S I L J E - ung tobarnsmor

Mange er nysgjerrig på hvordan kroppen, spesielt magen, er etter svangerskapet. Jeg har faktisk vært ganske heldig, for kroppen ser ikke så alt for ille ut - tror jeg. Magen har selvfølgelig ikke trukket seg helt tilbake enda, så den er ikke helt flat og i tillegg er den ganske "posete" - men jeg tror likevel ikke at det vil bli så veldig hardt å komme tilbake til normal igjen. 

Jeg la på meg 16 kg igjennom svangerskapet, og nå har jeg 8 kg igjen til startvekten. Vekten kommer jeg nok ikke til å tenke så mye på, det viktigste er igrunn at jeg får strammet opp litt og føler meg litt bedre - men jeg tror, som sagt, at jeg slipper noe hardtrening for å få det til. Det meste kommer nok av seg selv, håper jeg iallfall. 

Jeg var også heldig som slapp unna strekkmerkene dette svangerskapet, om man ser bort ifra det lille som er der navlepiercingen var - men det viser nesten ikke nå som magen har forsvunnet. Jeg har derimot fått noen strekkmerker på låret nå etter fødsel (ja, det er tydeligvis mulig det også - jeg har fått det etter begge mine fødsler), men de er heldig ganske uskyldige - og jeg håper det ikke kommer mer nå. Synes det er litt merkelig å få strekkmerker etter at graviditeten er over, men noen får vel det også.

Ellers er det lite å si, egentlig. Formen er veldig bra, og det har den igrunn vært helt siden første minutt etter fødsel. Ingen problemer med verken det ene eller det andre, så det er jo kjempebra.

Ikke helt som den var, men det kommer seg nok. "Gravidstripen" har forsatt ikke forsvunnet, men regner med at den gjør det snart. 


Dere som har født før; brukte dere lang tid på å komme tilbake til normal igjen etter fødsel?

Tenkte jeg kunne skrive litt om fødselen nå før jeg glemmer alt. Kan starte med å avsløre at jeg "lurte" alle sammen litt. Jeg var jo på kontroll én uke før fødselen, og da ble de litt bekymret for veksten til Lykke. De mente hun hadde stoppet å vokse, og bestemte allerede da at hvis hun ikke hadde kommet til termin - så skulle de starte fødselen. Det ble bestemt at jeg skulle komme inn på føden onsdag 27. April klokken 08.00 for igangsettelse. Kenneth og jeg ble enige om at vi skulle holde det hemmelig, så det var kun foreldrene våres som visste om det :)

Når onsdagen kom så dro vi til sykehuset til avtalt tid. Der var det fullt kaos allerede. Det hadde "ploppet ut babyer i alle retninger" hele natten, så det var veldig fullt der. De tok CTG-registrering av meg og sjekket hvor moden jeg var, men så ble jeg sendt hjem igjen - for de hadde ikke kapasitet til å sette igang noen fødsel da. Fikk beskjed om at de skulle kontakte meg igjen når de hadde tid til å sette igang, men fikk beskjed om at jeg ikke skulle ha for høye forhåpninger om noe med det første. Når de sjekket modningen så lå hodet ganske langt oppe enda, jeg hadde 2-3 cm åpning (noe som er normalt hos flergangsfødende) og det var ikke helt modent, så jeg var ikke så fryktelig optimistisk på noen fødsel med det første.

Vi dro hjem igjen og slappet av. Tror Kenneth var litt skuffet over at det ikke ble gjort noe, jeg var igrunn ganske forberedt på det. Når kvelden kom ringte jeg inn på føden for å høre om det forsatt var like fullt, og da fikk jeg beskjed om at jeg kunne komme inn igjen, så skulle de diskutere hva som skulle gjøres videre. Mest sannsynlig hadde de tid, og jeg kunne legges inn allerede den kvelden. 

Vi kom til sykehuset litt før 21.00, og det ble diskutert hva som skulle gjøres videre. Det finnes flere metoder for å sette igang fødsel, og alt kommer an på hvor moden man er. De sjekket modning igjen, og den var forsatt likens som tidligere. Ikke helt moden, og forsatt ikke noe mer enn maks 3 cm åpning. Det var snakk om å gi meg noen tabletter for å få det til å modnes mer, og så ta vannet senere når jeg fikk mer åpning og var mer moden, og deretter riestimulerende drypp. Dette kunne ta opp til FIRE døgn, sa de. Hadde jeg vært mer moden og hadde større åpning kunne de gått rett på å ta vannet og så drypp etter det, men de trodde ikke det ville ha noen særlig effekt siden jeg var lite moden og ikke hadde større åpning. Hodet lå også veldig langt oppe i bekkenet, og de var ikke engang sikker på om det var festet eller ikke. Likevel bestemte de seg for å ta en sjanse, og bare ta vannet på meg og håpe at det holdt med å ta det og gi meg drypp etter en time. De minte meg hele tiden på at det kunne ta tid, så jeg måtte ikke være for optimistisk - så jeg var forberedt på flere døgn med fødsel.

Jeg fikk tildelt fødestue, og fikk verdens kosligste jordmor. Litt morsomt synes jeg, for jeg fikk en jordmor jeg kjenner fra før. Hun kommer fra samme bygd som meg (og der kjenner jo alle hverandre), og i tillegg var jeg på "fødselskurs" hos henne når jeg gikk med Celine (igjennom Amathea). Kjempehyggelig dame som både jeg og familien min kjenner godt til fra før. I tillegg hadde hun med seg en jordmorstudent, som også var en utrolig hyggelig, ung jente. Jordmoren tok vannet mitt allerede klokken 22.55, samtidig som hun festet en elektrode på hodet til Lykke. Hun var litt usikker på om det gikk, men det fant vi raskt ut - for det tok ikke lang tid før vannet rant og rant. Bare to minutter etter at vannet ble tatt begynte jeg å få tak i ryggen som kunne minne om rier, så jeg ble litt overasket siden jeg ikke var forberedt på at de kom til å starte av seg selv.

Riene kom veldig raskt og ble sterke med en gang. De smalt rett inn cirka 3-4 minutters mellomrom med én gang, og jeg følte meg litt "tatt på senga" siden det hele skjedde så fort. Likevel var jeg optimistisk i starten og prøvde å komme meg igjennom det. Det gikk fint når jeg hadde et par minutters mellomrom, da klarte jeg å fokusere og puste litt mens jeg ventet på neste rie igjen, men det tok ikke lang tid før riene plutselig kom nesten uten stans. Der og da følte jeg at jeg mistet helt kontroll over alt, og jeg skjønte ikke helt hvor jeg skulle gjøre av meg. 

Slik startet det. Det var dødsvondt, men jeg prøvde å være optimistisk likevel...

