S I L J E - ung tobarnsmor

Hehehe, det er litt stygt å le - men vanskelig å la være. Lå i sofaen å slappet av, og hørte plutselig noen rare lyder ute i gangen eller en eller annen plass. Skjønte ikke hva det var, men tilslutt gikk jeg ut å sjekka alle rommene for å finne ut hvor lyden kom fra. Da hadde denne stakkars pusen klart å falle ned i do, på en eller annen merkelig måte - og kom seg ikke opp igjen. Jeg reagerte med å rope "Åneeeeeeeeeei, Neo har falt i do!" og Kenneth holdt på å le seg ihjel. Endte med at han måtte bades i vasken og sitte på fanget mitt til han hadde tørket igjen. Stakkars, men heldigvis gikk det bra, og jeg fikk meg en god latter etterpå.

Heisann!

Denne nydelige kattepusen søker snart nytt hjem. Hun er en elleve uker gammel tricolorjente som nå nærmer seg leveringsklar alder. Jeg kommer til å ta litt betalt for henne, på grunn av at hun kommer til å bli levert vaksinert og med ormkur- i tillegg til halsbånd og evt. en liten "kattungepakke" med litt mat og utstyr. Vet ikke helt pris enda, men det blir iallfall ikke snakk om mye - det er kun for å dekke de tingene som blir med henne, ikke for at jeg selv skal ha noe fortjenelse på det. Foretrekker den personen som kjøper henne steriliserer henne om noen måneder.

Solgt! Men har en nydelig rødtabby gutt som forsatt er ledig.

Flere bilder kan selvfølgelig legges ut om det er ønskelig.

Hvis noen er interessert, så send meg en mail til mammasilje@live.com

Denne kattungen tror jeg vi blir å beholde her hos oss.
Stod mellom denne og tricolorjenta fra Luna, men tror det blir denne - eller kanskje begge.
Det er en langhåret jente, men jeg klarer ikke å komme på noe navn.

Er det noen som har noen forslag?

EDIT: Navnet ble Feliz, som betyr heldig - siden den var heldig som ble funnet og reddet, når den var nær døden, og de to andre fra dyrebeskyttelsen ble Noddy og Nella.

Heisann!

Jeg har ligget syk idag, men er heldigvis på bedringens vei nå. Var så kvalm i natt at jeg bare lå i fosterstilling i senga uten å få sove på hele natta, og det ble bare verre og verre utover morgenen. Jeg var sta, og skulle på jobb - men på vei ut døra trakk jeg meg likevell, og sendte melding til sjefen om at jeg ikke kunne komme idag - ikke noe vits å komme på jobb når jeg er så dårlig at jeg ikke klarer noe som helst uansett.

Heldigvis er det mye bedre nå, men jeg har tilbringt nesten hele dagen i senga - helt til jeg fikk melding fra ei i dyrebeskyttelsen om jeg kan ta imot fire kattunger, siden jeg har meldt meg som fosterhjem der. Selvfølgelig kunne jeg gjort det, hvis det ikke hadde vært for at vi reiser på fredag. Men jeg sa at jeg kan ta de, og se hvordan det går og om kattemoren her eventuelt kan ta de til seg som sine - hvis ikke, så må jeg levere de tilbake igjen på fredag, for det blir litt for mye om de to som skal passe dyrene våres i tillegg må mate fire kattunger med flaske fem ganger daglig.

Hentet kattungene for en stund siden, og det ser ut til at kattemoren har tatt de til seg. Hun var iallfall rett bort til de og slikket til rene, og nå ligger de å sutter på henne - så det ser veldig bra ut hittill, og vi får bare krysse fingrene for at det forsetter slik. Nå har jeg ni katter i hus, og Kenneth (... som ikke er spesielt begeistret for katter i det hele tatt) er ikke særlig fornøyd - det ble iallfall ikke bedre når det første som skjedde var at den ene kattungen pissa i bilen hans, høhø. Han sier selv "for hver katt du drar inn her, blir jeg bare gladere og gladere i Kesha!", haha.

---

Q: er det flere som er fosterhjem for dyrebeskyttelsen?

Heisann!

Dagen idag har gått alt for raskt. Jeg hadde Celinus hjemme, for å nyte tiden skikkelig med henne nå som vi har tid til det.  Hun har vært kjempesnill hele dagen, og vi har bare kost oss.

