeg hadde egentlig lyst å dra på lekeland idag, men tviler på at det blir noe av. Kenneth har ikke orket å stå opp enda, og nå skal Celine snart sove oggså, så da blir det vel litt for sent uansett. Så det blir vel heller nok en kjedelig og lang dag hjemme. Det er skikkelig drittvær ute, så det frister ikke gå ut og leke heller.

 God morgen!
Nå er jeg tilbake på skolen igjen. Er ikke helt i form, men må nesten tvinge meg selv til å sitte her likevell. Fikk nettopp vite at vi har prøve i engelsk idag. Det er jo flott å få vite på så kort varsel. Jeg kommer garantert ikke til å få noen toppkarakter, for å si det sånn.

Nå gleder jeg meg til helgen, skal bli godt å slappe av i to hele dager nå. Bare kose meg sammen med Kenneth og Celine. Har litt lyst å ta med Celine på lekeland eller Atlanterhavsparken, men jeg har egentlig ikke råd - så vi får se hva det blir til. I kveld skal jeg kanskje en liten tur ut etter at jeg har lagt linusen, men jeg er ikke helt sikker enda, får se på formen og hvor gira jeg er når det nærmer seg kveld.

God kveld!
Nå har vi kåret vinneren av konkurransen, og vi fikk det med på video denne gangen. Videoen ble riktig nok ikke så veldig bra, men det får bare være. Jeg måtte lage flere videoer, fordi jeg har en irriterende kjæreste som måtte ødelegge hele tiden. Han satt å rapte og bare tullet i bakgrunnen, og jeg holdt på å klikke på han tilslutt. Å når han endelig sluttet så var selvfølgelig Celine så lei at hun ikke klarte å sitte stille, derfor ble det en veldig kort video.

Nå sitter jeg på skolen å fryser ihjel. Akkurat i det vi skulle gå av bussen åpnet plutselig himmelen seg og vannet bare fosset ned. Jeg hadde heldigvis slengt på meg en jakke på vei ut døra hjemme, men ble gjennomvåt likevell. Til og med alt jeg hadde i sekken ble vått, men pc'en overlevde heldigvis.

Det ble ganske kaos hjemme idag. Først forsov jeg meg (det kom vel ikke som noe bombe?), så ville ikke Celine stå opp når jeg vekte henne, og helt til slutt, når vi var klare til å gå, tisset selvfølgelig den ene katten i sofaen. Typisk, da gikk det jo litt tid fordi jeg måtte begynne å vaske opp etter han.

Jeg kom meg iallefall på skolen til rett tid, og Celine kom seg i barnehagen også. Nå sitter jeg bare å gleder meg til jeg skal hjem igjen, for da skal jeg kose meg masse med linusen - og mest sannsynlig kjæresten også, hvis han er våken nok til å komme på besøk.


Fineste prinsessa, som har blitt helt avhengi av "tutten" i det siste, jeg tror det har noe med tennene å gjøre, for hun bruker ikke å være så avhengi av den til vanlig - bortsett fra når hun skal sove.


Celine var mer opptatt av det som skjedde utenfor vinduet enn å bli tatt bilde av.

(skrev dette innlegget før kl. 09 engang, men har problemer med bloggen idag)

"Har lest bloggen din et par ganger.. å det første som slår meg åg år igjen er at kenneth virker ikke særlig bra for verken deg eller celine..virker som han gir faan i celine.. lover å passe henne,forer henne med ostepop,+++"
i forrige innlegg: du burde virkelig fått en premie for tidenes dummeste påstand eller noe. Jeg kan igrunn ikke gjøre noe annet enn å le. Hvis du først skal prøve å være frekk, så bør du kanskje prøve med noe det ligger LITT sannhet i ihvertfall?

Skulle bare ta meg en liten tur inn på rommet til Celine for å se at hun hadde det bra før jeg la meg selv, og dette var det som møtte meg:



Ha-ha, jeg kan egentlig ikke gjøre annet enn å le. Slik går det når man plutselig merker at man er helt tom for den bleietypen man egentlig bruker, og trer på en annen bleie isteden. "Trusebleie" er tydligvis ikke noe for Celine, for den bare glir av, de er alt for slakke på henne. Jaja, jeg har ihvertfall lært nå, vet om ei som aldri kommer til å bruke trusebleie eller sove uten body igjen. Nå må jeg inn igjen for å se om jeg klarer å skifte på henne mens hun sover, og så må jeg fjerne saueskinnet, for det er allerede tisset ut.

