S I L J E - ung tobarnsmor

Heisann! 

Det gikk kjempefint på helsestasjonen idag. Over all forventning, faktisk, selv om jeg hadde gode forventninger også. Men i det siste har jeg vært litt usikker på om Lykke egentlig får nok mat. Hun får forsatt bare to helt faste måltider om dagen, og det er grøt når hun står opp og gråt før hun legger seg. I tillegg til litt frukt på dagtid og litt middagsmat, men det er ikkes å mye av det enda. Og så ammes hun selvfølgelig, men jeg har følt at hun drikker så lite nå. Er bare noen få minutter, og så er hun fornøyd. Så jeg har vært redd for at jeg kanskje var på vei til å miste melken, eller noe. Heldigvis har hun virket fornøyd da, så det har ikke bekymret meg så veldig sånn sett, men jeg har iallfall tenkt litt på det.

Men jeg ble iallfall ganske fort overbevist om at hun får i seg nok likevel. Hun har nemlig lagt på seg over EN KILO siden sist vi var der. Altså over en kilo på en måned. Fikk sjokk når jeg så det, og helsesøsteren bare lo. Lille bolla vår. Sist var hun 68 centimeter og 7910, og nå var hun 9010. Hun er faktisk under gjennomsnittet i forhold til alderen (noe jeg synes er rart, for jeg synes hun er så diger) - men hun er i god stand, som helsesøsteren så fint sa det. Litt kort og bittelitt tjukk. 

Hun var også veldig overrasket over hvor aktiv hun har blitt og hvor flink hun har blitt motorisk. Jeg har alltid trodd at Lykke er litt sen i utviklingen, men det var hun vist ikke. Tvert imot, sa hun. Hun kunne alt de forventet at barn på denne alderen kunne og mye mer, så det var jo bra. Da er det bare mamsen som innbiller seg at alle andre babyer kan så mye mer enn henne, hehe... 

Nå sover begge jentene, og jeg skal til å kose meg med litt serier. Min siste alenekveld før det er helg, så nå skal jeg bare nyte stillheten her. Litt deilig å være alene også, iallfall når man er litt sliten. Dessuten må jeg lade opp til imorgen, for da skal jeg først på jobb i 7,5 time - og så skal jeg ut å feire 17,18,19,20 og 21års dagen min sammen med noen venninner. Jeg har ikke feiret bursdagen min på mange år, så nå skulle vi visst ta alle sammen på en gang. Det kan bli spennende! 

Fiiineste jentene mine ♥ Ikke så veldig like, men biiiiittelitt likhet er det vel? Jeg kan se litt iallfall :-) Har sett igjennom masse gamle bilder idag, og herlighet, så mange fine bilder jeg har fra da Celine var baby. Jeg har nesten glemt hvor søt hun var! 

Hvordan har deres dag vært?

Lykke Elise sov i egen seng i natt. Hele natten, for aller første gang. Hun våknet ikke før i sekstiden for å få seg litt mat før hun sov videre igjen. De fleste ville kanskje jublet og sovet bedre enn på lenge, men nei... Jeg lå våken HELE natta og bare håpet at hun snart skulle våkne. Det eneste jeg fikk av søvn var den lille timen fra seks til syv, etter at jeg tok henne over i min seng for å gi henne litt mat. Synes det bare var ekkelt, jeg. Jeg liker å dele seng med henne, det er jo bare kos. 

Kom over et fint sitat fra Maries blogg idag, og det likte jeg veldig godt:

"Kan du klare - midt i trettheten - å øve deg på å nyte natten med barnet ditt. Nyte følelsen av at dere to utgjør en liten øy midt i menneskeheten. Den varme, urolige lille kroppen som er så intenst levende. Nattestillhet når barnet omsider roer seg. Freden når dere begge gradvis glir inn i søvnen.

Aldri noensinne vil du være så ettertraktet, så totalt elsket, så absolutt nødvendig for noen. Det kommer netter senere i livet, da du vil savne nærheten sårt. Når store barn vrir seg utålmodig bort fra din kjærtegnende hånd og ikke lenger vil ha godnattkos. Når tenåringen er ute om natten og du er fra deg av engstelse. Når redet er tomt for barn og du plutselig kjenner at egentlig gikk de altfor fort, gullårene. Så jobb litt med deg selv nå. Kjenn at nattestundene med barnet også er gode - hvis du klarer..." (-Gro Nylander)

Det spiller ingen rolle hva folk sier og mener. Jeg vet godt at jeg muligens gjør meg selv en bjørnetjeneste, siden det kan bli vanskelig å avvenne henne senere. Men det får bare være, kosen og tryggheten vi får når hun sover ved siden av meg i senga er så absolutt verdt en liten kamp senere igjen. Vi trives godt med det begge to, eller alle tre heter det kanskje - siden Celine også kommer krypende veldig ofte, og det er det viktigste. Og Kenneth? Neida, han lider ingen nød han heller.

Igår ble Lykkeliten 9 måneder. Svim av! 

Denne måneden er nok den måneden vi har sett aller mest utvikling hos henne. Den siste måneden har hun tatt helt av. Fra å nesten bare ligge stille og åle seg bakover eller snurre rundt i ring, så har hun plutselig begynt å åle seg fremover - og nå plutselig begynt å krype også. Og de siste dagene har hun begynt å prøve på å reise seg opp etter ting. 

Inne i den lille munnen har det plutselig dukket opp to tenner også. Heldigvis biter hun ikke, så ammingen går veldig fint likevel. Bank i bordet! Håper det går like bra når tannebissene oppe også begynner å komme.