God støtte fra verdens beste jordmor :)

Stakkars folka som var der med meg. Jeg kjefta, ropte, slo rundt meg og var sikkert skikkelig monster. Jeg hørte også at de lo av meg flere ganger, og vurderte sterkt å kaste ut hele gjengen. Ingen fikk ta i meg, for jeg var overbevist om at alle ville meg vondt. Heldigvis hadde jeg verdens hyggeligste folk der, både Kenneth, jordmor og studenten var utrolig flinke til å få meg igjennom det og prøvde så godt de kunne å oppmundre meg. De holdt på å le seg ihjel flere ganger også, for det kom vist utrolig mye tull ut av munnen på meg. Ifølge jordmor så snakket jeg rett fra levera. Det sies at ingen er så ærlige som barn og fulle mennesker, vel... da har de ikke møtt en fødende kvinne! :p

Pressriene begynte å komme rundt 00.30, bare 1 ½ time etter vannet ble tatt, og da lå jeg å hylte etter bedøvelse. Det kunne jeg selvfølgelig ikke få, for det hadde vi overhodet ikke tid til. Jeg nektet å gi meg likevel, jeg KREVDE at hun skulle ringe etter "bedøvelsesmannen", men jordmor var like sta som meg. Det var ikke vits, det fantes ikke sjanse til noen form for bedøvselse. Neivel da, da SKULLE jeg ha keisersnitt. Ring etter keisersnittmannen! Ha ha, fikk ikke det heller, og jeg var sikker på at jordmor ville meg veldig vondt. 

Plutselig sank pulsen til Lykke en del, og jeg fikk med meg at jordmoren ringte etter en barnelege. For å være ærlig så tenkte jeg "YES - nå hjelper de meg her". Jeg tenkte at siden pulsen hennes sank, så måtte de få henne ut raskt. Men neida, den lille luringen bare tullet med oss, for pulsen kom seg like raskt igjen og mitt lille håp om keisersnitt eller vakum ble knust. Jeg presset, presset og presset. Hadde null kontroll lenger på hva som var rier og ikke (sikkert fordi jeg hadde rier konstant). Alle minte meg på at jeg måtte huske å puste, og jeg bare kjeftet tilbake og sa at det var veldig lett for de å si. På den ene pressrien var jeg fullt opptatt med å sette klemmer i håret mitt, og når jordmor sa at jeg måtte presse ga jeg bare beskjed om at jeg var opptatt - jeg skulle ikke presse noe mer før luggen min var borte fra ansiktet mitt. Jordmor holdt på å le seg ihjel mens hun kalte meg en primadonna, og Kenneth forsikret alle om at dette var helt likt meg... Kremt... Jeg forsatte iallfall innsatsen etter å ha fått festet klemmene, men følte at ingenting hjalp. Jeg var sikker på at babyen aldri kom til å komme ut, og alt gjorde forferdelig vondt. Jeg hylte og skreik at de måtte ta henne med vakum, men det var de forsatt ikke enige om. Mot slutten så fikk jeg beskjed om å presse på én rie til, og hvis hun ikke kom da - så skulle de hjelpe til med litt vakum likevel. Men da så jeg faktisk hodet hennes selv og fikk litt ekstra energi, og vips - så var hun plutselig ute likevel.

00.53 var hun ute. 1 time og 58 minutter etter at vannet ble tatt, med andre ord en veldig rask, tøff og intens fødsel. Alle ble forferdelig overasket over hvor fort hun kom. Hun hadde tydeligvis dårlig tid, og kom som en rakett. Når morkaken kom så merket de en stor og stram knyte på navlestrengen. De sa at det var sjelden de så noe sånt, men at det forklarte hvorfor pulsen hennes sank noen ganger. Likevel gikk alt kjempefin, og Lykke til 9/10 på Apgar-scoren (en metode de bruker for å fastslå et nyfødt barns tilstand). Det lille som skilte henne fra full score var litt fratrekk pågrunn av hudfarge, ellers var alt helt perfekt og hun kom rett opp på brystet mitt med én gang. Etter en stund klipte den stolte pappaen navlestrengen, og Lykke Elise ble lagt til puppen. Ingen tvil om at hun visste hva det var for noe, det lille matvraket var absolutt ikke i tvil om hvor maten kom ifra.



Smertene mine forsvant med én gang hun var ute, og da var jeg plutselig glad for at det verken ble keisersnitt eller vakum likevel. De skrøt veldig over hvor godt jeg hadde jobbet meg igjennom det, selv om jeg selv følte at alt var et forferdelig kaos og smertehelvete. Jeg mistet kontroll på meg selv, men hadde likevel full kontroll over alt annet som skjedde rundt meg. Passet på at alle rundt meg gjorde jobben sin, kjeftet på de om de gjorde noe jeg var uenig i og minnet de på alt de måtte gjøre. Jordmor lo godt og sa det var bra at jeg passet på. Jeg visste akkurat hvordan jeg skulle ha ting også. Jeg ba f.eks om en bøtte fordi jeg var kvalm, og holdt på å klikke når hun kom med et pappbeger.

Silje: Jeg trenger en bøtte!
Jordmor gir meg et pappbeger.
Silje: ... ser dette ut som en BØTTE?
Jordmor: Hm, du kan få en pose da?
Silje: B Ø T T E !!?
Jordmor rusler avgårde for å finne en bøtte. 

Etter fødselen ble jeg sydd, siden jeg måtte klippes litt under fødselen. Det også gikk kjempefint. De tok seg god tid og jeg kjente lite av det, og i ettertid har jeg heller ikke blitt noe særlig plaget av stingene. Det eneste jeg som har plaget meg en del etter fødselen er etterrier. Første natten hadde jeg ikke sjans til å sove. Fikk smertestillende mot det, men det hjalp lite. Heldigvis avtok det veldig etter rundt et døgn, og nå er det nesten helt borte. 

Alt-i-alt hadde jeg vel en ganske grei fødsel. Den var tøff og hard siden det gikk så raskt, så om jeg kunne valgt selv skulle jeg valgt en fødsel som var MINST dobbel så lang - men med tanke på hvordan ting ble, så er jeg veldig fornøyd. Både jordmoren, studenten og Kenneth var så flinke som de kunne være.Ingenting å sette fingeren på hos noen av de, de kunne ikke gjort noe bedre. 

Lykke Elise ble vegd og målt, og jeg ble veldig sjokkert over hvor "stor" hun var. 49 cm, 3255 gram og 35 cm i hodeomkrets. Absolutt ikke så liten som de trodde hun kom til å bli. Jeg hadde hatt litt blodpropper i morkaken, men heldigvis ikke like mye som det jeg hadde forrige svangerskap - så derfor har Lykke klart å vokse seg mye større enn det storesøster fikk :)

Heisann! 