Heisann!
Nå er det endelig tid for konkurranse igjen. Denne gangen er det i samarbeid med kidsa.no. En nettbutikk som har mye spennende leker og utstyr for barn i alle aldre.


(Trykk på bildet for å komme inn på nettsiden)

Reglene for konkurransen er enkle:
1. Gå inn på nettbutikken og velg ut en leke (ikke over 300 kr) du kunne tenkt deg å gi i gave til noen.

2. Skriv en kommentar på dette innlegget om hvem du vil gi den til, og hvorfor du har valg akkurat den leken.

For ekstra vinnersjangse kan du også skrive et innlegg om konkurransen (med link både til dette innlegget og link til nettbutikken!), da får du en lapp ekstra i bollen når jeg trekker vinner. En lapp om du bare skriver en kommentar her, og to lapper dersom du skriver om konkurransen i din egen blogg.

Konkurransen blir avsluttet om en uke, torsdag 24. September.

NB!: Husk å skriv mail-adressen din på kommentaren, slik jeg får kontaktet vinneren. Ikke i det feltet der det står "e-post" men i selve kommentaren.

Heisann!
Nå er vi endelig hjemme igjen, både jeg og Celine. Vi driver å leker oss litt mens vi venter på at Kenneth skal komme på besøk, så skal vi lage hjemmelaget pizza og kose oss. Hittill idag har Celine vært i skikkelig godt humør, og det er godt. Litt rampete er hun da, men det er hun forsåvidt alltid. Alt skal røres, prøves og smakes på - og da mener jeg alt. Idag er det anlegget som er aller mest spennende. Sier jeg "nei, Celine!", så ler hun bare og sier "neeeeeiii!" tilbake, men forsetter med det hun ikke får lov til likevell. Litt søtt er det jo, men det blir fort frustrerende i lengden.

Nå tenkte jeg at jeg skal prøve å sy på noen sommerfugler på sengehimmelen til Celine før Kenneth kommer. Det blir nok kjempefint, håper jeg.


Her er rampesmilet hennes. Hun er jo helt uimotståelig, og hun vet godt hvordan hun slipper unna med ting allerede.

God morgen!
Nå er vi oppe og klar for barnehagen begge to. Jeg er knalltrøtt og gruer meg til å være i barnehagen hele dagen, men skal nok overleve. Jeg har nesten ikke sovet i natt, og ble vekt av den irriterende vekkerklokken til Kenneth, men han våkner aldri av den selv. Den er ikke spesielt høy eller noe, men har en sinnsykt irriterende lyd - høres ut som en trailer som rygger eller noe, og den stopper aldri heller. Min egen vekkerklokke våkner jeg aldri av, selv om lyden er ti ganger høyere enn Kenneth sin.

Tenkte jeg skulle vise dere antrekket til Celine før vi dro:


Kosen måtte selvfølgelig være med på bilde, hvis ikke nekta hun å stå stille.
Kjole fra KappAhl.
Ull-strømpebokse fra Coop Obs (?).
Body og sokker fra H&M.

Flere har spurt etter fødselshistorien min, så jeg tenkte at jeg skulle prøve å skrive ned litt om fødselen. Nå er jeg det jo halvannet år siden, så det er en del jeg har glemt. Men her er ihvertfall det jeg husker av fødselen.

Søndag 16. Mars 08 hadde jeg lugget nede på soverommet mitt og sett på One Tree Hill nesten hele dagen. Det var forsatt to uker igjen til termin, og jeg var forberedt på at jeg kom til å gå lenge over terminen også.

Når kl var over midnatt og det begynte å nærme seg leggetid sprang jeg opp trappa for å hente meg en is i fryseren. Jeg spiste veldig mye is på den tiden, for jeg var litt plaget med halsbrann. I det jeg bøyde meg ned for å ta isen ut av fryseren kjente jeg at det rant noe mellom beina mine, og jeg trodde først at jeg hadde fått enda en blødning. Sprang inn på badet og sjekket om det var blod, men det var det ikke. Så regnet jeg med at det ikke var noe, og gikk ut for å snakke litt med mamma før jeg skulle legge meg. Da begynte det å renne litt igjen, og jeg sa «øøh, det er noe som renner mellom beina mine!?» til mamma. Jeg tenkte faktisk ikke over at det kanskje kunne være fostervann engang.