Hun forguder forsatt storesøsteren. Alt hun gjør er morsomt, og om hun har tid til å leke på gulvet sammen med henne så kan hun ligge der en evighet. Celine trenger ikke leke med henne, hun er fornøyd bare hun leker ved siden av henne slik hun kan føgle med på hva storesøster gjør. Det er så spennende! Ellers er hun, som unger flest, gal etter alt som ikke er leker. Mobil, macen, dvder, blad og så videre. Alt er veeeldig spennende, men leker? Nei. Iallfall ikke hvis vi gir de til henne. De kan være litt spennende hvis vi legger de utenfor hennes rekkevidde da. Eller hvis hun ser at søsteren leker med det først. 

Barn på 9 mnd skal kunne: (forsatt kopiert fra Litloo.com)

♥ Sitte uten støtte - Jepp. Har kunnet det en stund, men det er først nå hun har begynt å sette seg opp i sittestilling helt selv.
♥ Stå med støtte - Ja, men hun er ikke sånn kjempestødig enda.
♥ Kravle seg bortover - Ja, både åler seg og kryper skikkelig nå.
♥ Si to til tre ord (individuelt) - Tja. Hun sier mamma og pappa. Men om det faktisk er helt bevisst kan jeg ikke si helt sikkert, selv om det virker sånn.

På denne tiden lærer barnet å kravle seg fremover. Det skjer omtrent samtidig med at de kan sitte selv uten støtte. De når dermed nye ting i huset og det er viktig å sikre det FØR ulykken er ute. Holder du barnet oppreist, kan det være det setter den ene foten foran den andre og dermed gjør sitt første vaklende forsøk på å gå.

Barnet utvikler stadig språket. De fleste kan si et par ord nå. Gjerne mamma og pappa. De gurgler mye mer enn før. Man kan se de peke og "forklare" deg ting på sitt eget språk. Sier du "hvor er pappa", vil barnet se etter pappa.

- Det meste her stemmer. Hun er ikke særlig interessert i å gå enda, men begynner å reise seg litt selv når hun holder i ting. Hun klarer å si mamma og pappa, og jeg tror hun gjør det bevisst også. Og når vi spør henne hvor mamma, pappa, søste eller Luna er så snur hun seg og ser etter den vi spør etter. Så det er tydelig at hun begynner å forstå ting.

Ord: mamma, pappa

Tenner: 2

PS: Så bra dere likte rabattkoden i det forrige innlegget. Det begynner å bli tomt i flere størrelser nå, så om dere er interessert i noen av produktene så må dere forte dere før det blir helt utplukket :-) 

Lille babyen som for en måned siden ikke kunne åle seg fremover eller hadde tenner engang... Nå KRYPER hun plutselig på alle fire, har to tenner og prøver å reise seg etter ting. 

Hallo, hvor har det blitt av babyen min??

Julen gikk så fort og vi koste oss så fryktelig hele tiden at jeg glemte HELT av at Lykke hadde "8 måneders bursdag" den 28. Desember. Dagene gikk i ett siden vi koste oss, så da ble det aldri noe nytt månedsinnlegg her heller, men får ta det nå isteden. 

8 måneder har hun iallfall blitt. Synes det høres så gammelt ut, lille babyen min. Heldigvis er hun forsatt veldig baby enda. Dette er en frøken med god tid, iallfall sammenlignet med storesøsteren. Godt å oppleve en baby som har tid til å være litt baby også, og som ikke må være i full fart hele tiden. Håper det forsetter slik! 

Men hun lærer nye ting likevel. Hun har, frem til nå, bare akt seg bakover på gulvet - ikke fremover. Men nå har hun plutselig skjønt hvordan man kommer seg fremover også, selv om det forsatt går litt i sneglefart, men det kommer seg nok. Nå kommer hun seg iallfall både fremover, bakover og rundt i ring - så det går fremover. Hun kommer seg opp i skikkelig krabbestilling også (altså på alle fire), men hun står bare å gynger. Hun er ikke så veldig glad i å ligge på gulvet, så kanskje ikke så rart at hun er litt sent ute. Hun er en bedagelig jente som liker seg aller best i fanget. Men hun har funnet ut at det er veldig kjekt på gulvet også, om hun får lov å leke sammen med søsteren. Det er spennende, og da holder hun ut en liten stund. Storesøsteren er veldig populær, og båndet mellom de to er veldig sterkt. Utrolig rørende å se ♥ Hun sitter stødig om vi setter henne fra oss på gulvet, men setter seg ikke opp selv enda, så vi lar henne ikke sitte noe særlig. Reiser seg gjør hun heller ikke, men er sterk i beina og står ganske stødig om vi holder henne i hendene. Men det er nok likevel en stund før hun reiser seg selv, og ikke minst - lenge før hun kommer til å gå, tror jeg :p

Mat er hun forsatt glad i. Hun spiser nå to grøtmåltider om dagen, og ett lite fruktmåltid. Og i tillegg så ammes hun til hvert måltid, og forsatt et par ganger om nettene. Det varierer litt, men hun sover iallfall ikke natten igjennom. Det gjør forsåvidt ingenting, søvn får vi nok av uansett. Hun sover sammen med meg i senga, og jeg synes egentlig det fungerer veldig fint. Blir sikkert verre når jeg skal venne henne av det, men den tid - den sorg :p 

Forsatt ingen tenner i munnen hennes, og det virker ikke som at de har tenkt å komme med det første heller. Bortsett fra at hun sikler verre enn en sankt bernhardshund da, men det har hun igrunn gjort i flere måneder, så det trenger vel ikke bety at det er tenner som er på vei opp helt enda. Men med tanke på ammingen, så er jeg igrunn litt glad for at tennene ikke har kommet enda. Au! :p 

Tiden går iallfall kjemperaskt, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at jeg verken har skole eller jobb som venter på meg slik at hun må i barnehage allerede. Flere av de som fødte rundt samme tid som meg skal ha barna i barnehage nå, og jeg kjenner jeg blir stressa bare av tanken. Heldigvis har vi mulighet til å ha henne hjemme i 8 måneder til, men planen er at hun skal begynne i samme barnehage som Celine når hun er 18 måneder gammel. Da skal mamsen mest sannsynlig begynne på skolen igjen.  