Kenneth kom innom når han var ferdig på jobb, og vi har ikke kost oss noe mindre da heller. Han lagde middag til oss, og så såg vi film sammen mens vi spiste - alle tre. Når det nærmet seg kveld bestemte jeg meg for å vokse leggene, men det endte med at jeg lå på golvet å hylte mens Kenneth vokset. Dette var nok mitt siste forsøk, for jeg blir ikke kvitt alle hårene. Det meste er borte, men det er forsatt litt igjen. Skjønner ikke hvordan folk får det til, det gjør vondt - og blir ikke skikkelig. Tror jeg bare dropper bikilinjen, for å si det slik - om ikke noen har veldig gode tips til hvordan det blir bra.

Imorgen er det jobb igjen, og pga mangel på folk må jeg møte opp tidlig - og jobbe lenge. Det vil si at jeg sikkert ikke får sett Celine imorgen, men heldigvis har jeg en supermann som stiller opp - og kjenner jeg de rett, så er de bare glad for å få litt tid alene, bare de to.

Slenger med to bilder av kattungene. Det går kjempebra med de, og de blir bare søtere og søtere for hver dag. Nå er de fem uker gamle, og springer rundt her hele dagen. Leker, klatrer og koser hele dagen. De har begynt å spise kattungeforet fra Royal Canin, og går på kattedoen sin - det har de gjort i én uke nå. Det har bare gått helt av seg selv, så jeg har ingenting å klage på med disse små nøstene. Jeg gir de ikke erstatning lenger, for nå få de alt de trenger fra kattungeforet og "fostermoren" - så jeg tenkte at jeg skulle gi resten av morsmelkerstatningen til dyrebeskyttelsen. Er det mer dere lurer på ang. kattene nå? Tricolorjenta skal jeg beholde selv, den ene oransje (med minst hvit) skal lillesøsteren min ha og den siste (med hvitt ansikt) har ikke vi helt bestemt oss for enda, men jeg har ett par interesserte - så den skal nok få ett godt hjem den også. Jenta vi skal ha heter Luna ("den andre"), gutten søsteren min skal ha heter Neo og den siste har Celine døpt "Martine" enn så lenge - selv om det er en gutt, men det gjør vel ingenting.





(... fra nå av gidder jeg ikke fikse til ramme på bildene mine, mye lettere slik. Det kommer også nytt design i løpet av uka, og da passer det bedre slik)

---

Q: hvordan har deres dag vært?

Kattungene har begynt å bevege seg litt utenfor kattekassa, og er nyskjerrig på den store verdenen utenfor.






"Mammaaaa??"


"Ehh, hallo flokken? Hvordan kom dere ned her?"


"Huff, kan noen hjelpe meg med å få samlet alle?"


"Neivell, da tar jeg saken i egne hender - eller, munn..."

Den "nye kattemoren" er foresten ikke spesielt begeistret for meg, føler meg - har jeg fått inntrkk av. Kan vel påstå at vi ikke har blitt bestevenner enda. Jeg satt å ga ungene litt mat igår, og så kom hun å tok de fra meg. Bare bet tak i nakken deres, og tok de med seg over i kattekassa igjen. Frekke katt, jeg savner Luna'en min.

Celine blir helt hysterisk når kattemoren bærer ungene. Hun tror hun skader de. "Neei, slipp! Ikkje bit dei, dei får låkt!! SLUTTOPP!!! SEI UNNSHULL!!!!", og så blir hun helt fra seg når katten ikke hører etter. Ikke like lett å forstå alt, stakkar.

Heisann!

Jeg har helt glemt å fortelle hvordan Celine's reaksjon på Luna's død har vært. Hun skjønner selvfølgelig ikke så mye av det, men jeg tror hun forstår litt mer enn jeg trodde hun kom til å gjøre. Jeg fortalte det til henne tidligere idag, at Luna var død - og at hun var borte, derfor måtte vi passe på kattungene for henne. Da svarte hun "ja, Luna kjem ikkje tilbake" med trist stemme, så det var tydelig at hun skjønte litt iallefall. Stakkars, de to var jo perlevenner.

