S I L J E - ung tobarnsmor

Vi måtte en tur på moa igår for å kjøpe bursdagsgave til søskenbarnet mitt som vi skulle i selskap til idag, og da fant Celine en "tryllestav" på lekebutikken som hun hadde sååå lyst på - og siden hun har vært så snill denne uka, så sa jeg at hun kunne få den i premie. 

Stolt som en hane gikk hun rundt og trykte på staven om og om igjen. Kenneth fortalte at hun måtte være forsiktig, for plutselig kunne noen forsvinne - for det var nemlig en ekte tryllestav. Da ble det selvfølgelig bare enda mer spennende, og hun gikk rundt å pekte på folk med den mens hun trykte på knappen, og man så hun var like forventningsfull hver gang. TENK om noen forsvant? 

Plutselig finner Kenneth ut at han skal gjemme seg neste gang hun trykker. Celine går fremst av oss tre inne på Coop Obs, og hun peker på en tilfeldig mann og trykker på knappen. Kenneth, som står bak henne, hopper bak nærmeste reol og gjemmer seg der. Så sier jeg "Celine? Hvor ble pappa av?". Først ble hun bare skikkelig gira og stolt, for endelig fikk hun til å trylle. Etter noen sekunder begynte hun desperat å trykke flere ganger på knappen igjen for å se om han kom tilbake, men når det hadde gått en liten stund og han forsatt var borte ble hun helt fortvilt. Furteleppa kom frem, og før vi rakk å reagere å hyyyylte hun av full hals og krokodilletårene sprutet i alle retninger. Stakkars lille, som trodde hun hadde tryllet bort pappaen sin og at han ikke kom tilbake. Kenneth hoppet selvfølgelig frem igjen med én gang han hørte at hun begynte å gråte, og hun fløy rett i armene på han mens hun forsatt gråt og gråt. Etter dette har hun ikke turt å trykke på tryllestaven igjen, i frykt for at noe annet skal forsvinne ♥

Idag har vi vært i Tomrefjorden i bursdagsselskap til søskenbarnet mitt som fyllte 7 år. Skikkelig Halloween-selskap. Gaven vi hadde med til han fallt heldigvis skikkelig i smak den også. Vi brukte ganske lang tid på lekebutikken igår, for vi ble ikke enige om hva vi skulle kjøpe. Jeg er ikke helt oppdatert på hva gutter i den alderen liker, men fallt tilslutt på en sånn pakke med "Geomax-magneter" eller hva det heter. Når Jonathan åpnet pakken sin hørte jeg "åh, AKKURAT slik i ønska me!", så det var godt å høre! Det var visst det han hadde prøvd å forklare moren at han ønsket seg også, men han hadde ikke visst hva det het, og hun skjønte ikke hva han mente med "magneter". Så vi traff heldigvis godt der, og da blir det litt lettere å kjøpe julegave til han i år også :)

Nå er selvfølgelig begge jentene i seng. De var kjempetrøtte når vi kom hjem igjen begge to, så da var det rett i seng. Og nå er det litt avslapping og kjærestekos før vi trykker hodet ned i puta vi også. Jeg var oppe grytidlig med Celine idag (skjer med at hun har begynt å våkne klokken SEKS? Gjesp), så jeg holder nok ikke ut lenge i kveld.

Hvordan har deres dag vært?

Heisann! 

Verdens dårligste blogger er tilbake igjen. Det er ikke det at jeg er lei av bloggen eller noe, jeg har bare blitt aaalt for dårlig på å bruke kameraet - og uten bilder er det også veldig kjedelig å blogge, synes jeg. Før tok jeg massevis av bilder hver eneste dag, men nå i det siste glemmer jeg helt av kameraet. Så der MÅ jeg skjerpe meg! Ikke bare på grunn av bloggen, men også fordi jeg synes det er utrolig viktig med masse bilder fra hverdagen vår som vi kan se tilbake på senere. Så fra og med i morgen er det full skjerping igjen, kameraet skal være med (nesten iallfall) overalt.

Helgen våres gikk iallfall kjempefort. På fredagen var jeg på kjøretime og så var jeg en tur på frisørsalongen der bestevenninna mi jobber, for å snakke med en kollega av henne som trengte hårmodell. Veldig skummelt, synes jeg, men jeg tok en råsjans og sa ja likevel. Så om noen uker får jeg kort og lyst(!) hår. Har kalde føtter allerede, for jeg har aaaldri hatt skikkelig kort hår før, men det vokser jo uansett ut igjen. Blir spennende å prøve noe nytt også, og blir det katastrofe så finnes det alltids løsninger som extensions uansett. 