Nok en gang har jeg stjålet fra litloo.com:

 Et barn på 8 mnd skal kunne:

♥ Holde gjenstander i begge hender samtidig. - Jepp
♥ Begynne å riste gjenstander for å se om de lager lyd. - Jepp 
♥ Imitere hodebevegelser til andre personer. - Jepp, både bevegelser og lyder prøver hun seg på.
♥ Begynne så smått å utvikle "pinsettgrep". - Jepp, hun er helt gal etter alle små ting. Merkelapper og bittesmå tråder som henger fast i lekene er f.eks mye mer interessant enn selve leken. Hun pirker som en gal.
♥ Sitte en stund uten støtte - Jepp, har gjort det en stund, men får ikke lov så mye enda.
♥ Si mamma/pappa (dette er individuelt) - Tja. Hun sier mamma veldig mye og pappa av og til. Men hvor bevisst det er vet jeg faktisk ikke. Det kan begynne å virke som det er bevisst, men jeg kan absolutt ikke garantere det. Men hun roper iallfall "mamma, mamma, mammaaaa" og strekker seg etter meg. Så hvem vet? :-)  

Nå begynner de å bruke fingrene mye mer. De piller på alle småting på leken med pekefinger. Det er en super tid å begynne med brødskiver om man ikke allerede har begynt. Skjær skiven i terninger og la barnet spise. Da får barnet øvd seg på ?pinsettgrepet? som er å plukke opp ting med tommel og pekefinger. Dette er utrolig viktig å lære. De kan nå holde ting i begge hender samtidig og de fleste har funnet ut at det er gøy å slå disse mot hverandre for å få lyd.

Noen barn kommer seg i krabbestilling, men blir stående i den stillingen uten å komme seg fremover. Andre kommer seg fremover. Noen kan gå med støtte, andre bare står og hopper. Utviklingen nå er veldig individuell. Men de skal kunne stå med støtte. Altså at beina bærer hele vekten, mens du støtter så de ikke faller sidelengs. De aller fleste har sagt sitt første ord til nå, men dette er også veldig individuelt.

Alt dette stemmer også. Hun er som sagt helt gal etter å pirke på alle småting med fingrene. Finner hun et lite rusk, så må det pirkes på for eksempel. Hun kommer seg i krabbestilling, men står bare å gynger frem og tilbake uten å komme seg fremover. Hun kan ikke gå skikkelig enda, så om vi lar henne stå mens vi holder henne i hendene så står hun bare stille og hopper litt. Flytter kanskje beina litt fremover, men går ikke bevisst fremover. Men hun har sterke nok bein til å holde kropsvekten og står ganske stødig :-) Jeg er usikker på om hun sier ord bevisst eller ikke. Tror hun sier mamma iallfall, og så sier hun pappa inn i mellom også :-) 

Heisann!

Idag har vi vært på "seksmånederskontroll" med Lykkebollen vår. En ganske forsinket kontroll, så det er vel mer riktig å kalle det for syvmånederskontroll isteden. Vi hadde egentlig kontroll klokken halv ni, men jeg bråvåknet ti minutter før vi skulle vært der - og da sier det seg selv at man er litt sent ute, når det i tillegg til at vi skal stelle oss og gjøre oss klar, måke bil og så videre, tar 20-30 minutter å kjøre til helsestasjonen. Wops! Ringte helsesøsteren og sa at vi hadde forsovet oss, så vi fikk ny time klokken elleve istedenfor. Det verste var vel egentlig at vi klarte å komme noen minutter for sent til den også. Flaut, men det gikk heldigvis fint det og! 

Både barnelegen og helsesøstra var kjempeimponert over Lykke idag. Hun er visst ikke så sent ute som jeg trodde, ifølge både legen og helsesøstra så ligger hun godt an i forhold til alderen. Jeg trodde at babyer burde krype når de var rundt 7 måneder, men det var vist absolutt ikke noe de forventet - selv om noen selvfølgelig er tidligere ute enn andre, og Lykke er vel sånn midt på treet, tror jeg. Lykke kommer seg ikke så veldig mye fremover enda, men går i sikler, triller og skyver seg bakover istedenfor. Lille raringen. Men hun er forsatt en veldig bedagelig jente, som aller helst vil sitte i fanget til mamma og kose. 

Hun var litt skeptisk til barnelegen, og snudde seg annenhvert sekund for å sjekke at mamma og pappa forsatt var i rommet og passet på henne. Heldigvis var alt som det skulle. Jeg var litt redd for at hun hadde fått atopisk eksem, for hun har noen tørre områder på armer og bein, men det var visst bare vanlig tørr hud sa legen. Håper han har rett der, og det har han sikkert også, for det hjelper igrunn veldig godt med bare vanlig a-krem iallfall.

Jeg bommet litt når jeg tippet på størrelsen hennes. Jeg sa i forrige innlegg om henne at hun sikkert nærmet seg 7 kg og var rundt 65 centimeter lang, og bommet bittelitt da. Idag viste vekten 7340 gram og lengden var ikke mindre enn 66 centimeter. Faktisk litt under gjennomsnittet, til tross for at moren føler hun er diger, men vekten og lengden var helt perfekt i forhold til hverandre - og hun følger sin egen kurve veldig godt. Så enn så lenge holder det i massevis med den maten hun får iallfall; morsmelk, en skål grøt og et lite frukt-mellommåltid om dagen. 

Fineste Lykkebollen vår ♥

Nå er det faktisk bare Lykke og jeg som er hjemme, siden Kenneth er på jobb og Celine er en tur hos foreldrene mine. Jeg venter på telefon fra moren min, for vi skal muligens en liten tur på Moa for å handle julegaver idag, hvis ikke blir det nok bare en rolig dag her hjemme idag også. Begynner å haste litt med julegavene nå føler jeg, men jeg venter forsatt på lønnen min, og uten den er det vanskelig å komme igang. 