Mamma fikk panikk og tvingte meg til å ringe inn på fødeavdelingen for å høre, og de sa at de tvilte på at det var fostervann (siden det ikke var å mye), men at hvis jeg var bekymret eller noe så kunne jeg komme inn å få det sjekket. Mamma var fast bestemt på at vi skulle få det sjekket, så hun kjørte meg til sykehuset med en gang. Dette var vel i 01-02 tiden, så jeg kom ikke til sykehuset før kl. var rundt 03 på natta.

Inne på sykehuset tok de test av vannet. Jordmoren sa først at alt normalt ut og det var nok ingen fødsel enda. Ikke hadde jeg noe smerter eller ubehag heller, så jeg kunne nok bare dra hjem igjen. Men så kom resultatet på testen, og den viste svakt positiv. Siden den var positiv fikk de ikke lov å sende meg hjem igjen, selv om hun tvilte på at det var fostervann. Derfor måtte jeg være på sykehuset over natten, og mamma dro hjem igjen uten meg.

Iløpet av natten begynte jeg å få litt ubehag i ryggen. Kan vel ikke si at det gjorde vondt, men det var ikke noe særlig godt. Rundt 08-09 tiden kom det en sykepleier å vekte meg fordi de skulle ta en del nye tester av meg. De skulle f.eks sjekke aktiviten i magen med en sånn maskin, og der viste det seg at jeg hadde litt sammentrekninger. Hun viste ikke om det var rier, men det var ihvertfall noe som skjedde. Etterpå ble det ultralyd, og jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov å reise hjem uansett. Hvis ikke fødselen startet av seg selv, så kom de til å sette meg igang etterhvert.

Den greia som måler fosterlyd og sammentrekninger. Husker ikke hva den heter lenger.

Nå var klokken nærmere 12, og jeg fikk tildelt fødestue som jeg skulle vær på. Jeg ringte mamma og fortalte hva som skjedde, og jeg sa at hun måtte komme - og at hun måtte huske kamera! Rundt denne tiden begynte jeg å få skikkelig tak i både ryggen og magen også. Jeg skjønte etterhvert at det var rier, men hadde trodd at det kom til å være enda vondere enn de var.

Når klokken var rundt 13 kom jordmoren inn og sjekket meg. Hun sjekket åpningen og kjente litt etter hvordan babyen lå osv. Hun fikk helt sjokk når hun hadde sjekket åpningen. 6 cm allerede, og hun gikk for hente en annen dame som også sjekket bare for å være sikker. Så sa hun at dette kom hvis til å gå mye fortere enn hun hadde trodd. Rett etter tok hun resten av vannet mitt, og først da begynte det å gjøre skikkelig vondt. Riene kom i ett sett, og jeg fikk aldri noe pause imellom. Jeg ble tilbudt lystgass, men torte ikke bruke den fordi jeg var redd for å bli dårlig. Noen annen form for bedøvelse hadde vi ikke tid til.


Venaflon(?). Jeg måtte få antibiotika mot infeksjon siden vannet hadde lekt.

Mamma kom mellom kl. 13.15 og 13.30 engang. Hun satt i den ene kroken hele tiden, og jeg tror ikke hun torte å åpne kjeften sin fordi jeg var så sint. Jeg kjeftet i ett sett på jordmoren, og jeg kom med dumme uttalelser hele tiden. Jeg ba de f.eks åpne vinduet (9 etasje) fordi jeg skulle hoppe ut. De bare lo av meg, heldigvis. Riene ble sterke og sterkere, og jeg trodde helt seriøst at jeg kom til å dø i løpet av fødselen.

Jeg ble etterhvert flyttet over i en annen seng, og jeg så at jordmoren begynte å legge frem sakser og andre sånne skumle verktøy-greier. Jeg sa til henne at hun bare kunne glemme å klippe meg, for det gikk jeg ikke med på. Klokka 13.50 fikk jeg lov å begynne å presse. Hjertelyden til Celine begynte å bli svakere, og jordmoren tilkalet flere leger. Plutselig var hele rommet fullt av folk, og jeg skjønte ingenting. Plutselig sier jordmoren «nå klipper jeg deg, Silje», og jeg var på god vei ut av senga. Ikke faen om noen skulle få klippe i meg nei, men det gjorde hun likevell - og jeg kjente faktisk ingenting. Rett etter var Celine ute, etter bare en pressrie fra meg.


Det aller første bildet som ble tatt av henne. Her er hun helt fersk, og har nettopp kommet opp på brystet mitt. Dette bildet sendte jeg rundt til mange, og jeg fikk svar tilbake "hvem er det?", fra mange. Ha-ha, søtt.