Tid for kontroll på sykehuset igjen. Denne gangen vet jeg faktisk ikke hva eller hvorfor, fikk bare beskjed om å møte opp på fødeavdelingen til CTG-registrering idag. Regner med det går greit :) Absolutt ingen tvil om at den lille krabaten i magen har det greit iallfall, det kjennes godt hver eneste dag. Likevel er det selvfølgelig spennende å høre hva de sier på føden. Får håpe det ikke er så alt for mange som føder idag, slik at ting der ikke tar hele dagen. Typisk at det er flere fødsler på gang når jeg kommer inn, da tar alt superlang tid.

Senere idag skal vi i familieselskap igjen. Kenneth gleder seg fryktelig, he he. Han mener familien min er helt festgal og finner alle mulige unnskyldninger til å feire, og det stemmer kanskje litt - men det er selvfølgelig bare koslig, synes jeg iallfall. Silje sier ikke neitakk til verdens beste folk, god mat og kaker nei! Tror ikke Kenneth har så mye imot det han heller, han er iallfall ikke den som spiser minst kaker. Tjokken! Familien min mener at jeg kommer til å føde etter familieselskapet. De har en teori om at familieselskap og kaker setter igang fødselen (for både jeg og tanta mi har født rett etter familieselskap tidligere). Vi får se, det kan selvfølgelig starte når som helst nå - men jeg holder forsatt en knapp på onsdag eller torsdag. Det er iallfall det jeg håper på, for jeg har lovet Celine å ta henne med på Sirkus neste uke. Ops!

.
Et bilde av meg og magehuset. Jeg trooor at toppen får magen til å se litt større ut enn den egentlig er, he he... En ting er iallfall sikkert, når Lykke kommer seg ut så blir det solarium på mamsen! Både for å få litt farge på kroppen, men mest for å prøve å bli kvitt den stygge psoriasisen som har angrepet meg. Mage, bryst, hals og ansikt er full i psoriasis-merker. Håper det forsvinner raskt, hvis ikke frister det lite å vise meg "lettkledd" i sommer iallfall.

Hva er deres planer for dagen?


- Termin: 28. April - 2011

- På vei: 38+5

- Igjen til termin: 11 dager

- Kjønn: Jente :D

- Navn: Lykke Elise ♥

- Hodet ned: Ja, godt nede i bekkenet :)

- Hodet festet: Nei, det ligger godt nede men har ikke festet seg dessverre.

- Aktivitet innenifra: Massevis! 

- Babyens søvnmønster: Sover en del om morgenen og tidlig på dag, men er i full aktivitet omtrent hele kvelden og natten. 

- Leie: Hodet ned, ryggen til høgre.

- Utålmodig: Nei, men lei av smertene. Prøver bare å nyte tiden med familien og påskeferien nå, så føler faktisk at vi har god tid enda :)

- Vektøkning: 14 kg! :O

- Vann i kroppen/Hevelser: Ja, en del, men likevel ikke i nærheten av like mye som jeg hadde forrige gang - tror jeg.

- Søvn: Dårlig. Ingen stillinger er gode, jeg sliter ekstra mye med modningsrier om natta, må på do minst 5 ganger iløpet av en natt og så videre.

- Neste kontroll: Onsdag som kommer :)

- Barnerom: Hun skal sove på rommet våres.

- Utstyr: Har vel det meste nå. 

- Mangler av utstyr: Bare småtteri, som ammeskjold, mesoft til bleieskift og så videre, men det er sånt jeg ikke orker å stresse med. Ingen problem å få tak i mens jeg ligger på sykehuset f.eks :)

- Strekkmerker: Har fått et der piercingarret på navlen er, men bortsett fra det har jeg ikke fått noen nye i dette svangerskapet enda *bank i bordet*

- Melk i brystene: Ja, det har jeg hatt leeenge.

- Om fødselen: Tenker ikke så mye på det enda. Regner med at frykten kommer når riene virkelig setter igang, men skal nok overleve :P

- Plager: Kvalme og oppkast som kommer og går, halsbrann, vond rygg, må på do hele tiden, kynnere, modningsrier, hodepine og leggkramper.

- Oppegående: Ja :) Nå som magen har sunket en del er det mye lettere å få gjort ting også, jeg har ikke en kule langt oppe på magen som stopper meg i å bevege meg normalt lenger :p 

- Sulten: Jepp! Men vet ikke om jeg er mer sulten enn jeg var før svangerskapet. Jeg er tross alt et matvrak fra før også :p

- Dilla på: Iste, smoothie og druer

- Kynnere: Ja, masse og sterke! 

- Tungt: Periodevis ja.

- Høygravid: Ja, og fullbåren :)

- Sykehusbaggen: Mer eller mindre klar :)

- Humør: Godt humør, stort sett :)

Tenkte det var på tide med en ny statusrapport nå, og så slenger jeg igang en liten spørrerunde samtidig. Denne spørrerunden er bare om svangerskapet, siden det kommer en del graviditet-spørsmål for tiden. Med andre ord - spørsmål som ikke omhandler svagerskapet vil ikke bli besvart :)

Skal prøve å få svart på spørsmålene allerede i kveld.

Okey, jeg trenger litt råd og tips her. Jeg har ikke pakket fødebag før, for jeg rakk det aldri før fødselen med Celine. Denne gangen SKAL den være klar, for det ble virkelig et stress sist gang. Stakkars mamma måtte dra frem og tilbake med alle tingene jeg trengte, og siden jeg lå to uker på sykehuset så ble det jo en del.

Til nå har jeg pakket: 

Til meg: 

Klær:
To joggebukser.
To store "kosegensere".
To ammebh-er.
En singlet.
En stor t-skjorte.
Tre par sokker.
Tre truser.

Toalettsaker:
Litt sminke.
Fuktighetskrem og lipsyl
Shampo og balsam
Rettetang
Ammeinnlegg.
Brystvortekrem 

Annet:
Boken til Lykke og skrivesaker.
Minipc, lader og mobilt bredbånd (he he, man vet jo aldri) 
Kamera, lader og ekstra objektiv.
Mobillader
 

Til Lykke:
En hel hau med klær (gidder ikke ramse opp alt, klarte ikke bestemme meg for hva :p)
Kosen vi har kjøpt til henne.
En smokk (vet ikke om man trenger det, men har iallfall tatt med en)

Sååå, hva mangler jeg nå? Noen som har tips til hva mer som kan være lurt å ha med?

Heisann! 