Julekort må vi også ha. Jeg har bestemt meg for julekort fra Kortshop.no i år. Liker best å lage selv egentlig, men det rekker jeg ikke. 50 håndlagde kort blir for mye, så da får vi heller bestille fra den butikken jeg synes har de fineste kortene. Problemet er bare at jeg ikke klarer å bestemme meg. Står mellom dette, dette og dette kortet - men vet ikke hvem av de tre jeg skal gå for. Ikke klarer jeg å bestemme meg for hvilken av bildene vi skal bruke heller. Luksusproblem med andre ord, det er FOR mye fint å velge i. Men skal jeg rekke å skrive ferdig 50 julekort før jul, så må jeg nesten få ut fingeren snart. 

Har dere bestilt årets julekort?

Plutselig var det den 28. igjen, og lillegullet vår er 7 mnd idag. Jeg skriver det hver gang jeg skriver slik innlegg, men; tiden går alt for fort!

Det er en stund siden vi har vært på kontroll med henne nå, så jeg aner ikke hvor stor og tung hun er. Skal på kontroll igjen neste uke, så da får jeg heller komme med oppdatering igjen etter det. Jeg tipper iallfall at hun begynner å nærme seg 7 kg nå, og er kanskje rundt 65 centimeter eller noe? Det skal sies at jeg er veldig dårlig på å gjette slike ting, så kan være jeg tar veldig feil. Jeg synes iallfall hun er kjempestor, men tror ikke hun er så stor i forhold til gjennomsnittet likevel, det er nok bare jeg som er vant med storesøsteren som alltid har vært veldig liten. 

Lykke er iallfall en jente som tar livet med ro. Hun har ikke dårlig tid. Hun er forsatt veldig rolig og liker aller best å kose, men kan også ligge lenge på gulvet å leke for seg selv. Men kryping eller "åling" har vi ikke sett noe særlig til enda. Hun kommer seg ikke fremover, og når hun prøver så går det bare bakover. Hun har heller ikke begynt å sette seg opp eller reise seg alene enda, og jeg regner med at det er en stund til hun gjør det. 

Sånn egentlig er det lite forandring fra forrige måned til nå. Jeg kan iallfall ikke komme på noen store ting som har skjedd denne måneden. Hun blir kvikkere og kvikkere for hver måned, men bortsett fra det er det vel lite som har skjedd tror jeg. 

Hun har nå begynt å spise ett måltid om dagen, i tillegg til ammingen. Da er det som oftest grøt hun får, og av og til litt frukt i tillegg. Grøt og frukt er veldig populært og går ned på høykant. Middagsglass derimot, det er mindre populært. Vi har prøvd ett par ganger, men det var ikke noe særlig. Bare skjærer grimaser og brekker seg. 

Ellers hun er blid og fornøyd hele tiden. Hun hadde en periode der hun slet med magen og var veldig vrien på kveldene og nettene på grunn av det, men etter at vi ga henne litt malt og sviskesaft - og kuttet ut alt med banan i, så har hun blitt helt bra igjen og er nå tilbake til slik hun var. Hun får også mat om natten, men siden jeg bare ammer så er det ingen problem. Hun er bare våken noen få minutter for å få litt mat, og så sovner hun igjen med én gang. Om morgenen sover hun veldig lenge. Sett bort ifra korte "matpauser", så sover hun stort sett til klokken er rundt 12. En frøken som er glad i søvn, med andre ord.

♥ Sitte ved hjelp av støtte - Ja.

♥ Gjenkjenner navnet sitt - Ja.

♥ Klappe sitt eget speilbilde - Ja.

♥ Babler mye - Ja, hele tiden.

♥ Ha lært seg betydningen av 6-8 ord - Tja? Det vet jeg faktisk ikke. Hun vet vel iallfall betydningen av de vi bruker mest; mamma, pappa, søste/Celine, Luna, mat og sove. Så iallfall seks ord da, tror jeg?

Barn i denne alderen vil bruke beina skiftevis og ikke samtidig. Så når hun holder de i stående stilling, vil de danse med føttene. Disse bevegelsene er det første forsøket på veien til å kunne gå. Ting som beveger seg er kjempespennende. Leker som "borte tittei" og "klappe søte" er veldig populære. Kiling er også veldig gøy. Da reagerer de med latter og lyder. Legger du barnet på magen, vil det åle seg fremover eller bakover. Det er viktig at de får utforske litt på egenhånd, uten forstyrrelse fra foreldre.

- Det meste stemmer, men hun er ikke så glad i stå enda. Hun klarer det og kan stå litt mens vi holder henne, men liker best å sitte i fanget eller leke på gulvet - så hun blir fort lei av å stå. Hun kommer seg heller ikke fremover, men det andre stemmer :-)

Barnet lærer nå at hendene kan brukes til mer enn å bare stappe en leke i munnen. Du kan se de "leke" litt mer med leken og utforske den dypere enn før. I denne alderen er det svær vanlig at barna blir redd for fremmede mennesker. Ser de ikke for eksempel besteforeldre ofte nok, kan de bli skeptisk til de neste gang møtes. 

- Alt dette stemmer :-)

Herlighet. SEKS måneder. Et halvt år! Jeg synes det er helt sprøtt, hun ble jo nettopp født! 

Hun vokser ikke like fort lenger (heldigvis?), men utvikler seg veldig raskt ellers. Det er omtrent slik at man kan se forandringer fra dag til dag, for hun blir mye mer oppmerksom og får bare mer og mer kontroll over tingene hun gjør. Kjempeflink! Hun har blitt kjempeaktiv. Ruller og styrer, men har ikke helt skjønt hvordan hun kommer seg fremover enda. Det går av og til, men teknikken er ikke helt inne enda - så hun kommer seg ikke så veldig langt. 