13.58 ble hun født, og hun kom rett opp på brystet mitt med en gang. Helt perfekt var hun, men bitteliten. Det var bare såvidt jeg turte å ta i henne. Etter noen minutter tok de henne ut for å veie og måle henne, og hun var 1840 gram og 44 cm. Ikke akkurat store jenta, men likevell nydeligere enn noen andre.


Noen bilder fra da Celine var nyfødt:

Om det var så vondt som jeg hadde trodd? Tja, på en måte var det verre enn jeg hadde sett for meg - på en annen måte var det også mye bedre. Smertene var langt verre enn jeg hadde forberedt meg på. Jeg skal love dere at jeg ikke trodde det kom til å bli noe småtteri, men likevell tror jeg ingen klarer å forberede seg helt på hvor fantastisk vondt det faktisk gjør med rier. Jeg hadde sett for meg kjempesterke smerter, men ikke på samme måte som de smertene jeg fikk. Samtidig ble fødselen mye bedre enn det jeg hadde sett for meg, for alt gikk så raskt over. Selv om smertene var helt jævlige (... unnskyld) - gikk det så raskt over, etter fødselen hadde jeg omtrent ingen plager. Noe av det jeg grudde meg aller mest til, var eventuelt klipping. Og jeg måtte klippes, men det var ikke noe vondt i det hele tatt. Jeg grudde meg også veldig til smertene og ubehagene jeg har hørt folk har etter en fødsel, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke hadde noen plager etter fødselen - bortsett fra vondt halebein og noen etterrier de første døgna.

Så alt i alt, det gikk egentlig kjempebra - selv om jeg hadde tenkt å trekke meg når alt stod på :)

Q: hvordan var din fødsel? - hvis du har barn.
- eller, gruer du deg til å føde? - hvis du ikke har barn.

Jeg tok å laget en ny film til Celine jeg. Denne filmen inneholder bare bilder av meg og henne, og en nydelig sang som en av dere lesere anbefalte meg for noen dager siden. Tusen takk!

Jeg har slitt og bannet i en "evighet" med å få lagt den ut på youtube nå, men det gikk heldigvis tilslutt. Så nå kan jeg endelig dele den med dere.

 

Sangen: Martina McBride - In my daughters eyes.

Heisann!
Nå er jeg oppe og klar for å dra på jobb, og Celine er klar for barnehagen. Jeg er knalltrøtt, og har bare sovet noen få timer i natt. Det er forsåvidt min egen feil, men herlighet, jeg lærer aldri. Med engang jeg har lagt Celine glemmer jeg alt annet, og da blir jeg sittende oppe å nyte og ha barnefri til "langt på natt". Har egentlig lyst å krype under dyna igjen, men det kan jeg nesten ikke gjøre. Fraværet mitt er høgt nok som det er, og enda høyere blir det nok.

Nå skal jeg bare trykke i meg den siste delen av toasten min, og så skal jeg levere Celine i barnehagen før jeg drar videre på jobb. Jeg jobber i barnehage med 5åringer, og idag har vi turdag i regnet. Skyt meg, pleace?

Kjæresten skal hente meg tidlig på jobb idag, for jeg skal ha kjøretime igjen. Gruer meg litt, men ikke like mye som sist. Jeg klarte jo å unngå og kræsje da, så jeg skal vel klare det idag også. Mamma og pappa skal passe Celine til jeg kommer hjem igjen.

Senere idag skal jeg foresten starte en konkurranse her i bloggen. Premien blir Osis Dust it, så heng dere på!


Uff, fælt. men her er iallefall det både jeg og Celine har på oss. Begge er kledd for en lang dag i barnehage.

Heisann!
Tidlig oppe idag også. Ikke like tidlig som igår, men likevell tidligere enn jeg hadde håpet på. Så jeg går rundt som en slags zombie idag også. Nå har jeg nettopp lagt Celine igjen, så nå sover hun forhåpentligvis et par timer. Da tenkte jeg å benytte sjangsen til å sove litt jeg også. Nå skal jeg ikke drøye det igjen, jeg skal hoppe rett i senga med en gang jeg har postet dette innlegget her. Igår våknet Celine før jeg rakk å sovne, det skal ikke skje idag. Kjæresten ligger forsatt å sover, så skal bli deilig å legge seg inntil han igjen - selv om han hater at jeg ligger inntil han. Ha-ha.

