Heisann!
Det gikk heldigvis veldig bra på sykehuset idag, om man ser bort ifra at verdens mest morgengretne kjerring tok imot oss iallfall. Herlighet, det er faktisk ikke rart at Ålesund sykehus har dårlig rykte. Det er så utrolig mange flinke leger og superhyggelige sykepleiere der, men så er det også enkelte som aldri burde jobbet på et sykehus i det hele tatt. Vi møtte, for én gang skyld, opp i god tid. Men så parkerte vi på feil ende av sykehuset, for avdelingen vi skulle på har flyttet siden sist vi var der, så vi brukte noen minutter på å komme til rett plass. Likevel var vi der noen minutter før vi skulle inn, og etter vi hadde vært i "luka" og sagt at vi hadde kommet så måtte Celine plutselig på do. Så da gikk jeg selvfølgelig på do med henne, og rett etterpå banket det på døra. Så kom vi ut, og verdens sureste dame tok imot og kjeftet fordi vi ødelagte "tidsskjemaet deres". Prøvde å forklare at vi hadde allerede vært her noen minutter vi, men at jenta måtte selvfølgelig få lov til å gå på do, men neida - hun forsatte å klage og kjefte på meg. Celine skulle måles og veies, så hun måtte ta av seg skoa. Og det gikk tydeligvis ikke fort nok det heller, Celine hadde ikke rukket å bøye seg ned engang før hun sa "kan du ikke hjelpe henne så vi kommer igang her??". Celine stakkars stod bare å gapte, for hun trodde hun hadde gjort noe galt, og jeg forklarte fint at jenta er snart fire år og klarer fint å ta av seg skoene selv. Det går ikke fortere om jeg gjør det. Men vi fikk henne iallfall på vekten, selv om damen var i overkant hardhent og utrolig overlegen mot Celine (en dame som jobber på barneavdeling bør vel ha litt barnetekke?). Etter vi var ferdig med å ta mål og vekt av henne, så skulle hun vise oss veien inn til legen. Da turte jeg ikke ta på Celine skoene igjen, for jeg orket ikke at hun skulle frese etter oss igjen.
Jeg var livredd for at legen skulle være like frekk og motbydelig som denne dama, for da hadde nok legetimen blitt helt forferdelig. Aldri i verden om Celine ville ha samarbeidet noe da. I det vi kom inn på legekontoret så sa den "hyggelige damen" at hun skulle gå å hente faren, og da sa Celine "faren min e pappan min det". Hun bare freste tilbake og sa "ja, det bruker som oftest å være det!!". Celine bare ga meg et spørrende blikk og lurte på hva i all verden hun hadde gjort.
Hun hadde forsatt på akkurat samme måte når hun hentet Kenneth også, men etter at han freste likens tilbake så hadde hun blitt stille...
Jaja, til tross for en lite hyggelig dame som tok imot oss, så gikk legetimen som sagt veldig bra. Legen var veldig fornøyd med veksten på Celine. Hun vokser selvfølgelig sakte og er en liten frøken, som man fort ser, men det går iallfall fremover og hun følger sin egen kurve godt. Så nå "saken hennes" faktisk avsluttet på sykehuset, og hun skal ikke gå til flere kontroller der. Veksthormon sprøyter vil hun mest sannsynlig slippe, med mindre veksten plutselig stopper opp. Hun skal følges opp via helsestasjonen forsatt da, og om veksten avtar så må vi selvfølgelig inn igjen. Men vi håper og tror at hun slipper det, og han mente også at hun kom til å bli rundt 155 centimeter om hun forsetter å vokse slik hun skal - og det er jo ikke så alt for ille det. Kanskje ikke så veldig mye å skryte av, men det er ikke alt for lite heller. Så den delen er vi igrunn strålende fornøyd med :-)
Så over til noe litt eklere. Eller, noe jeg synes er veldig ekkelt iallfall. Celine har de siste månedene vært plaget med hodepine. En veldig merkelig hodepine, som bare kommer etter at hun har sovnet om kvelden - og som tydeligvis gjør så vondt at hun ikke vet hvor hun skal gjøre av seg, og noen ganger kaster opp på grunn av smertene. Først mistenkte vi synet, men det stemmer ikke helt. Så mistenkte vi at det kanskje var migrene, men har ikke kommet oss til fastlegen for å få det sjekket enda (tar jo en evighet å få time her i kommunen!). Men vi nevnte iallfall dette for barnelegen idag, og han syntes det hørtes veldig rart ut. Synet trodde han ikke det kunne være, for han var enig med oss - det stemte ikke helt med at det kunne være på grunn av synet. Han var også inne på migrene, men tvilte veldig på det også, for han syntes det hørtes veldig rart ut med tanke på når anfallene brukte å komme. Etter hun hadde sovnet, liksom. Så han mistenkte at det kanskje kunne være trykk på hjernen som gjør det. Ikke vet jeg helt hva det dreier seg om, men det høres iallfall veldig skummelt ut. Han syntes iallfall at det var best at vi ble henvist videre, og om noen uker skal Celine inn for å ta MR av hodet. Da må hun i full narkose, og jeg gruer meg noe helt forferdelig. Det går nok helt sikkert veldig bra, men jeg synes likevel at den narkosen virker utrolig ekkel - og jeg kjenner at det verker i mammahjertet mitt allerede. Men det er viktig at vi finner ut hva som plager henne, for disse anfallene er ikke gode altså. Jeg håper de finner ut hva det kommer av iallfall, slik at de kanskje kan finne noe som hjelper mot det.
Senere idag har vi bare vært hjemme, bortsett fra en bitteliten svipptur innom moa på vei hjem fra sykehuset. Rakk også å hente førerbeviset mitt, som jeg egentlig skulle ha hentet for noen uker siden. Og fy, for ett FÆLT bilde det var av meg. Både Kenneth og jeg holdt på å le oss ihjel når vi så det, og kommentaren hans var så stygg at jeg ikke kan skrive den her en gang. Fysj! Ellers har vi jentene bare slappet av og kost oss her hjemme mens Kenneth har vært på jobb. Nå er han heldigvis ferdig om noen få timer, og da er det endelig helg igjen. Gleder meg! ♥



Apekattene mine venter tålmodig på middag ♥
Hvordan har deres dag vært?
Noen som har erfaring med narkose på barn, forresten?