Herlighet for en dag. Hvordan eller hvorfor jeg forsatt sitter våken skjønner jeg ikke helt. Jeg sov ikke et eneste minutt om natten. Hadde skikkelige tak i både korsryggen og magen med jevne mellomrom gjennom hele natta, så søvn ble det dårlig med. Jeg var ganske sikker på at fødselen var igang en stund, og det ga seg aldri heller. Takene kom med 4-7 minutters mellomrom og varte i 20-40 sekunder hver gang. Siden jeg likevel skulle inn på sykehuset på kontroll tidlig på morgenen, bestemte jeg meg for å ikke vekke Kenneth eller gjøre noe særlig ut av det. Litt kjipt om det ble bomtur midt på natten, da hadde vi vel bare såvidt rukket hjem igjen før vi måtte snu å kjøre tilbake til sykehuset igjen for å rekke kontrollen 

Jeg fikk iallfall gjort en del fornuftig iløpet av natten, om ikke annet. Jeg pakket blant annet den berømte fødebaggen, he he. Og så vasket jeg en hel hau med klær, helt til strømmen plutselig gikk, da la jeg meg på gulvet sammen med Kesha i håp om å få litt sympati. Men neida, hun bare ga meg veldig rare blikk. Dårlig oppdragelse! 

Klokken ni kom jeg endelig snublende inn på sykehuset, forsatt med tak i rygg og mage cirka hvert femte minutt. Tror jordmoren skjønte at jeg hadde veldig vondt, for hun var rimelig rask med å komme med en gang jeg kom inn døra. Hun sa da at hun trodde det kom til å skje noe snart, for dette kunne jo ikke være noe annet enn rier. Det første jeg skulle på sykehuset var en liten ultralydundersøkelse hos en spesialist, og det tok jo selvfølgelig sin tid. Hun hadde med seg en lærlig(?) også, så alt måtte forklares ned til hver minste lille detalj for han. Mens jeg lå på benken der begynte takene å komme litt sjeldnere og bli litt mindre intense, noe som selvfølgelig var kjempedeilig - men også typisk, siden jeg skulle kobles til CTG-maskin rett etterpå. Nedtur å ha gått rundt i over tolv timer med intense smerter, og når man "endelig" kobles til maskinen for å måle sammentrekningene så "halverer" de seg. Jordmoren kunne likevel se at det var noe på gang i livmoren min, og hun mente det var modningsrier eller maserier. Jeg er ikke helt sikker på forskjellen, men hun sa iallfall at hun trodde det nærmet seg nå og at jeg kom til å føde før neste kontroll. Skummelt, i og med at neste kontroll er allerede på onsdag. Fikk også beskjed om å ringe inn til fødeavdelingen med én gang om takene tok seg opp eller det ble noen forandringer. Jeg tviler på at det kommer til å skje noe med det første selv, men hvem vet? Jeg håper iallfall at det enten gir seg eller at hun bestemmer seg for å komme snart, for jeg har lite lyst å gå rundt med disse smertene i lengre tid.

Etter kontrollen gikk jeg litt rundt på moa og i Ålesund mens jeg ventet på båten hjem. Det var laaange timer, ikke noe særlig å gå rundt på senterene med rier - men jeg overlevde heldigvis det. Bikbok hadde 50 % på hele butikken idag, og jeg bestemte meg for å skjemme meg selv litt bort med masse nye klær. Vel, det ble ikke helt sånn likevel, siden jeg alltid får så dårlig samvittighet når jeg bruker penger på meg selv - men jeg kjøpte iallfall en kosebukse og en stor genser som jeg allerede har pakket ned i "fødebagen". 

Etter at jeg endelig kom meg hjem igjen har jeg bare kost meg sammen med den lille turboen min. Vi har vært en tur på lekeplassen og fått ut litt energi. Hennes energi selvfølgelig, jeg kan ikke skryte på meg å ha så mye til overs selv for tiden. Deilig at det nærmer seg vår nå, jeg gleder meg til å tilbringe masse tid ute sammen med barna, dyra og kjærestefisen nå til våren og sommeren. Skal bli deilig å komme litt i form igjen også, så kanskje jeg kan delta litt skikkelig i leken jeg også. Jeg liker ikke å være den moren som slapper av og bare ser på, jeg vil være med på leken jeg. Bare ikke så forferdelig lett å få med seg den "tunge kroppen" opp i alle lekeapperatene, iallfall ikke om jeg skal klare å holde følge med duracell-kaninen Celine.




Apekatten ♥

Hvordan har deres dag vært?

Heisann! 

1. April idag, og jeg har faktisk ikke blitt lurt én eneste gang. Ganske merkelig, så surrete jeg er for tiden skulle man egentlig trodd at det var kjempelett å lure meg nå. Facebook har blitt spammet med kjempedårlige aprilsnarrer i hele dag, allerede fem minutter over midnatt var det plutselig tre jenter som var gravide. He he, standar! Kenneth prøvde seg med å skrive at fødselen var igang på facebook, og det var bare én person som gikk på det heldigvis.

Jeg måtte tvinge meg selv ut av senga tidlig idag slik jeg rakk timen på sykehuset. Heldigvis skulle mamma samme vei, så jeg fikk sitte på med henne og slapp å ta båt og buss iallfall. Kontrollen gikk vel egentlig greit, selv om jeg er litt forvirret over at de hele tiden skifter meninger - men begynner jeg egentlig å bli litt vandt med nå. Sist kontroll sa de at hun var rett over 9 % under gjennomsnittet, men det var helt greit sa de - MEN hvis veksten minsket til nestegang, så måtte det bli fulgt opp ekstra og jeg måtte eventuelt settes igang, for da kan det være på grunn av at morkaken svikter og at barnet får i seg for lite næring. Idag var hun minus 13 %, det har altså minsket med 4 % på to uker. Det er overhodet ikke mye, men jeg synes det likevel er litt rart at jordmoren ikke sa noe på det i det hele tatt. Jeg sa ifra om hva som ble sagt sist gang, og at de da iallfall sa at jeg burde komme inn enda oftere - men neida, det gikk bra det. Litt over fjorten dager til neste kontroll holdt i massevis det, for det er jo så lenge til termin enda. Veel, okey. Jeg gir opp! Heldigvis skal jeg til spesialist igjen på neste fredag, så jeg får høre med henne isteden. Hun husker forhåpentligvis hva som ble sagt sist :)

Heldigvis stod det bra til med lillegullet i magen, bortsett fra at hun er litt liten så alt bra ut. Fikk ikke noe 3d-bilder denne gangen heller, for det lå så mye i veien forran ansiktet hennes. 

Etter ultralyden gikk jeg bare rundt i Ålesund å surret i noen timer mens jeg ventet på at hurtigbåten skulle komme. Det tar flere timer imellom hver båt, så det blir en del dødtid. Etter at jeg kom hjem igjen har jeg igrunn bare slappet av sammen med Celinusen min, sett "Alvin og gjengen" og kost oss. Kranglet litt har vi også rukket, for de tre minuttene jeg var nede i vaskekjelleren uten å følge med henne klarte hun å tegne på omtrent alle møblene og lekene hun har på rommet sitt. Hun maste om å få tegne, så jeg lette frem tegnestiftene hennes og noen malebøker - og sa at hun bare måtte tegne i bøkene. Jada, selvfølgelig skulle hun ikke tegne noen andre steder. Bah, stol aldri på en treåring sier jeg bare. Når jeg kom opp igjen var det svart over alt, og den eneste forklaringen var "unnskyyyld, ej lova å ikkje gjer det fleire ganga".