Har ingen planer for resten av dagen, enda. Det blir vel mest sannsynlig bare å slappe av og spare opp energi til imorgen. Imorgen blir nok en lang dag. Først skal jeg på jobb (barnehagen) og så skal jeg på Moa og ha kjøretime.


Celine's outfit idag. Alt er fra H&M, tror jeg.

Idag har vi...


... kost masse med kattene


... tullet og kost masse sammen


... Vært på trilletur


... og Celine har gått et stykke selv også


... vært hos mamma/mormor og spist mat


... lærekjørt litt


.... skiftet en del bleier


... pusset tennene

Så nå har Celine lagt seg for natta, og Kenneth driver å lager middag. Senere får vi besøk av noen venner. Så skal vi nok se film igjen og kose oss med snacks resten av kvelden.

Hei & hopp!

Nå har jeg vært oppe noen timer, og jeg er helt kanontrøtt allerede. Det er litt kjipt at jeg jubler hver gang det er helg, for da innbiller jeg meg at jeg endelig får sove litt lenger. Det slår selvfølgelig feil. Jeg er forberedt på å få sove lenge siden det er lørdag, men Celine våkner selvfølgelig enda tidligere enn hun gjør til vanlig - selv om hun la seg litt seint igår også. Idag bestemte hun seg for at hun skulle opp litt over 06, og da var det ikke mye jeg kunne gjøre med det. Uansett hvor mye jeg prøvde å tvinge henne til å sove litt lenger i senga mi så nekta hun. Hun skulle bare leke og herje. Jeg hentet til og med legoen hennes opp i senga mi så hun kunne leke mens jeg halvsov litt, men det var ikke bra nok - jeg måtte selvfølgelig være med på leken jeg også. Jeg må innrømme at jeg er som en zombie når jeg blir vekt så tidelig.

Nå har jeg endelig fått lagt Celine, for hun begynte å bli temmelig trøtt hun også - endelig. Jeg skal nok snart hoppe under dyna et par timer jeg også, selv om det er mye annet jeg burde gjøre. Det er nå jeg har sjangs til å sove, så jeg får vel utnytte det, og så heller rydde og vaske etter jeg har stått opp igjen, selv om jeg da kommer til å ha en liten ramp som henger i beina mine hele tiden.

 


Nå skal jeg bare spise litt lasagne, se en episode med Hotell Cæsar på sumotv og så krype under dyna igjen.

Minner om spørsmålsrunden som ligger undder her. Den avsluttes imorgen.

God morgen!
Jeg forsov meg idag igjen, jeg. Kenneth skulle vekke meg når han kom fra jobb (litt før 07), men så ble han veldig dårlig og sluttet tidlig. Mamma synest det var veldig trasig at jeg ikke rakk bussen, og sa at jeg ihvertfall burde sendt henne en melding og fortalt at hun måtte vekke meg. Smart mamma, "Hei, jeg er ikke våken jeg - gidder du ringe å vekke meg?".

Men jeg rakk iallefall skolen, selv om jeg stresset veldig på vei ut døra og mamma måtte kjøre meg et lite stykke for å nå igjen bussen. Nå sitter jeg på skoen, spiser steinfrie druer og drikker battery. Har vært her i en halvtime nå, og jeg sitter allerede å tripper fordi jeg er rastløs og vil ha helg. Jeg skal ikke klage, for dette er faktisk min første skoledag denne uken - og dessuten er ikke linja så ille heller.

  
Jeg elsker å se igjennom gamle bilder. Se så liten og søt Celine var her. Her var hun 6 mnd, september 08.

Vår andre datter, Lykke Elise, kom til verden torsdag 28. April - 2011. Akkurat på termindatoen. Hun var 3255 gram og 49 cm. En god del større enn de hadde antatt at hun kom til å bli, for noen dager før fødselen ble hun estiminert til å være rundt 25 % under gjennomsnittet - derfor ble fødselen satt igang på terminen. Fødselshistorien kan dere lese HER.

Navnet ble bestemt lenge før hun ble født. Allerede før vi visste om det var gutt eller jente som var i magen. Ingen spesiell grunn til at vi valgte akkurat dette navnet, bortsett fra at begge to synes det var nydelig - selvfølgelig. 