Bortsett fra det har det ikke vært noen reaksjon, men så har hun nesten ikke vært hjemme etter at hun ble avlivd heller. Hun sovnet med en gang vi kom hjem idag, så hun har ikke fått tid til å merke at hun ikke er her enda. Det blir nok rart for henne. Det er til og med rart for Kenneth, som aldri har vært noe spesielt glad i kattene mine - men likevell innrømmer han at han savner henne. Vi glemmer at hun ikke er her, både han og jeg. Jeg fylte i matskåla hennes tidligere idag, før jeg kom på at hun ikke er her. Han åpnet døren til kjøkkenet, og sa automatisk "nei, Luna, ikke prøv deg engang. Ut fra kjøkkenet" fordi han er så vant med at hun kommer løpende med engang han åpner døra. Merkelig hvor dype spor en liten katt kan sette, egentlig. Det er helt rart uten henne her, nå skjønner jeg virkelig hva de mener med ordtaket "a home without a cat is just a house"


(bildet tatt av saltstudio.no)

---

Q: har dere katt, eller andre kjæledyr?

Heisann!

Nå begynner jeg endelig å se lyset i enden av tunellen her. Vi har fått låne en søt liten kattemor hos en familie, og vi håper at hun kan klare å ta til seg kattungene våres. Jeg har jo håpt på at vi fant en ny mor til kattungene hele tiden, for det beste for de er jo å bli tatt hånd om av en katt - ikke av meg, for uansett hvor hardt jeg prøver, blir det ikke det samme. Men jeg synest det var trist å sende de bort, så jeg er kjempeglad nå når vi heller fikk låne med oss en katt hjem hit.

Det er jo ikke sikkert det går, men det ser iallefall positivt ut til nå - og vi får bare krysse fingrene for at det forsetter den veien. Jeg hjelper forsatt til med erstatning, men håper at moren etterhvert vil ta seg av alt selv - men det er jo ingen garanti for det.







Det har jo vært koslig å mate og vakse de selv også, men må innrømme at det skal bli veldig godt om den nye moren klarer å gjøre det.


Hurra!

Heisann!

For en dag, sier jeg bare. Den har aboslutt ikke gått min vei, for å si det sånn. Eksamen, skada katt og fire kattunger uten mamma, en datter med spysjuka og dyrlegetime.

Det gikk dessverre ikke så bra med Luna'en min. De gjorde alt de kunne for å redde henne, men måtte bare la henne slippe unna smerten til slutt. Hun ble bare svakere og svakere, så det hadde bare vært pining å la henne gå igjennom enda mer. Det var sinnsykt tøft å stå der og måtte velge om jeg skulle avlive henne eller prøve å redde henne - selv om dama mente det var liten sjangs. Det var vanskelig, for jeg viste at sjangsen var liten - og ville ikke la henne gå igjennom mer smerte enn nødvendig, samtidig som jeg ikke ville leve med tanken om at vi kanskje kunne klart å redde henne om vi hadde prøvd. Mange mener vel at det "bare er en katt", men man blir jo glad i de også, og Luna har virkelig fått en stor plass i hjertet mitt i løpet av det året hun har bodd her - og jeg vet at Celine også er veldig glad i kattepusen vår. Jeg gråt og gråt, og viste ikke hva jeg skulle velge, men bestemte meg tilslutt for å gjøre et forsøk på å redde henne. De prøvde, men etter en time ringte de å sa at det var ikke sjangs - og anbefalte at jeg lot henne slippe, og da gjorde jeg selvfølgelig det.

Stakkars, stakkars Luna'en min. Det er trist, men hun hadde det vondt, og det var det eneste riktige. Nå håper jeg at jeg klarer å gi de fire kattungene et godt liv, selv om det ikke blir det samme uten kattemoren. Det blir nok mye arbeid og slit, men det skal gå - det må gå.


Hvil i fred, verdens vakreste pus ♥

---

Q: noen som har god peilig på kattunger, og som har tips til hvordan jeg kan gjøre det best mulig for de?

Heisann!

Nå har vi besøk av søskenbarnet mitt, Michelle Ingeborg, som er to måneder eldre enn Celinusen min. De storkoser seg sammen, har blitt skikkelig gode venner nå. Regner med at det blir fullt kaos resten av dagen, er vel ikke bare-bare å ta seg av to toåringer. Heldigvis er Michelle ca tusen ganger roligere enn Celine, så det blir kanskje ikke noe særlig større utfordring likevell. Merkelig det der, det er sååå stor forskjell på de to trollene. Celine er turbotrollet mitt og Michelle er kosetrollet mitt - de har to helt utrolig ulike personligheter, men de leker iallefall kjempegodt sammen.