Dagens ultralyd bilde :) Litt uklart da, jeg holdt ikke mobilen helt stille i det jeg tok bilde ser jeg :P

Har dere blitt lurt eller lurt noen idag?

Tenkte å kjøre igang en liten gjettekonkurranse, der dere får være med på å gjette hvilken dato Lykke Elise kommer på - i tillegg til fødselsvekt og lengde. Det er forsatt 30 dager igjen til termin, så jeg håper hun holder seg inne en liten stund til, men jeg kjører igang gjettingen likevel.

// weheartit.com

En liten pekepinn:

Storesøster Celine var 1840 gram og 44 cm (tre uker før tiden)
Pappa Kenneth var 3500 gram og 46 cm (en uke over tiden)
Mamma Silje var 2725 gram og  50 cm (en uke over tiden)

Kopier dette og fyll ut i kommentarfeltet:

Fødselsdato: (dato! Ikke uker eller dager før/etter termin)
Lengde:
Vekt:

Det er selvfølgelig bare lov å tippe én gang.

Husk navn og mail, slik jeg får kontaktet vinneren :)

Etter hun er født kommer jeg til å lete frem innlegget igjen, og finne ut hvem som var nærmest. Vinneren vil få en liten premie, men jeg er ikke helt sikker på hva enda. Si gjerne ifra om dere har gode forslag til hva premien kan være :)

Heisann!

Nå kan jeg fortelle litt om kontrollen som var på sykehuset igår. Kenneth og jeg reiste avgårde rett etter at Celine hadde dratt i barnehagen, for jeg hadde først en time til ultralyd for vekstestimering og så en time hos en kvinnespesialist en time senere igjen.

Ultralyden gikk kjempefint. Fikk samme jordmor som sist gang og hun sjekket alt veldig grundig. Alt så veldig bra ut, og nurket ligger forsatt 10 % under gjennomsnittet - men det er ikke mye. Siden "avviket" ikke har forandret seg noe siden sist, betyr det at hun vokser fint nå iallfall. Bevegelsene og alt så kjempefint ut, og jeg har rikelig med fostervann. Jordmoren prøvde å få til 3D-ultralyd igår også, men igjen - det lille stabeistet var ikke særlig interessert i å vise seg frem for oss. Husker dere jeg fortalte at sist gang lå hun med både hender og føtter forran ansiktet? Det var ikke mye bedre denne gangen heller, hun skjulte seg ganske godt bak hendene sine - så det var ikke mye vi fikk sett. Men det viktigste er selvfølgelig at hun har det bra, og det har hun :)

Her ser dere hvor godt hun skjuler seg. Dere ser siden på hodet hennes, hånden og skulderen. Ikke noe interessert i å vise frem noe annet, uansett hvor mye vi dultet i henne for å få henne til å flytte litt på seg. Luringen!

Etter litt venting fikk vi komme inn til spesialisten også. Der startet de med å måle blodtrykket og sjekke urinen, og det så bra ut. Blodtrykket er bittelitt høyere enn det har brukt å ligge på, men det er ingen fare, for blodtrykket mitt er veldig lavt fra før. Jeg er ganske glad for at Kenneth var med denne gangen, for nå skjønner han hvorfor jeg ikke blir noe klokere av disse kontrollene. Spesialisten hadde dessverre ikke så mange svar å gi hun heller, selv om dette er noe hun kan. Faren for at morkaken er dårlig er der, men det kan man ikke finne ut før etter fødselen (... og da er det vel litt sent?). Det eneste vi kan gjøre er å følge med, og sette igang fødselen dersom de legger merke til at det er noe som ikke er som det skal være - endten veksten eller på bevegelser og sånt. Jeg viste henne utslettet på magen, og hun sa at det stemte godt at det kunne være på grunn av morkakeinfarkt - men det var heller ikke noe hun kunne gi et klart svar på, og det kunne være noe annet også. Med andre ord ble vi ikke noe særlig klokere denne gangen heller, men det blir iallfall fulgt opp - og slik som det er NÅ, ser alt heldigvis bra ut :)

Fødselen ble også diskutert litt, siden det gikk veldig raskt sist gang så er vi litt redde for at det skal skje enda raskere denne gangen - og om det gjør det, er det ikke garantert at vi rekker frem til sykehuset. Om vi synes dette var veldig skummelt så kunne jeg få "flytte litt nærmere" sykehuset når det nærmet seg termin, slik at jeg er i nærheten av sykehuset når det skjer noe. Jeg regner med at hun da mener sykehushotellet eller noe, men spurte ikke noe mer om det, for vi skulle se mer på det på neste kontroll.

Hodet er ikke festet enda, men det er vist normalt hos andregangsfødende. Jeg fikk vite at om vannet plutselig går, så må jeg legge meg rett ned og ringe etter ambulanse. Går vannet når hodet ikke har festet seg er det vist en liten fare for at ungen kan bli kvalt av navlestrengen, derfor må jeg legge meg rett ned slik at navlestrengen ikke faller ned i bekkenet. For å si det sånn, nå frister det veldig lite å være ute av huset i ukene fremover :P Skikkelig flaut om vannet går på et offentlig sted og jeg må legge meg rett ned på golvet forran masse folk. Haha, får virkelig håpe at det ikke skjer!

Etter samtalen med spesialisten så ble jeg koblet til en CTG-maskin for å sjekke fosterbevegelser, hjertelyd og sammentrekninger i livmoren. Jeg har blitt ganske vandt med å være koblet til en slik maskin siden jeg har vært det flere ganger både i dette svangerskapet og det forrige - og for å være ærlig, det finnes omtrent ikke noe kjedeligere. Det tar en evighet, det føles iallfall ut som en evighet når man ligger der. Heldigvis var Kenneth med denne gangen, så jeg hadde iallfall litt selskap.

Nurket i magen ville ikke helt samarbeide med oss. Hun ville bare sove, og det blir ikke godtatt av jordmødrene - for da får ikke de skikkelige resultater. Derfor måtte jeg styrte fire glass med iskaldt vann, men forsatt var hun ikke helt giret på å våkne noe særlig. Ha ha, stabeistet! VI fikk iallfall litt bevegelser fra henne tilslutt, og det ble godtatt.

Det øverste er hjerterytme (tror jeg?), de svarte strekene mellom der det står 60 og 80 er bevegelser (altså, jeg trykker på en knapp hver gang jeg kjenner en bevegelse, og da kommer det en svart strek der) og det nederste er sammentrekninger i livmoren.