Lørdagen har jeg allerede fortalt om, og søndagen ble ikke som vi hadde planlagt. Lykke slo seg nemlig helt vrang den natta, og da fikk jeg faktisk oppleve min første "ufrivillige" våkennatt. Skal vel ikke klage på det egentlig, jeg har vært mamma i 3,5 år og tobarnsmor i 5 mnd - og NÅ hadde jeg min første våkennatt. Det resulterte iallfall i at jeg ikke fikk sove skikkelig før Kenneth stod opp og tok ungene, så da var jeg så trøtt og sliten av hundetreffet vi egentlig skulle på ble uaktuelt. Veldig synd, for vi hadde gledet oss til det, men det kommer nok flere sjanser. 

Vi fikk en fin søndag likevel, vi. Kenneth og bestevenninna mi lurte meg skikkelig når jeg endelig kom meg ut av senga. Da fikk jeg beskjed om at jeg måtte slenge på meg noen filler, for vi skulle til søndagsbutikken å kjøpe middag. Vel, kommunen vi bor i er liten og "alle kjenner alle", så hvordan jeg ser ut spiller egentlig liten rolle når man bare skal ut en liten tur her - så jeg dro på meg en fæl joggebukse, stor hettegenser, hadde ingen sminke og håret i en stor flokete ball. Stusset litt når vi plutselig kjørte forbi søndagsbutikken, og trodde jeg skulle bli gal når jeg fant ut at vi ikke skulle på søndagsbutikken likevel - men på Egon for å spise der. Lite hyggelig å komme på Egon på en søndag kledd som en uteligger. Ikke at jeg kler meg så forferdelig fint til vanlig, men det finnes liksom grenser. Tusen takk, Heidi og Kenneth! 

I natt var Kenneth hjemme fra jobb siden han har pådratt seg halvbetennelse og plutselig ble heldig elendig igår kveld, så vi fikk plutselig en ekstra dag sammen idag. Da tok vi oss en liten snartur til moa IGJEN, først og fremst for å hente medisiner på apoteket til han. Kenneth har virkelig slått på stortromma i det siste, skulle nesten trodd at han har dårlig samvittighet for noe (neida, pus ♥). Jeg har fått masse nytt og fint med han. Blant annet en ny bukse, et nytt "tacofat", nye undertøy-sett, ny parfyme og nye sko. Masse ting jeg har ønsket meg lenge, og nå har han vært så snill å kjøpt det til meg. Snille kjæresten min ♥

Ellers må jeg bare legge til at Celine virkelig er den særeste og rareste jeg vet om i hele verden. Herlighet for en søt liten skrue. Hun finner på så mye sprøtt og rart hele tiden, og det er ikke sjelden vi sliter med å holde tilbake latteren. Idag for eksempel, så sneik hun seg opp før vi hadde våknet. Da hadde hun vært på kjøkkenet å lekt seg i noen minutter før vi merket at hun var våken, og når jeg kommer på kjøkkenet er det en stor dam på gulvet. Tenkte først at hun hadde lekt med vann, for det har hun blitt så glad i i det siste, men spurte hva som hadde skjedd. Hun hadde tisset på golvet, sa hun. Spurte hvorfor i all verden hun hadde gjort det, hun vet jo godt hvor hun skal gå på do - og hun har aldri hatt uhell før. Da fikk jeg så fint til svar... "ej skulle berre vise til ho Luna kordan man tissa SKIKKELIG masse, mamma!", som om det var den mest naturlige ting å gjøre liksom. Visste ikke om jeg skulle le eller grine, hvor i all verden får hun alt ifra? Hun lovet iallfall å aldri gjøre det igjen. Hun har virkelig noen rare påfunn, "av og til". 

Når hun ble hentet i barnehagen idag fikk vi vite at hun hadde RØMT fra barnehagen tidligere på dagen. Hun hadde på en eller annen måte kommet seg ut av inngjerdingen de har rundt barnehageområdet, og gått ned i fjæra! Heldigvis oppdaget de det veldig raskt, så ingen skade skjedd. Men likevel, utrolig skummelt! Ikke lærte hun etter den første gangen heller, for de tok henne på fersken igjen en liten stund etterpå da hun prøvde på det ramme igjen. Rampen! Celine er en oppfinnsom frøken man må følge med hele tiden, uten tvil.