Hun er forsatt ganske fersk, og gjør ikke så veldig mye annet enn å sove, spise, gjøre fra seg og sove enda mer. Så foreløpig er det egentlig ikke så mye å skrive, men det kommer mer etterhvert! :)

Bilder, måned for måned: 

Én måned

To måneder


Tre måneder


Fire måneder

Fem måneder

Lykkes milepæler

Første smil: 4 uker
Første latter: - 6 uker
Rulle fra mage til rygg: - 12 uker
Fra rygg til mage: - 14 uker
Ålte seg fremover: - 8 mnd (bakover fra 4 mnd)
I krypestilling (på alle fire): - 6 mnd (men står bare å "danser")
Første tann: -
Satt seg opp selv: -
Krabbe skikkelig: - 

Dette er en liten "samleside" for ting jeg ofte får spørsmål om, og innlegg som folk bruker å spørre etter.

Luna (link til innleggene om henne).
Luna er hunden min. En nydelig liten black and tan pomeranian, som er født 21. Juli 2011. Jeg kjøpte henne fra Costalot Dreams, et lite koselig oppdrett som jeg gjerne kan anbefale videre. For å lese mer om Luna, kan dere trykke på linken over her.

Kesha (link til innleggene om henne)
Kesha er den første hunden våres, som vi kjøpte i starten av 2010. En nydelig schæfertispe fra Kennel Rewyr. Dessverre ble Kesha syk når hun var rundt et halvt år gammel, og hun ble bare verre og verre. Hun fikk diagnosen "husstøvmidd- og lagermidd allergi" når hun var rundt året, og fikk da behandling som funket greit i en periode. Men så sluttet medisinene å funke på henne, og etter å ha prøvd alt vi kunne var det ingen andre utveier enn å la henne slippe. Et tungt og vanskelig valg, men vi kunne se at hun ikke hadde det noe godt. For å lese mer om Kesha, kan dere trykke på linken over.

 

// bildet er tatt av Bent Ulleland

♥ HER kan du lese mer om Celine Helén ♥

♥ HER kan du lese mer om Lykke Elise ♥

Her vil det komme mer og mer om svangerskapet etterhvert. I magen er det en liten jente som skal få navnet Lykke Elise, og terminen er 28. April - 2011 ♥

Ukesoppdateringer:

- 13 uker
- 14 uker
- 15 uker
- 16 uker
- 17 uker
- 18 uker
- 19 uker
- 20 uker 
- 21 uker og 22 uker
- 23 uker
- 24 uker
- 25 uker
- 26 uker
- 27 uker
- 28 uker
- 29 uker
- 30 uker
- 31 uker
- 32 uker
- 33 uker
- 34 uker
- 35 uker
- 36 uker 
- 37 uker 

... og lengre har jeg ikke kommet enda, men jeg vil legge ut linkene her etterhvert som det kommer nye oppdateringer.

Ultralydbilder:

10 uker

13 uker

18 uker

32 uker

Uke 34 (hånden og litt siden på hodet)

Magebilder:

13 uker på vei

14 uker på vei

15 uker på vei

16 uker på vei

17 uker på vei

18 uker på vei

19 uker på vei

21 uker på vei

22 uker på vei

23 uker på vei

24 uker på vei

25 uker på vei

26 uker på vei

27 uker på vei

28 uker på vei

29 uker på vei

30 uker på vei

31 uker på vei

32 uker på vei

33 uker på vei

34 uker på vei

35 uker på vei

36 uker

37

Vekt:

14 uker - 52 kg.
15 uker - 50 kg.
16 uker - 50 kg.
17 uker - 51 kg
18 uker - 50 kg
22 uker - 50 kg
26 uker - 54 kg.
30 uker - 57 kg
33 uker - 59 kg.
38 uker - 64 kg 

Utstyr som planlegges eller er kjøpt:

- Vognen vil skal ha

- Lekegrind, bilstol og "vippestol"

-  Vognen vi har kjøpt

- Sengen

Datteren min, Celine Helén, ble født 17.03.08. Den gang var hun bare 44 cm og 1840 gram, men likevell verdens nydeligste - for meg. Hun er ikke prematur, men dysmatur - noe som betyr at hun er liten av vekst. Det er ingen spesielle grunner til at hun var/er så liten, annet enn at det er genetisk - i og med at vi er ganske små i min familie. Fødselshistorien kan dere lese HER.

Hun fikk navnet Celine Helén, men for det meste bruker jeg bare Celine - eventuelt turbotrollet, Celinus og så videre. Kjært barn har mange navn. Det er mange grunner til at jeg har valgt akkurat det navnet, men mest bare på grunn av at synest det var fint. Det er også litt morsomt at hun har navnedag på min bursdag, og at jordmoren het Helén. Så med "Helén" er hun på en måte oppkalt etter jordmoren, oldefaren (Helge) og meg - siden jeg også har samme mellomnavn som henne.