Neste ultralydkontroll er om fjorten dager om ikke noe spesielt skal skje innen den tid og neste time hos spesialist er om tre uker - så får håpe jeg ikke føder innen den tid. Det er bare to-tre uker til jeg er like langt som da jeg fødte Celine, faktisk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ringe føden med én gang jeg kjente noe jeg var litt usikker på hva var, eller dersom jeg ikke kjente noe... Haha, tenk å si noe sånt til en hysterisk gravid. Jeg kjenner jo noe hele tiden! Heldigvis bedre med en kontroll for mye enn en for lite! :)

Er det forresten noen som vet hvordan de teller uker på sykehuset? De insisterer på at jeg er én dag lengre på vei enn jeg alltid har trodd selv. Jeg mener selv at jeg er 34+3 idag, mens de mener jeg er 34+4. Ikke at det er store forskjellen, jeg skjønner bare ikke hvordan de teller :p

- Termin: 28. April - 2011

- På vei: 33 + 4

- Igjen til termin: Litt under 7 uker til termin,

- Kjønn: Girlpower!

- Navn: Lykke Elise ♥

- Hodet ned: Ja, hun har iallfall hatt det på alle kontrollene :)

- Hodet festet: Nei, men det er vist ofte de ikke fester seg før fødsel hos andregangs.

- Aktivitet innenifra: Masse! Hun hadde noen dager der hun var veeeldig rolig, men nå er duracellkaninen tilbake igjen.

- Babyens søvnmønster: Sover en del om morgenen og tidlig på dag, men er i full aktivitet omtrent hele kvelden og natten.

- Leie: Usikker, men hodet ned iallfall. Tror ryggen ligger til venstre.

- Utålmodig: Nei, faktisk ikke. Skulle gjerne blitt kvitt enkelte av plagene, men egentlig synes jeg graviditeten bare blir lettere og lettere for hver dag jeg kommer nærmere termin egentlig. Blir selvfølgelig tyngre sånn rent fysisk, men likevel mye lettere.

- Vektøkning: 9 kg :O

- Vann i kroppen/Hevelser: Ja, litt. Begynner å få "fødetryne" (oppblåst i ansiktet) også, bah...

- Søvn: Dårlig. Jeg sliter med å få sove, og når jeg endelig sovner våkner jeg av at jeg må på do. Flott!

- Neste kontroll: Torsdag 17. Mars (på Celines bursdag :D)

- Barnerom: Hun skal sove på rommet våres.

- Utstyr: Stellebord, diverse klær, lekegrind, bilstol, "vippestol", tripptrapp-stol...

- Mangler av utstyr: Av det absolutt nødvendige er det vogn og seng som mangler, men begge deler er bestilt og kommer forhåpentligvis snart i hus. Etter det er det mest småting som mangler, som litt klær, stellesaker, badebalje og så videre. Har også tenkt å kjøpe sånn "babysete" til tripptrappen, men det haster ikke så forferdelig.

- Strekkmerker: Ikke fått noen fra dette svangerskapet enda *bank i bordet*, men tørr ikke hoppe i taket enda nei. Med Celine fikk jeg en del på lårene og litt på rompa, og de fleste kom da ETTER fødselen - hvor slemt er ikke det? Ingen på magen enda iallfall, trøster meg med det :)

- Melk i brystene: Ja, har hatt det kjempelenge. Nå begynner det å bli litt spreng av og til også. Au!

- Om fødselen: Helt ærlig så tenker jeg ikke så mye på det. Tror jeg fortrenger det litt, og tenker at det er leeenge til enda. Kommer nok til å få panikk når første rie kommer isteden, he he... Eneste bekymrer meg litt for er å ikke nå frem til sykehuset, at jeg må føde hjemme eller noe sånt. Grøss!

- Plager: Kvalme og oppkast, halsbrann, vond rygg, må på do hele tiden, kynnere, leggkramper og neseblod.

- Oppegående: Ja :D Føler igrunn at jeg blir mer og mer oppegående, selv om jeg forsatt har tunge dager.

- Sulten: Tja, jeg spier hele tiden, men er vel igrunn ikke noe særlig mer sulten enn før.

- Dilla på: ISTE! 

- Kynnere: Ja, masse og sterke! 

- Tungt: Ja, spesielt på grunn av at magen sitter veldig høyt. Men det er overkommelig enda :)

- Høygravid: Nei, men om 5 dager er jeg det - tror jeg..

- Sykehusbaggen: Ikke tenkt på enda...

- Humør: Jeg er vel i godt humør, med mindre jeg har en god grunn til å ikke være det - men det har jeg ikke :D Har ikke merket noe særlig til de berømte hormonene (mulig de som omgås med meg gjør det, men tror ikke det :p), og håper at de holder seg unna etter fødselen også. Neitakk til fødselsdepresjon!

Slik jeg har forstått det så er det flere av dere som ønsker en "gjettekonkurranse" om fødselen når det nærmer seg terminen. Det høres forsåvidt kjempemorsomt ut, men jeg klarer ikke helt å finne ut hvordan jeg eventuelt skal sette det opp - noen som har gode forslag?

Jeg ser andre gravide bloggere har hatt det slik at man skal gjette fødselsdato, klokkeslett, vekt og lengde. Det høres vel greit ut?

// bildet er lånt fra web-linn.no

Noen som har forslag til hvordan jeg skal sette opp konkurransen?

Heisann!

Slapp av, jeg har ikke født eller noe sånn, jeg er bare i rimelig dårlig form og har ligget i senga siden jeg enedelig kom meg hjem igjen igår. Herlighet, nå husker jeg hvordan jeg hadde det for noen uker siden, tenk at jeg har klart å fortrenge det såpass mye på bare noen uker.

Jeg stod opp tidlig igår for å stresse meg avgårde til sykehuset. Hadde jo time til vekstestimering der, for å sjekke at det lille magetrollet vårt vokser som hun skal. Rakk selvfølgelig ikke hurtigbåten. Rekker jo den aldri, sikker på at de står klare til å kjøre - og når de ser meg kommer springende, så drar de. Slår aldri feil det. Heldigvis var det mulig å ta buss istedenfor, selv om reisen da ble på 2,5 time istedenfor 20 minutter som båten ville tatt. Jeg var ganske kvalm helt fra jeg stod opp, men regner med at det ville gå over etterhvert som jeg fikk i meg skikkelig mat og våknet litt mer - noe det absolutt ikke gjorde, jeg ble bare verre og verre.