Celine og Luna koser litt før sengetid ♥Nye sko og ny parfyme :D ICU-wedges fra DNA. Skulle egentlig ha de i grå-brun eller noe, men ingen av butikkene hadde igjen i min størrelse - så da ble det svart isteden. Fine de også da :) Parfymen er "Lady million" paco rabanne, den er helt nydelig.Celine har blitt så glad i bokstaver i det siste, så vi tenkte at det var på tide å begynne å småtrene litt på bokstaver. Da passer det fint med fargerike bokstaver på kjøleskapet, og hun ble kjempefornøyd selv. Superkokken min står å lager god middag til oss før han dro på jobb idag. Kyllingfiléter innsnurret i bacon. Nam! Så stolt og fornøyd over det nye forkleet sitt. 

Flere som har litt rampete barn? 

Her er sminkedukka vår etter å ha prøvd seg frem med mammas sminke på badet. Ikke så ille egentlig, men tror hun har misforstått poenget med maskara. Hun hadde også klæsjet på en del foundation, men det ligger igjen på puta etter at hun sov ettermiddagsluren sin. I tillegg er hendene hennes full i neglelakk, og både ulltrøya og buksa er full i neglelakkflekker. Fantejenta ♥ Hun synes iallfall at hun var veldig vakker selv.

Heldigvis er hun så søt at det er vanskelig å gjøre noe annet enn å bare le, men må innrømme at det kokte LITT når jeg drev å vasket badet etter at hun hadde lagt seg. Hun hadde tømt ut masse foundation og hele biosilken min. Golvet var fullt, doen var full og ja... Ikke akkurat det letteste å få bort. Golvet er forsatt helt klissete etter biosilken. 

Nå er Kenneth på tur sammen med jentene. De skulle på søndagsbutikken å kjøpe inn laks til middag. Gleder meg! Jeg er klar for å dra en liten tur på jobb nå, må bare benytte sjansen nå mens Kenneth har mulighet til å være hjemme med begge barna. 

Hva er deres planer for dagen?

Fantastisk!
Siste bildet er forresten ETTER at jeg hadde vasket - og når første bildet ble tatt hadde jeg allerede begynt å vaske litt. Rampejenta! 

Celine elsker å ta bilder, og driver å tjuvlåner mobilen min hele tiden. Omtrent hver gang jeg sjekker bildemappen så er den full av bilder som hun har tatt. Bilder av føttene hennes (tror hun har en ting for føtter, for hun tar av seg sokkene for å ta bilder av sine egne. Haha), av foreldrene som sover, av Lykke og så videre. Selvportrett er også populært. Lurer på om jeg kanskje skal gi henne mitt gamle kamera, så kan hun ta bilder med det isteden. Minifotografen vår <3

Heisann!

Det har vært en rolig og deilig dag her hos oss. Celine sov lengre enn hun har gjort på lenge, og klokken var faktisk over halv ti når hun spurte om å få stå opp. Ikke verst! Typisk min flaks, når det er Kenneth sin tur å stå opp med henne - så sover hun leeenge. Jeg kan likevel ikke klage, for jeg fikk sove i flere timer etter at de hadde stått opp også. Formen var ikke helt bra, så jeg benyttet sjansen til å ligge ekstra lenge siden vi uansett ikke hadde noen spesielle planer for dagen. 

Det er med andre ord lite som har skjedd her idag, bortsett fra at vi har vært noen timer hjemme hos foreldrene mine og grillet sammen med de. Årets første grillmat, og det hadde nok vært kjempedeilig hvis jeg hadde fått i meg noe. Har følt meg helt rar i hele dag, og selv om jeg ikke har spist noe særlig så føler jeg meg helt forspist - så jeg klarte nesten ikke tvinge i meg noe som helst. Ikke likt meg! 