I motsetning til søsteren så er hun ganske "rolig". Det vil si, hun er ikke særlig interessert i å stå noe særlig for eksempel. Synes å huske at Celine absolutt ville stå og hoppe i fanget våres når hun var på den alderen, men Lykke kan gjerne sitte å kose isteden. Eller ligge for den del. Hun er rolig og fornøyd sålenge hun får kos og oppmerksomhet, og det er igrunn veldig deilig. Lille kosejenta ♥

Men selv om hun kanskje er litt "lat", så er hun samtidig veldig aktiv når hun ligger på gulvet og hun er, ifølge helsesøsteren, veldig sterk i kroppen. Så da gjør det ingenting at hun er en liten kosejente, når hun likevel utvikler seg normalt.

De siste dagene har vi startet litt med smaksprøver. Ikke så mye enda, bare noen skjeer med enten grøt eller fruktmor per dag. Ser ut som hun liker det godt, men det er ikke mye som går ned likevel. Litt vanskelig å skjønne hvordan man svelger, men det går bedre og bedre for hver gang - selv om morsmelk forsatt er storfavoritt. Prøvde grønsakpuré også en dag, men det falt aboslutt ikke i smak. Da spyttet hun, brakk seg og bare vridde seg unna. Godt vi har en storesøster som er altspisende og gjerne spiser opp restene som Lykke ikke spiser.

Tenner har vi ikke sett noe til enda. Heldigivs, for min del, siden jeg forsatt ammer. Hun biter hardt nok uten tenner, så jeg håper at hun slutter å bite etter at tennene har kommet ut - hvis ikke blir det nok katastrofe for min del. Au! Storesøsteren fikk tenner når hun var 7 mnd og 5 dager (for å være helt nøyaktig :p), så det blir spennende å se om Lykke får tenner tidligere eller senere enn henne. Vi har heldigvis ingen hast, hun trenger ikke tenner enda uansett.

♥ Holde flasken sin med begge hender - Jeg aner ikke, siden hun ikke får flaske. Men jeg regner med det, hun holder iallfall alt annet.

♥ Bære hele kroppsvekten med føttene - Ja, men likevel ikke spesielt interessert i å stå noe særlig.

♥ Ha teknikker (som rulling) for å komme seg rundt - Jepp, det har hun hatt ganske lenge nå :)

♥ Sitte stødig med støtte - Ja, men får forsatt ikke sitte skikkelig så veldig mye.

Barnet har nå full kontroll over bevegelsene når det ligger på magen. Det kan løfte brystkassen opp med strake armer. Det klarer lett å fulle fra rygg til mage og til rygg igjen. Dette gjør det for å komme seg rundt på gulvet, siden krabbing er litt tidlig. Barn i 6 mnd alder griper aktivt etter alle ting innen rekkevidde, så vær obs på små deler. Det snakker mye til sitt eget speilbilde og til foreldrene. De begynner å bli litt skeptisk til fremmede personer nå.

Alt dette stemmer igrunn det også, bortsett fra at hun ikke er særlig skeptisk til personer. Hun vil ikke være hos andre sålenge hun ser at jeg er i nærheten, men om jeg går ut av rommet er det ingen problem :) Om jeg er i samme rom derimot, vil hun bare være hos meg, og strekker seg etter meg uansett hvem som holder henne. 

Igår var det nøyaktig fem måneder siden Lykke ble født, så nå er hun altså fem måneder gammel. For meg er det helt vanvittig, for jeg synes det er så utrolig kort tid siden hun kom til verden - og at det er hele fem måneder er helt utrolig! Jeg drev å sorterte klær for et par dager siden, og da pakket jeg bort alle klær hun har i størrelse 56. Først da gikk det opp for meg hvor stor hun faktisk har blitt. Hun bruker nå størrelse 62 i klær, noe hun har gjort en god stund, og noen få klesplagg er til og med i størrelse 68 - men de er forsatt litt store.

Hun fullammes enda, og det går veldig greit. Hun er jo stor nok for at jeg kan begynne å gi henne grøt, men føler ikke at det er nødvendig enda. Jeg vil vente lengst mulig, men det blir ikke så alt for lenge til uansett. Innen hun er seks måneder må vi begynne med litt fast føde også, så det nærmer seg veldig. 

Hun blir mer og mer aktiv for hver dag som går, og det er morsomt å se hvor oppmerksom hun begynner å bli. Følger med på alt, og er spesielt glad i at storesøster leker med henne - eller rundt henne. Da er hun helt med. Hun sover mindre på dagtid også, men er blid og fornøyd hele tiden - og sover forsatt to, kanskje tre, dupper på dagen også. Så det er forsatt en del søvn, selv om det blir mindre og mindre. På natten har hun som oftest to måltider, men det varierer litt. Av og til sover hun natten igjennom også, og noen ganger hender det at hun trenger et ekstra måltid. Men noe våkennetter er det ikke, hun våkner bare når hun vil ha mat og legger seg til igjen med én gang hun er mett. På morgenen sover hun kjempelenge, gjerne til klokken tolv om hun får sjans til det. 

Hun klarer ikke å "krabbe" enda, men prøver så godt hun kan å komme seg fremover og kan bli litt frustrert når hun ikke får det til. Det er nok ikke lenge før hun klarer det heller, for det virker som det er like før hun skjønner teknikken skikkelig. Likevel så kommer hun seg frem til de mest utrolige steder og ligger aldri lenge stille på en plass. Hun ruller mye, snur seg og styrer - så man finner henne gjerne igjen på en helt annen plass en der man la henne. Det blir nok enda verre når hun lærer seg å krabbe også, da blir det nok full fart hele tiden. 

Tenner har hun heller ikke fått. Hun klør veldig i munnen og sikler mye, men om det kommer tenner med det første vet jeg ikke. Jeg håper de ikke kommer helt enda, for jeg ser for meg at ammingen kanskje kan bli et lite problem da. Amming og tenner kan umulig være en god kombinasjon. Det var noen dager jeg var overbevist om at tennene kom til å dukke opp snart, men det har roet seg litt nå og jeg tror heldigvis at jeg tok feil.