Når jeg endelig kom frem til sykehuset ble jeg tatt imot av en hyggelig jordmor som sjekket skikkelig med ultralyd. Hun tok masse mål av babyen og fortalte at hun lå på cirka 1600 gram nå, bare 10 % under gjennomsnittet - noe som ikke er noe å bekymre seg noe særlig for enda iallfall. Alt så veldig bra ut, og hun tok seg til og med tid til å prøve å få noen gode bilder med 3D-ultralyd også - noe jeg har ønsket meg kjempelenge! Dessverre så var det ikke så mye å se, for det lille trollet i magen min lå med ene foten i munnen, andre foten i nesa og én hånd i hver øye. Er det mulig? Snakk om å være snill mot mamman sin, he he. Lover ikke særlig bra når hun allerede har blitt en skikkelig ramp, og hun har ikke kommet ut engang. Jordmoren prøvde alt mulig for å få flyttet på beina og hendene hennes, men lille magetrollet hadde tydeligvis bestemt seg for at de skulle være akkurat der de var. Fantejenta ♥ Og ja, det er forsatt en jente - det kunne hun garantere!

Når ultralyden var fullført spurte jeg om hun ikke kunne være så snill å lete opp journalen min, for det er en del ting jeg lurer på og ikke har fått svar på siden da jeg gikk med Celine. Først og fremst var det hvordan størrelsen med henne lå an under graviditeten, for jeg synes å huske at hun ikke var så forferdelig liten på de første kontrollene hun heller. Jordmoren fant frem målene vi tok med ultralyd da Celine lå i magen, og det viser seg at når jeg var omtrent like langt på vei med henne - så var målene omtrent likt med målene av denne babyen. Men det rare var at jeg hadde seks vekstkontroller med henne, og målene så slik ut (i rekkefølge fra første til siste kontroll); - 9 %, - 25 %, + 5 %, - 12 %, - 23 % og tilslutt - 30 %, før hun kom ut noen dager senere og var cirka - 40 %. Både jordmoren og jeg synes de tallene var utrolig rare, siden de svingte så veldig. Veldig rart at de målte henne til å være 5 % over gjennomsnittet, og fire dager senere var hun plutselig 25 % under. Kan ikke si at jeg ble noe annet enn forvirret over disse tallene egentlig.

Det neste, som forvirret meg enda mer, var da jeg spurte om jeg kunne få resultatene på morkakeprøvene som ble tatt etter fødselen. Morkaken er, for de som ikke vet det, det organet som babyen får næringen sin fra igjennom svangerskapet. Det er også den som beskytter fosteret mot farlige gifter og sånt (om jeg ikke tar helt feil?), så om jeg f.eks hadde røyket under svangerskapet, ville det svekket morkaken. Rett etter fødselen min med Celine, husket at de stod å så på morkaken en stund og stilte spørsmål om jeg hadde røyket masse under svangerskapet. Morkaken min var vist veldig liten, og lignet på morkaken til en storrøyker - ifølge legen. Jeg røyket aldri i svangerskapet, og ikke før svangerskapet heller for den del - så det var veldig rart. De tok å sendte inn morkaken til undersøkelse, men de resultatene fikk jeg aldri høre. Eneste jeg fikk høre i ettertid var at morkaken var liten, men at det sikkert bare var en "naturlig grunn" til det (... altså, jeg er jo ganske liten selv også).

Helt frem til igår, da jeg fikk jordmoren til å lete i journalen min. Der stod det plutselig at jeg har hatt flere infarkter (blodpropp) i morkaken under svangerskapet med Celine, og at den derfor hadde sluttet å virke på store deler - så Celine har bare fått næring fra den delen som var igjen av morkaken, og dermed ikke fått i seg nok. Dette har jeg ikke hørt et ord om før igår, nesten tre år etter fødselen. Ikke viste jeg at det i det hele tatt var noe som het "morkake-infarkt" heller. Jordmoren kunne ikke fortelle så mye mer om det, for det stod ikke noe særlig mer i journalen, og dette var ikke noe hun viste så veldig mye om heller. Men fikk beskjed om å få fastlegen til å henvise meg videre til en spesialist på dette området, slik at jeg får vite mer.

Skummelt er det iallfall, spesielt siden min mor har mistet to gutter før - nettopp på grunn av at morkaken sviktet. Da er det ganske dårlig at de ikke har nevnt for meg engang at jeg hadde flere infarkter mens jeg gikk med Celine, for det kunne jo gått veldig galt om hun ikke hadde kommet ut i tide - og hele morkaken hadde sviktet. En annen ting som skremte meg litt, var at jeg for noen dager siden fikk massevis av røde prikker på magen som jeg aldri har hatt før. Jeg spurte jordmoren om hva dette kunne være, men det var "sikkert bare vanlig utslett som går over av seg selv". Greit nok det, jeg trodde ikke det var noe verre jeg heller - ville bare forsikre meg om at det ikke kunne ha noe med barnet å gjøre. Så kommer jeg hjem å googler "morkake-infarkt" for å finne ut mer om det, siden hun ikke kunne fortelle noe om det, og der finner jeg ut at man kan få rødt utslett når man har infarkt?? Betryggende. Spurte også om at dette med morkaken var noe som kunne ligge i slekten, i og med at både moren min og jeg tydeligvis har hatt problemer med det, og fikk til svar "Ja, det KAN gjøre det. Men det trenger ikke nødvendig å være slik". Det ble jeg jo veldig mye klokere av.

Ellers er det egentlig ikke mye å fortelle. Jeg dro fra sykehuset etter å ha fått nye time om litt over to uker, siden de ikke hadde noe ledig før det. Planen min var å ta meg en liten moatur å kjøpe inn noen småting vi må ha før babyen kommer, i tillegg til litt ting til huset. Men siden formen bare ble verre og verre, fikk jeg ikke gjort noe som helst. Jeg endte faktisk opp med å legge meg på golvet inne på handikapp-doen, og ligge der frem til Kenneth kunne komme å hente meg over en time senere. Følte meg ikke så forferdelig smart da akkurat. I tillegg klarte jeg å kaste opp på genseren min. Typisk min flaks. Når jeg endelig kom meg hjem igjen, ble jeg liggende i senga med vinduet på vidt gap og en bøtte forran meg. Kenneth stakkars, måtte springe frem og tilbake hele kvelden for å tømme bøtta mi. Huff... Stakkars mannen min!

Jeg er forsatt sengeliggende, men iallfall bedre enn jeg var igår - så det går rette veien om ikke annet. Håper at det forsetter slik, og at jeg slipper å bli inlagt med intravenøst igjen. Egentlig hadde jeg time hos fastlegen tidligere idag, men var så dårlig at det var dødfødt, så jeg måtte bare ringe å utsette timen. Utrolig synd, for jeg kunne egentlig trengt den timen nå, så han kunne gitt meg litt bedre svar på alt - og i tillegg har den allerede blitt utsatt i over to uker allerede (... han har nettopp blitt pappa og har hatt fri på grunn av det), så det var litt kjipt å utsette den enda engang. Men, jeg skal vel overleve å vente en uke til likevel.