Over til overskriften. Når Celine skulle sove ettermiddagsluren sin idag ville hun helst sove i min seng, og jeg sa det var greit hvis hun var flink å la seg til med én gang. Jada, det skulle hun selvfølgelig - og det ble helt stille. Jeg satt inne på stua i rundt en halvtime før jeg gikk for å sjekke om hun sov godt, og kom til dette:

Første tanke var "aww, flinke godjenta" og trodde hun hadde lagt seg til å sove som en engel uten noe påfunn først. Så stusset jeg litt over den sterke lukten inne på soverommet, så jeg løftet litt på dynen hennes og møter dette:

Trenger jeg si mer? Armene, beina og magen hennes var full i knallrosa neglelakk - og jeg har et dynetrekk, et putetrekk og et laken mindre. At jeg aldri lærer. Det er ALDRI et godt tegn dersom det blir heeeelt stille hos en treåring.

Det verste er at hun følte seg forferdelig vakker selv, og det var ikke så populært når det måtte fjernes. Hun hadde jo pyntet seg!

Hvordan har deres dag vært?

Heisann! 

Treårskontrollen idag gikk kjempefint. Celine impoerte helsesøsteren som bare det, både med språk og motorikk. Hun prater som en prest, ifølge helsesøsteren. Jeg vet ikke om det er en positiv ting? he he... Celine veier nå 10,2 kg (med klær på, men klærne veier vel ikke all verdens) og er 87 cm lang. Ikke store jenta, men hun vokser som bare det og følger sin egen kurve helt perfekt - og det er jo det som betyr noe :)

Celine vekte meg grytidlig idag og har holdt det gående hele dagen, så når Kenneth endelig kom hjem fra jobb klarte jeg ikke annet enn å krype rett inn i senga og gro fast der en liten stund mens han lekte husmor og tok seg av både barn og dyr. Jeg er glad det ikke er så lenge igjen av svangerskapet nå, for å være høygravid og sliten i tillegg til å være småbarnsmor er jaggu ikke lett. Hadde det vært for et år siden så hadde det nok gått som en drøm, for da var den lille frøkna litt lettere å ha med å gjøre. Nå derimot, skal alle grenser testes, og det er ikke noe særlig når man er sliten og lei fra før. Jeg er egentlig enda mer bestemt enn henne og har normalt veldig god tålmodighet når det kommer til grensetestingen hennes - men jeg merker at det er fristende å gi etter av og til nå. Dette skjønte helsesøsteren veldig godt, og hun sa at hun kunne se at Celine virkelig er en bestemt frøken som vet akkurat hva hun vil. Heldigvis er det normalt i denne alderen, og sålenge vi ikke gir etter vil det nok gå over veldig snart. 

Etter at vi hadde vært på helsestasjonen idag gikk vi for å kjøpe oss litt mat mens vi ventet på at Kenneth skulle komme å plukke oss opp. Plutselig går vi forbi en mann som stirrer veldig på magen min, og det legger selvfølgelig Celine merke til også. Hun ser strengt på mannen, peker på han og sier "mamman min e'kje tjukk! Det e berre en baby inni der skjønna du!!". Jeg er egentlig vandt med det meste fra den lille munnen og det er lite som sjokkerer meg for tiden, men akkurat der og da hadde jeg fryktelig lyst å finne meg et hull og gjemme meg i. Mannen ble tydeligvis ganske satt ut og flau han også, for han sa ingenting tilbake og fikk plutselig ganske stor fart på beina sine. Ha ha, stakkars! 

Nå er Celinusen lagt og jeg ligger i senga å koser meg med påskesnop. Det har jeg overhodet ikke godt av, men jeg trøster meg med at jeg iallfall har en unnskyldning for å være tjukk i et par uker til - forhåpentligvis. Om noen uker må jeg vel starte hardtrening (he he, høy i hatten. Kommer nok aldri til å skje) slik at jeg kan vise meg i bikini iløpet av sommeren. Begge mine graviditeter har vært utrolig dårlig planlagt med tanke på kosthold og sånt. Å være gravid i både julen og påsken er ikke smart, man blir jo fristet av så mye godteri at det er helt umulig å motstå. Når jeg gikk gravid med Celine gikk jeg opp 20 kg(!), og med tanke på at hun bare var 1,8 kg når hun kom ut så sier det seg selv at det ikke bare var graviditeten som gjorde det. Ops! Heldigvis var det ikke noe supervanskelig å gå ned igjen, for å være ærlig gjorde jeg vel ingenting for å komme i form igjen, så jeg var nok heldig der. 