Celine begynte i barnehagen når hun var 10 mnd, for da måtte jeg begynne på skolen igjen etter et års permisjon. Det har gått kjempebra helt ifra starten, og det er ingen tvil om at Celine stortrives i barnehagen. Det var tøft for meg å "sette henne fra meg" så tidlig, men jeg har trøstet meg med at det var verre for meg enn for henne. Celine har alltid likt seg i barnehagen, og det har aldri vært noen protester verken med levering eller henting.

Celine bor sammen med meg, papsen og lillesøsteren Lykke, i et lite koslig hus som vi leier. Vi flyttet hit sommeren 09, og stortrives her. I tillegg til oss bor vi sammen med to katter og en pomeranian. Vi synest det er kjempeflott at Celine har muligheten til å vokse opp sammen med dyr, og vi ser at det gjør henne godt. Celine har et fantastisk forhold til dyrene våre, både kattene og hunden.

Hun har nå begynt å bli stor jente, og er ikke noe baby lenger. Hun klarer det meste selv og er stort sett veldig selvstendig. Hun ligger godt an både motorisk og språklig, og jeg får aldri noe annet enn skryt av henne både fra helsestasjon, sykehus og barnehage. Alle skryter over hvor flink den lille jenta er. Hun snakker som en foss, og ingen har problemer med å forstå hva hun sier. Hun er forsatt liten av vekst, men henger på ingen måte etter med andre ting.

Celines milepæler

Første smil: 5 uker
Første latter: 7 uker
Rulle fra mage til rygg: 3,5 mnd
Fra rygg til mage: 4 mnd
Ålte seg fremover: 4,5 mnd.
I krypestilling (på alle fire): 6 mnd.
Første tann: 7 mnd
Satt seg opp selv: 7 mnd.
Krabbe skikkelig: 9 mnd.
Reise seg opp etter ting: 8,5 mnd.

Noen bilder av vår lille skatt, helt fra starten og til nå:


Celine nyfødt.

Celine 1 mnd.

Celine 2 mnd.

Celine 3 mnd.

Celine 4 mnd.

Celine 5 mnd.

Celine 6 mnd.

Celine 7 mnd.

Celine 8 mnd.

Celine 9 mnd.

Celine 10 mnd.

Celine 11 mnd.

Celine 1 år! :D

Celine 1,5 år.

Celine Helén 2 år! :D

Jeg ble født en ettermiddag, 21. Februar 1991. Den gang veide jeg bare 2,7 kg og var 50 cm lang. Det aller første navnet mitt var Jeanette, men så av en eller annen grunn skiftet pappa mening, og ville kalle meg Silje istedenfor. Silje Helén. Helén har jeg etter morfaren min som heter Helge.



Jeg har hatt en ganske grei oppvekst. Moren og faren min har bodd sammen hele veien, og jeg var enebarn til jeg var over 8 år. Da fikk jeg endelig en liten søster, som jeg hadde ønsket meg lenge. Hun fikk navnet Emma Sofie, Emma etter oldemoren min og Emma Bunton i Spice girls. Egentlig skulle vi vært en søskenflokk på fire, siden mamma fødte en gutt et par før jeg kom til og enda en gutt noen få år etter - men begge brødrene mine var dessverre dødfødt.

Jeg ble skolejente i 1997 og gikk syv år på barneskolen i hjembygda, der jeg trivdes kjempegodt og hadde massevis av venner. Når vi skulle over til ungdomsskolen måtte vi reise til nabobygda for å gå skole der. Det første året på ungdomsskolen var litt tøft for meg, da det ble en del styr med de eldre jentene på skolen. Men jeg kom godt overens med alle de i mitt alderstrinn. Etterhvert gikk det heldigvis over med de eldre også, og jeg fikk likevell tre flotte år på ungdomskolen.

Som sekstenåring, rett etter jeg fullførte tiendeklasse, ble jeg gravid for første gang. Den gang var jeg i et rimelig ustabilt forhold med han som er faren, men det varte ikke lenge etter at jeg fant ut at jeg var gravid, og jeg skjønte at jeg kom til å ende opp som alenemor.