Ellers er hun stort sett en solstråle hele dagen. Kan bli litt sutrete når hun begynner å bli skikkelig trøtt, men roer seg veldig fort igjen. Og så har jeg nok skjemt henne litt bort om kveldene, for da har hun noen timer der hun bare skal være hos meg. Hun skal ligge i fanget å sove, og om jeg legger henne fra meg blir det katastrofe. Hun merker det med én gang. Det funker også dårlig å legge henne på fanget til noen andre, for det også merker hun lett. Da er heldigvis Meitai-en veldig god å ha, så får jeg gjort litt selv om jeg har en liten mammadalt som absolutt må være hos mammaen sin. Men sett bort ifra de få timene på kveldene, så er hun fornøyd og blid 98 % av tiden - så jeg skal absolutt ikke klage. 

Et barn på 5 mnd skal kunne:

♥ Klare å sitte med støtte - Ja, men vi prøver å la henne sitte minst mulig.
♥ Kunne dra seg selv opp når du drar de i hendene fra liggende stilling - Ja.
♥ Oppdage føttene sine - Ja, det har hun gjort.
♥ Strekke seg og gripe etter alt som er innen rekkevidde og smake på det - Ja.
♥ Flytte en ting fra ene hånden til den andre - Ja.
♥ Le - Ja, jeg tror iallfall det? Om det kalles latter vet jeg ikke, men hun hikster iallfall veldig - selv om det ikke er sånn skikkelig trillende latter. 

Tenk at bolla vår ble fire måneder igår. Jeg synes igrunn det er litt "trist" å skrive slike innlegg, det kan sammenlignes med å pakke bort klærne som barna vokser ut av - man innser plutselig hvor fort de vokser. 

Nå er hun faktisk så gammel at hun kan begynne å spise litt, det synes jeg er helt sprøtt. Men vi har bestemt oss for at jeg skal fullamme litt lengre, siden det går så bra som det gjør. Hun virker veldig fornøyd med bare morsmelk, så da er det ikke nødvendig med noe annet enda. Det kan selvfølgelig være at vi finner ut at hun må begynne med grøt snart, men jeg håper vi kan forsette slik vi har det nå en liten stund til iallfall. Vi får se når vi skal på helsestasjonen neste uke, om hun legger på seg godt nok eller ikke. Alltid like spennende! Hun ser iallfall god og rund ut, og er absolutt ikke misfornøyd, så jeg regner med det går bra. 

Hun vokser som bare det, lærer nye ting hele tiden og blir sterke for hver dag som går. Når jeg skrev forrige "månedsinnlegg" hadde hun allerede begynt å snu seg fra mage til rygg. Det begynte hun med når hun var litt over to mnd, og bare noen få dager etter at hun ble tre måneder så begynte hun å snu seg andre veien også. Nå snur hun seg hele tiden, hun ligger ikke lenge stille før hun ruller seg over til andre siden lenger. Hun er ikke så glad i å bli liggende på magen, men så synes hun det er litt kjedelig å ligge for lenge på ryggen også - så det er frem og tilbake hele tiden.

Hun har også begynt å interessere seg mer for leker nå. Babygymmen er forsatt utrolig fascinerende, og nå klarer hun endelig å gripe etter lekene også. Hun tar tak i de, drar de imot seg - og så ligger hun der å pirker på de og studerer de. Skikkelig konsentrert. Smake må hun også, selvfølgelig. ALT skal i munnen, men det som smaker aller best er igrunn hennes egne hender. Leke blir fort byttet ut med hendene hennes, de er vel mykest. 

Jeg har overhodet ikke kontroll på hvor stor hun har blitt. Begynner å bli en stund siden forrige kontroll nå, men det er heldigvis bare en uke igjen. 

Igjen, så stjeler jeg denne fine "saken" fra Litloo.com: 

Et barn på 4 mnd skal kunne:

♥ Løfte hodet når det ligger på mage ved hjelp av hender og armer - Ja.
♥ Rulle fra mage til rygg  - Ja, og fra rygg til mage :)
♥ Åpne hendene sine helt (de har vært knyttet før) - Ja, men de er forsatt mye knyttet. 
♥ Utforske ting med hender og munn - Hele tiden! 

Barnet gurgler igjen når du prater. Det har veldig lyst å sitte og kravle, men klarer det ikke helt enda. Det griper etter leker selv og fører de med en gang til munnen. Barnet snur seg etter lyder og gurgler glad tilbake til den som snakker til det.

- Stemmer også :) 

På torsdag ble Lykke Elise tre måneder. TRE måneder. Gud, jeg har litt lyst å sette på bremsene nå. Det går så fort, men likevel nyter jeg tiden og vi blir bare mer og mer kjent med bolla våres. Nå blir hun ikke regnet som nyfødt lenger, nå er hun bare... baby? En stor baby, kanskje. 

Men, hva har forandret seg den siste måneden? Det er så vanskelig å skrive om, siden jeg ser henne hver eneste dag, så merker jeg ikke utviklingen like godt som det andre, som ser henne sjeldnere, gjør. Andre bare "Åh, så stooor hun har blitt", mens i mine øyne er hun forsatt den lille bollen som kom ut for tre måneder siden - bare med litt mer personlighet.

Hun begynner å være litt mer våken nå. Hun sover forsatt mye, men ikke like mye som hun gjorde - heldigvis. Nå får vi endelig sett øyene hennes litt mer og pratet litt mer med henne. Storesøster synes også at det er kjempestas at hun endelig er litt mer våken. 