Imorgen skal jeg på sykehuset igjen på ultralyd. Gleder meg til det, blir spennende å se om hun har vokst mye siden sist. Det har hun nok. Jeg tror faktisk at hun kommer til å være over 3 kg ved fødselen. Isåfall vil hun være ganske stor iforhold til meg og mine søsken, men noen kjempe blir hun nok ikke likevel. Siden ultralyden er allerede klokken 10 imorgen må jeg grytidlig opp om jeg skal rekke frem i tide, så det blir nok ikke lenge før jeg må finne senga jeg også. Må bare vente på at Kenneth kommer hjem først. Han er nemlig på dyrelegen med Kesha igjen for å diskutere hvilken behandling vi skal bruke mot allergien hennes, og jeg er fryktelig spent på hva de kommer frem til. Krysser fingrene for at veterinæren er fornøyd med fremgangen hennes, for vi har jobbet en del hjemme med det i det siste. Lest råd og tips på nettet og så videre, for å gjøre allergien best mulig. I tillegg er jeg litt spent på hva det hele kommer til å koste. Det er selvfølgelig ikke det viktigste, det er jo viktigst at hunden har det bra, men i og med at vi ikke driter penger er jeg litt nervøs på prisen likevel. Bestevofsen vår ♥

Fantekråka og jeg ♥


Hvordan har deres dag vært?

Foto // Eva Rose Furmyr

Her er en liten liste over alle tingene Celine kan klare når hun blir storesøster (...ifølge henne selv)

- Da blir hun høy og kan åpne alle dører selv.
- Da klarer hun å hoppe helt opp til taket.
- Da får hun store pupper og kan bruke bh.
- Da kan hun kjøre bilen til mormor helt alene.
- Da er hun stor jente og bruker ikke bleie lenger (... den er vel kanskje mulig)
- Da skal hun ikke se barne-TV lenger, bare voksen-TV som dagsrevyen, fotballkamper og skytefilmer.
- Da kan hun trille turer helt alene med lillesøster i vogna.
- Da klarer hun å skifte bleie på lillesøster helt alene.

Heisann!

Stakkars lille Celinusen vår er forsatt syk, men dere må ikke tro at det ikke er full rulle her hele dagen likevel. Hun har ikke tid til å sitte stille, uansett hvor mye feber hun har. Bortsett fra at hun er glovarm, hoster og ikke spiser noe særlig - er det ingenting som tyder på at jenta er syk. Hun stod opp grytidlig og sørget for at både Kenneth og jeg ble ganske søvnløse, akkurat som vanlig. Den jenta altså. Dessuten har hun kronisk munndiare, munnen går seriøst i ett hele dagen uten pauser i det hele tatt. Ehehehe, slekter på mamsen kanskje? "No skal ej ver stille mamma, ej låva", og så går det maks to sekunder før hun babler videre igjen. Vi driver å øver på å vente på tur, og ikke prate når andre prater, men hun ser ikke til å ta det helt enda.

Nå ligger hun i senga vår å sover som en stein. Jeg synes det er så skummelt når hun har feber, er livredd for at hun skal få feberkramper - uten at jeg egentlig vet hvorfor jeg bekymrer meg for akkurat det. Hun har aldri hatt det før, men likevel er jeg like redd for det hver gang feberen kommer. Hun blir så vaaarm, og insisterer på at hun skal ha på seg både pysj og dyne selv om hun allerede er så varm at det renner av henne. Huff...

Var nettopp inne på rommet for å sjekke at alt var bra, og fant henne sånn:

Aww, sover søtt sammen med chihuahua'en "Kongo" (ikke spør, hun har døpt den selv) - og legg merke til hva hun holder i hånden.

Lykke ♥

For et par timer siden skulle jeg måle feberen på henne før jeg la henne for natta. Alle vet jo at å måle feberen (med sånn "rumpetermometer") er alle barns verste mareritt, og det er ikke noe annerledes her i huset heller. Celine ble selvfølgelig helt rabiat med en gang hun så at jeg lette den frem fra skuffen, og begynte med én gang å fortelle hvor dum jeg er når jeg skal måle feberen på henne. Hyler og blir helt umulig mens hun kjefter og smeller på meg, og ingenting jeg sier hjelper.