Tenkte jeg skulle vise dere noen nye bilder av kattepusene nå, idag er de jo en uke gamle - og har vokst kjempemasse alle sammen. Det har ikke vært noe som helst problemer, og Luna tar seg kjempegodt av ungene sine.


Dette er den eneste jenta i flokken, en liten tricolor (sort skilpadde?) jente. Hun skal vi kanskje beholde selv, og Kenneth har gitt henne navnet "Trinity", fra matrix selvfølgelig.


Dette er en rødtabby liten guttefant, den største ungen i kullet - selv om det ikke viser så godt på bildet.


Enda en rødtabby gutt, som er veldig lik den på bildet over - bare litt mindre i størrelse.


Nok en rødtabby gutt, den lyseste av guttene. Denne skal søsteren min få, og han har (midlertidig iallefall) fått navnet Neo. Dette er den eneste som såvidt har begynt å åpne øyene nå, spennende.


Hele flokken og en stolt kattemor.

De er kjempefine alle sammen, og jeg gleder meg til å se utviklingen deres videre. Gruer meg nesten litt til at de skal gies bort, men vi kan ikke ha seks katter i hus heller. Heldigvis er det forsatt 11 uker til de skal gies bort.

Nå skal jeg skifte bleie på begge småtrollene, så skal vi ta oss en tur ut i fineværet. Senere idag skal vi mest sannsynlig grille, kanskje vi kan ta med oss éngangsgriller på lekeplassen og kose oss der.

---

Q: hva er deres planer for dagen?

Herlighet, fire helt nydelige pusekatter ble det. Regner med hun er ferdig nå, det er iallefall en stund siden den siste kom. De kom alle med rundt en time mellom hver; 20.00, 20.59, 21.42 og 22.42. Luna har vært kjempeflink hele veien, og jeg har kost, klappet, vasket og hjulpet til helt siden fødselen startet.

På første kattungen begynte hun å vaske litt selv, men jeg tok over og passet på at fjeset var vasket skikkelig slik at den ikke ble kvelt, og jeg "gnagde" også navlestrengen siden hun ikke gjorde det selv. På de tre neste gjorde Luna nesten ingenting, så jeg måtte både vaske de skikkelig og klippe navlestrengen - men hun har vært kjempeflink, og passer godt på de små trollene sine. Alle fire virker sunne og raske, og fant frem maten nesten med én gang. Håper på at alle klarer seg like fint videre. Nesten litt trist at dette blir det eneste kullet hennes, for det er jo så koslig - men, så må man jo få skaffet godt hjem til alle også.

Celine har bare fått sett den første som kom ut, og hun stod der først å bare gapte. Skjønte nok ikke helt hvor i all verden det dyret plutselig kom fra, men det gikk ikke lange tiden før hun sa "ååååh, litt søt! Ej holde den?" før hun strakk frem hendene og ville holde. Det tok jeg ikke sjangsen på, men hun fikk klappe litt på den, og var fornøyd med det. Hun blir nok overasket imorgen når det har kommet tre til, vil jeg tro. Gleder meg til å se reaksjonen hennes! Kesha har også fått hilst såvidt på de, og det gikk kjempebra. Hun bare snuste og slikka, dytta litt borti med nesten og slikket videre. Tydelig at hun skjønte at de var nyfødte, for hun var veeeldig forsiktig av seg. Kattemoren reagerte ikke litt på at Kesha kom bort engang, så hun er veldig trygg heldigvis.

Nå gleder jeg meg til å se utviklingen til kattebebisene de 12 neste ukene. Jeg tror foresten det er tre gutter og en jente, men det er ikke sikkert.

---

Q: har dere hatt kattunger noen gang?
(Noen i området som har lyst på katt rundt midten av August?)

Denne lille skapningen ble født for bare minutter siden, nøyaktig klokka 20.00. Sitter forsatt spent sammen med Luna og den lille bebisen, og lurer på om det kommer flere eller om det bare blir denne ene. Hvis det bare er denne ene, så har h*n iallefall tatt veldig stor plass i magen.

Hva tror dere, blir det mange?