Rett etter at jeg fylte 17 år, ble jeg mamma til verdens nydeligste jente, som fikk navnet Celine Helén. Etter det har mesteparten av tiden min gått med til henne, og hun har vært en veldig stor del av livet mitt - selvfølgelig. Det gikk ikke lange tiden etter hun ble født før jeg også fant drømmemannen. Kenneth heter han, og han har tatt imot både datteren min og meg med åpne armer. Han hadde allerede vært en viktig del av livet hennes siden hun var nyfødt, og tok til seg rollen som pappa uten å nøle. Kenneth har hele tiden behandlet datteren min som hun var hans biologiske. Den biologiske faren har aldri hatt noe med Celine å gjøre, og slik ting ligger an nå, så kommer det heller ikke til å forandre sg. Dette er noe jeg ikke ønsker å skrive noe særlig om her i bloggen, i og med at han ikke er en del av livet våres lenger - men det er selvfølgelig ikke uten grunn at min datter ikke har kontakt med sin biologiske far. Hun mangler likevel ingenting, og har vokst opp med en mamma og en pappa - som er minst like glad i henne, selv om hun ikke er hans biologiske. 

Nå har Kenneth og jeg vært sammen i noen år, og har aldri hatt det bedre. Han har flyttet inn hos Celine og meg, og vi trives veldig godt sammen. Vi er både like og ulike, så vi klaffer veldig godt sammen uten noen store konflikter - selv om vi er to stabeist begge to. Vi bor nå i et lite koslig hus på landet, som vi leier og har leid i snart tre år, men planen er å kjøpe oss noe eget iløpet av året. Så nå er vi på husjakt, og håper at vi finner drømmeboligen snart. I tillegg til våre to døtre, så deler vi også hus med en gammel katt på 12 år og en liten pomeranianvalp.

Jeg har gått to år på vidergående, første året gikk jeg Design og håndverk, og andre året Barn og ungdom. Jeg trivdes veldig godt på begge linjene, og er flink faglig, men på grunn av sykdom hos både meg selv og datteren min har jeg hatt ganske stort fravær dessverre. I fjor begynte jeg på mitt tredje og siste år på vidergående, for å få studiekompetanse og ha muligheten til å studere videre på høyskole. På grunn av svangerskapet valgte jeg å avslutte året ganske tidlig. Jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme, var innlagt en måned på sykehuset og hadde uansett ingen sjans til å fullføre skoleåret når jeg var så dårlig som jeg var gjennom hele svangerskapet. Søkte meg inn igjen til dette skoleåret også, men siden min yngste datter bare var fire måneder når skolen begynte på høsten, så valgte jeg å utsette det enda ett år. Men til høsten blir det mest sannsynlig skole på meg igjen, og i mellomtiden jobber jeg litt inn i mellom - slik at jeg bidrar litt økonomisk jeg også, og ikke minst, har litt å fylle dagene med :-)

Kort om Kenneth, siden han også har blitt en ganske stor del av bloggen:
Kenneth er født i mai 1988 i Skjervøy kommune, og bodde der frem til han og familien flyttet til sunnmøre når han var 10 år gammel. Han har med andre ord bodd her over halve livet sitt, men holder forsatt på mye av Skjervøy-dialekten, som mange av dere allerede har lagt merke til, og har mye av slekten sin i Nord-Norge. Kenneth har vokst opp sammen med moren Berit og faren Arne, en lillebror (Adrian, 90-modell) og en lillesøster (Johanna, 96-modell) - og selvfølgelig hunden deres. En pomeraniantispe med navn Leeloo.

Kenneth og jeg møttes første gang i 2006, men ble ikke kjent før i 2007. I 2008 falt jeg skikkelig for han, og i 2009 ble vi endelig offisielt sammen - og har holdt sammen siden det. Bortsett fra meg (hihi), interesserer han seg for trening, musikk og tatoveringer. Han jobber som Maskinarbeider på en bedrift som heter Rolls-Royce, og har vært fast ansatt der i fire år nå. Etter sommeren skal han mest sannsynlig gå ut i permisjon for å være hjemmeværende med vår minste datter, mens jeg skal gå skole. Drømmen hans, om jeg ikke tar helt feil, er å jobbe i ambulanse. Jeg tror også han ville passet godt i et yrke der han kunne jobbet med barn og unge, men jeg vet ikke om det er noe han kunne tenke seg selv. Han snakker iallfall om å melde seg som støttekontakt her i kommunen. Ellers bruker han mye av fritiden sin på familien sin, trening (da både styrke, kondisjon og taekwondo) og hunden våres.