Så plutselig utbryter hun "KAN IKKJE DU HELLER SKYTE MEJ I HAUDE DA?". Jeg bare gaper tilbake og sier bare "ehh... hæææ?", for jeg skjønte selvfølgelig ingenting. Skyte henne? :O Men så forsetter hun med "ja, sann i panna veitdu. Så trykke du på en knapp å ser om ej he masse feber". Hahaha, stemmer det, vi har jo en sånn febermåler som man bare peker på tinningen med, og som kanskje ligner litt på en pistol. Da skjønte jeg plutselig hva hun mente likevel.

Hvordan har deres dag vært?

Celine trives kjempegodt i den nye senga si, og selv om den egentlig ikke er noe større enn den gamle senga (bare 10 cm breiere, men den er kortere enn sprinkelsenga) - mener hun selv at den er kjempesvær. Hun føler nok selv at hun vokste 20 cm med en gang hun fikk seg "stor jente-seng".

I går før jeg la meg listet jeg meg inn på rommet hennes og la meg i senga sammen med henne for å kose og stryke litt på henne før jeg la meg selv. Da våknet hun, og jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte bare gå ut, for jeg var ikke stor nok til å ligge i hennes seng -  "Nei, mamma... Du kan no ikkje ligge her, du e'kje sann stor jente som ej e veitdu".

Hehe, lille jenta som tror hun er sååå stor med sine 85 cm og 10 kg. Jeg husker når jeg selv var på den alderen, kanskje litt større, så brukte jeg å stå på golvet å se opp i taket mens jeg tenkte "Jøss, nå er det faktisk ikke langt igjen før jeg når igjen taket i høyde". Kanskje det er slik Celine også tenker? Hun forteller meg stadig vekk at nå er hun høyere som meg, og det virker nesten som hun tror det selv også. Vel vel, hun vokser vel fra meg tids nok uansett, jeg er ikke så forferdelig høy selv med mine 157 centimeter.

Idag fikk jeg heldigvis ligge litt i "store senga" likevel, selv om jeg egentlig er alt for liten for det.

Flere som har veeldig store barn?

Heisann!

Nå ligger jeg i sofaen å slapper av, etter å ha brukt en evighet på å legge Celine idag. Hun ville ikke legge seg idag, for hun synes det var så urettferdig at hun ikke fikk være med Kenneth på "julebord". Nå er hun iallfall i seng og har endelig sovnet. Litt kjedelig her når Kenneth er borte og Celine sover, synes jeg, men jeg overlever vel kvelden likevel. Får håpe det skjer noe spennende på tv'en i løpet av kvelden.

Rampe-Celine slo til igjen tidligere ikveld. At jeg aldri lærer; aldri la den ungen være uten tilsyn et eneste minutt. Hun får ikke lov å være på kjøkkenet, for der har vi alt for mye spisende - og hun klarer ikke holde fingrene unna. Det hjelper ikke hvor godt vi gjemmer ting eller hvor høyt vi setter det, hun klarer å finne det frem uansett.

Jeg: "Celine, mamma skal bare ut med bosset... Ikke finn på noe tull nå da"
Celine: "Neeeidaaa, mammaaa..."

Når jeg kommer inn igjen, ser jeg at hun har hentet en lekekasse til å stå på for å nå opp til dørhåndtaket på kjøkkenet. Hun er forsatt noen få centimeter for lav til å åpne dørene her i huset uten å stå på noe. Jeg skjønner selvfølgelig med én gang at NÅ mangler det et eller annet spisende på kjøkkenet, og når jeg kommer inn finner jeg henne slik:

Celine: "Hei mamma :D Ej fant nugatti'en ej!"

Åååh, jeg viste ikke at vi hadde nugatti i huset engang, men det viste tydeligvis Celine.

Flere som har rampeunger i hus?

Godjenta i sommer ♥

Celine kom hjem fra oldemoren og oldefaren:
Celine: Åååh, ej eeelska røyke...
Jeg skjønte ikke hva hun snakket om, men viste seg at hun hadde fått smake reker, og at hun elsket det... he he...

Mamma: Åh, du e så rar...
Celine: En litt snill raring?

Meg: Ka du ønska dej til jul da?
Celine: Truse, sokka ooog kamera!

Meg: Åh, ej e så glad i dej vennen. Sant du e berre mamma si jente?
Celine: Ej e alle si jente. Du må dele, men ej e mest di da...

Åh, hun sier så mye rart hele tiden, men jeg glemmer det alltid når jeg skal skrive alt ned. Få begynne å skrive notater etterhvert som hun sier noe, og komme med ukentlige gullkorn eller noe sånt.