Nakken har blitt mye sterkere. Hun er flink til å holde nakken selv, men blir forsatt litt sliten om hun ligger for lenge. Hun har også lært seg å snu seg fra mage til rygg, så det nytter ikke å tvinge hene til å ligge lengre på magen - blir hun lei, så bare bikker hun over til rygg igjen. 

Hun er forsatt veldig glad i både uroet og babygymmen. Superfascinerende, synes hun. Da spreller hun med armer og bein, prøver å strekke seg opp - men klarer det ikke helt og prater og smiler som bare det. Hun griper ikke etter leker selv enda, selv om hun prøver litt og noen ganger er heldig å treffer. Men hun tar lekene om vi gir de til henne, og da blir de plassert rett i munnen med én gang. Alt skal i munnen, og jeg synes det er litt rart at hun ikke har konstant badehud på hendene - for de er i munnen hennes omtrent hele tiden mens hun er våken.

Jeg er usikker på om hun ler eller ikke enda. Hun ler ikke med "skikkelig latter" iallfall, men hikster på en måte. Hun har også blitt mindre skvetten enn hun var for en måned siden. Nå blir hun ikke redd av rare eller bråe lyder lenger, heldigvis. Har heller ikke merket at hun er redd noen personer. Hun smiler og er glad uansett hvem som holder henne.

Lykke er stort sett fornøyd og blid hele tiden. Storkoser seg sålenge hun får oppmerksomhet. Noen ganger får hun litt vondt i magen, og da må hun masseres eller bæres på - men det gir seg heldigvis veldig fort :) 

Jeg er ikke sikker på hvor stor hun er nå, men hun skal på helsestasjonen igjen på torsdag (da skal hun ta vaksine, huff!) - og etter det oppdaterer jeg selvfølgelig :)

Og jeg stjeler nok en gang fra litloo.com, for jeg synes den er så fin:

Et barn på 3 mnd skal kunne:

♥ Se forskjell på ansikter - ja, det tror jeg hun kan. Jeg har ikke tenkt over det, faktisk.
♥ Gripe leker som blir plassert i hendene - Ja, men de går bare rett i munnen.

I 3 mnd alderen liker de leker med masse farger og lyd. Likevel liker de best å titte på ansikter. De er mer aktive når du legger de på gulvet. Spreller og sparker, men er ikke klar for å rulle seg rundt helt enda. Plasserer man en leke i hånden på barnet, griper det den og fører den til munnen for å smake. Det begynner å holde hodet oppe lenger når det ligger på magen, men det er forsatt tungt. De hviner og smiler av glede når de ser noen de liker. 

- Dette stemmer også veldig bra, bortsett fra at hun snur seg fra mage til rygg nå - men ikke andre veien enda :)

Heisann!

Det gikk kjempefint på helsestasjonen igår. Jeg hadde heldigvis ikke noen tegn til fødselsdepresjoner, men det hadde jeg forsåvidt ingen mistanke om heller. Tiden etter fødsel har gått overaskende bra på alle mulig måter, og jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sier at jeg aldri har hatt det så fint før. Synes likevel at det er supert at de har startet med sånne tiltak. Det eneste jeg skulle gjøre var å krysse av på et skjema med 10 spørsmål på, hvert spørsmål hadde 4 alternativer og man kunne få fra 0-4 poeng per spørsmål. Til sammen maks 40 poeng, og da er man visst veldig deprimert. Jeg fikk 4 poeng, og det var helt perfekt mente hun. Hun hadde blitt mer bekymret om jeg hadde 0, for da hadde jeg virket likegyldig.

Selv om dette egentlig var "min kontroll", så hadde jeg med meg begge jentene og fikk målt de også. Lykke er nå 57 cm, 5470 gram og 40 cm i hodeomkrets. En liten bolle. Litt over gjennomsnittet på vekt, og litt under gjennomsnittet på lengden. Liten og tjukk, og Kenneth utbrøt "ser du, nå har du endelig fått deg en baby med valker - akkurat slik du ville". Ellers så var helsesøsteren kjempefornøyd. Jeg tok opp det at jeg synes at hun kanskje er litt svak i nakken enda, men det var ingenting å bekymre seg over. Hun er ikke svak, ifølge helsesøsteren, hun er bare ikke voldsomt sterk heller - men likevel har hun blitt en del sterkere siden sist, mente hun. 

Storesøsteren, hun vokser litt saktere. 89 cm og 10,4 kg. En liten, slank frøken. Hun overasket derimot veldig på det motoriske og språklige, som vanlig. Pratet i vei, tegnet, klatret og herjet. Jeg har alltid trodd at Celine er elendig på tegning, for hun hater det og har ikke tid, men ifølge helsesøsteren kunne hun det en treåring bør kunne. 

Jeg er bra heldig som har to så fine og flinke jenter, selv om de er veldig forskjellige i størrelse - så er de helt perfekte begge to. Jeg håper for Celines del at søsteren ikke vokser fra henne med det første, men om det skal skje så tar hun det nok veldig fint uansett. Hun er liten, men gjør seg godt sett likevel. 

Nå er Celine i barnehagen igjen etter en liten langhelg hjemme. Lykke og jeg er hjemme å koser oss, og skal snart ta oss en liten bytur. Planen er at mamsen skal få kjøpe seg litt nytt scrappingutstyr. Jeg lengter å ha noe å dille med de kveldene Kenneth jobber og jentene sover, så det skal bli koslig å begynne å scrappe litt igjen. Elsker det, problemet er bare at det er så dyrt. Heldigvis har jeg litt skattepenger nå, så da tenkte jeg å fornye "scrappekassen min" litt idag.

Lille bolla ♥

Hva er deres planer for dagen?



Oioi, tenk - idag er lillenurket våres TO måneder. Tiden går så utrolig fort. Nå føler jeg iallfall at vi har blitt mye bedre kjent med henne de siste ukene. Hun begynner å få litt sterkere personlighet, selv om hun forsatt sover nesten hele døgnet. Ikke noe spesielt krevende baby, med andre ord.

Lykke er glad i søvn. Jeg er sikker på at hun sover minst 20 timer i døgnet, selv om jeg aldri har tatt tiden. Det føles iallfall ut som hun sover så mye, for hun er sjelden våken så alt for lenge av gangen. Hun våkner, får mat, ny bleie, smiler og pludrer litt - og så sovner hun igjen. En skikkelig latsabb med andre ord, men jeg skal ikke klage. Det er godt hun er rolig og snill, selv om jeg gjerne skulle sett øyene hennes og hørt pludringen enda litt mer - men det kommer nok etterhvert! Hun har to foreldre og en storesøster som er glad i søvn også, så hun har jo å slekte på. 

Hun har smilt bevisst i over fire uker nå, men det kommer oftere og oftere. Nå smiler hun til alt. Hun smiler til meg, til Kenneth, til storesøster, til lekene sine og så videre. Hun viser også antydninger til at hun prøver å le litt, men det er ikke helt skikkelig enda - bare smiling med godlyder til. 

Hun er ikke så fryktelig sterk i nakken sin enda. Hun klarer å holde hodet stødig selv når vi bærer henne, men kan plutselig finne på å slenge det bakover - så vi må støtte opp for å være sikker likevel. Når hun ligger på magen så klarer hun fint å løfte hodet, holde det oppe en liten stund og se til begge sidene - men hun blir fort sliten og lei, og det å ligge på magen og trene slik er ikke alltid like populært. Men hva bør man egentlig forvente? Hun blir ikke sterk i nakken uten trening, og når man sover 90 % av døgnet blir det ikke mye tid til det :p

På forrige kontroll veide hun 4650 gram og var 54,5 centimeter, men det er over to uker siden - så hun har nok vokst en del siden det. Tipper at hun iallfall har passert 5000 gram nå, og enda litt mer. Neste kontroll er på torsdag (egentlig for meg, men vi tar henne med å veier henne samtidig) - og jeg er veldig spent på hvor mye hun har vokst siden sist.

Hun bruker størrelse 56 i klær, og kan forsatt bruke litt av det hun har i str. 50 også - men det begynner å bli litt i minste laget. Jeg gleder meg til hun vokser inn i neste størrelse, for der har vi fått kjempemasse fint. ALLE klærne vi har fått i gave er i størrelse 62, så det blir nok en veldig fint kledd jente etterhvert dette. 

Favorittsituasjonene hennes er; mating (selvfølgelig), kosing, ligge å følge med på babygymmen eller uroet sitt, bade og få nye bleie. Alt dette er veldig populært. Hun er derimot veldig skvetten og blir fort redd. Kenneth laget en skummel lyd engang han "lekte" med henne, og hun ble helt fra seg. Stakkars lille. Hun skvatt også skikkelig og gråt nesten ustoppelig igår når jeg plutselig nøs rett ved siden av henne, og reagerer litt på "rare lyder" hun ikke har hørt før. Jeg prøvde f.eks å få kontakt med henne idag når jeg skulle ta bilde, og lagde sånn "brrr" lyd med leppene - og hun ble helt hysterisk. Men bortsett fra det er hun stort sett blid og fornøyd, bortsett fra noen kvelder der hun blir litt urolig og har litt vondt i magen. Heldigvis går det som oftest raskt over det også.


Hun har forresten fått igjen håret på toppen av hodet. Woho! :D

Et barn på 2 mnd skal kunne:

Holde hodet rett - Kan, men vingler litt og kaster hodet bakover av og til. 
Gurgle for å kommunisere - Ja
Kjenne igjen foreldrenes stemme - Ja 
Bevege beina i sirkelbevegelser - Ja

Barnet begynner å få mer kontroll over det tunge hodet. Men er fortsatt for svak i nakkemusklene til å holde det oppe selv. Det klarer å løfte hodet litt høyere når det ligger på magen. Hendene er fortsatt knyttet, men begynner å åpne seg litt. De aller fleste barna vil smile av glede og følge deg med blikket. - Alt dette stemmer også :)

(stjålet fra litloo.com)

Åh gud, lille bollen våres har blitt seks uker allerede - og blir bare større og større. Vi var som sagt på helsestasjonen dag, og helsesøsteren kniste litt når hun så på vekten hennes. Nå er hun 4650 gram og 54,5 centimeter. De siste tre ukene har hun i gjennomsnitt gått opp 260 gram i uka, og det er ikke så verst! Ingen liten frøken iallfall, men helsesøsteren sa at det gikk greit sålenge det bare var morsmelk hun fikk.

De sjekket også hoftene hennes, hvor sterk hun hadde blitt i nakken, blikkontakt og så videre. Alt var bare bra og de var kjempefornøyde med henne, både helsesøsteren og barnelegen. Hun kunne kanskje være bittelitt sterke i nakken, men det kommer nok av seg selv mente hun. Med tanke på at hun stort sett sover hele døgnet, så er det ikke så rart at hun ikke har fått så veldig sterke nakkemuskler enda. Helsesøsteren synes også at hun var såååå lik Celine da hun var liten, så det er heldigvis flere enn meg som ser likheten der. Hun er veldig pappajente, men også veldig lik både Celine og meg - spesielt i nederste del av ansiktet. God blanding :)

Deilig å gå derfra med bare positive tilbakemeldinger iallfall. Godt å vite at hun er frisk og legger på seg mer enn nok. Ingenting er bedre enn det! Jeg sammenlignet målene med Celines mål fra den alderen, og Celine var rett over 5 mnd når hun var like tung som det Lykke er nå. Merkelig så stor forskjell det kan være. Én ting er iallfall sikkert, størrelsen har hun ikke arvet fra min side av familien. Hun har knust både Celine, meg og søsteren min langt ned i støvlene når det kommer til å vokse raskt. Forsetter hun sånn så vokser hun vel snart fra hele gjengen. Kraftpluggen ♥