Oisann, dette ble et langt innlegg, og sikkert lite interessant for de fleste også. Men slike innlegg er igrunn skrevet mest for min egen skyld, så jeg har noe å se tilbake til senere - og det er greit å få ned tankene litt også. Idag er jeg forresten 32 uker på vei, så det er 8 uker igjen til termin - selv om jordmoren tvilte på at jeg kom til å gå så lenge. Skal prøve å få postet "ukesoppdateringen" senere idag, hvis formen er såpass at jeg klarer å komme meg ut av sengen for å ta magebilder :)

Avslutter med et bilde av lille Lykke-Elise som koser seg i magen min. Jeg vet ikke om dere klarer å se det så godt, kanskje ikke alle som er like vandt med å se på ultralydbilder som meg (... jeg føler seriøst at jeg har sett så mye på ultralyd at jeg snart kan bli "ultralyd-lege" selv, haha). Dere ser iallfall (fra venstre) haka, munnen, nesen og panna - og så er det noen hender og føtter nedom og over ansiktet. Jeg er ganske overbevist om at hun er kjempesøt, akkurat som storesøsteren sin ♥

Har jeg tilfeldigvis noen lesere som har hatt, eller kan litt om morkake-infarkt og blodpropper i morkaken?

Herlighet sier jeg bare, om jeg ikke sprekker før April - må det være et mirakel. Iallfall om jeg skal forsette i dette tempoet her. Det føles iallfall ut som jeg skal sprekke i hvert øyeblikk nå. Heldigvis ingen strekkmerker foreløpig, men de kommer nok snart. Huden på magen klør som bare det, og det er vel mest sannsynlig et lite tegn på at merkene titter frem. Jeg har kjøpt meg en krem fra The Bodyshop og en olje ifra apoteket som vist nok skal hjelpe litt mot strekkmerker. Om de virkelig gjør det derimot, det aner jeg ikke, men det hjelper iallfall en del på kløen om ikke annet :)

Heisann!

Kvelden igår ble ikke helt som planlagt, og derfor rakk jeg aldri å poste "svangerskapsinnlegget" heller. Jeg gikk rundt hele dagen igår med smerter i både rygg og mage som aldri forsvant. På kvelden fikk jeg nok, og ringte inn til føden for å høre hva jeg burde gjøre med det - og de mente at jeg burde komme inn på en sjekk, siden jeg sa at det minte om slik jeg hadde et par dager før Celine meldte sin ankomst.

Mamma kjørte meg inn på sykehuset, og der ble jeg koblet til en maskin som kalles CTG. Det er en maskin som måler sammentrekninger i livmoren, bevegelser i magen og hjerterytme til babyen - tror jeg. Samtidig som vi kom inn på føden var det en fødende dame som plutselig endte i hastekeisersnitt, derfor var det litt kaos der og det tok laang tid før legene hadde tid til å komme opp å undersøke meg. Jeg ble liggende i CTG-maskinen i minst en time, og det meste så bra ut. Jordmødrene var litt bekymret for hjerterytmen til babyen en stund, for den var veldig rask, men heldigvis roet hun seg igjen etter en stund.

Det ble mye venting, så vi ble der til langt på natt. Heldigvis kom de inn å undersøkte meg tilslutt, og alt så greit ut. Livmorhalsen var lukket, så det er iallfall ingen fødsel på gang nå. Det kunne være at dette er et tegn på at fødselen nærmer seg, men hun trodde ikke det ble riktig enda iallfall, og så kunne det rett og slett være kroppen min som prøvde å gi beskjed om at jeg måtte ta det litt mer med ro. Det siste kan jeg ikke forstå, for jeg føler egentlig ikke at jeg gjør så mye annet enn å ta det med ro. He he...

De sjekket også med ultralyd for å sjekke størrelsen på babyen og for å sjekke at det var nok fostervann. Fostervann var det nok av, og i størrelse var hun litt under gjennomsnittet - men ikke så mye at det er noe å bekymre seg for. Da trenger jeg iallfall ikke bekymre meg for noen fire-femkilos baby lenger, he he. Fremover skal jeg inn på sykehuset annenhver uke for å sjekke veksten, så det blir nok av sykehusturer og undersøkelser på meg fremover. Vi får iallfall krysse fingrene for at hun holder seg inne i minst 7 uker til :)

Nå ligger jeg i senga og spiser frokost, og skal snart ta meg en liten tur på jobb. Det blir nok ikke mange timene idag, men litt må jeg iallfall få gjort. Svangerskapsinnlegget som egentlig skulle kommet igår, får jeg heller fikse i løpet av dagen :)

Haha, er man blogger - så er man blogger! :D En trøtt, lei og sliten en vel og merke. Den tingen jeg holder i hånda skal man trykke på hver gang man kjenner spark eller bevegelser i magen. Jeg er overbevist om at jenta i magen er en skikkelig rampejente med masse engergi, for hun sparket så mye at jeg nesten fikk krampe i tommelen av å trykke på knappen konstant.

Men alt bra iallfall, så nå får vi bare krysse fingrene for at hun holder seg inne en stund til. Noe annet får hun ikke lov til, nemlig! Minst 7 uker til. Neste ultralyd, om ikke noe annet plutselig dukker opp, blir 28. Februar :)

Hvordan var deres kveld?

Heisann!

Jeg har vært mange timer på jobb idag. Kom litt sent igang, og så hadde jeg en del å ta igjen etter sist uke når Celinusen var syk - så da måtte jeg være der litt ekstra idag. Det gikk forsåvidt helt greit, selv om høyre hånden min nå er full i gnagsår som verker. Får håpe det blir bedre til imorgen :)

Nå ligger jeg på sofaen og ser "mitt hemmelige tenåringsliv". Jeg har blitt helt hekta, og ligger å ser det til jeg sovner hver eneste kveld. Celine ville være hos mormoren i natt, så hun fikk lov til å overnatte der. Ganske kjedelig egentlig, spesielt siden Kenneth jobber kveld i tillegg, men Celine sover jo uansett - så det hadde ikke vært mye selskap i henne på kvelden uansett. Dessuten skal det bli deilig å slippe å bli vekt i løpet av natta, eller måtte stå opp grytidlig imorgen.

Jeg fant satt forresten å så igjennom gamle mobilbilder, og kom over et bilde som ble tatt Februar 2008. Altså, mens jeg gikk gravid med Celine. Folk tar litt feil når de påstår at det ikke viste i det hele tatt iallfall, for litt mage var der. Egentlig var den ikke så fryktelig mye mindre enn magen er nå, bare se her:

På det øverste bildet er jeg riktignok tre uker lengre på vei enn jeg er nå, men jeg ble litt overakset likevel jeg. Trodde forskjellen var større... Én ting jeg merker, er at magen denne gangen sitter litt høyere - noe som egentlig er fryktelig plagsomt. Den er så utrolig i veien, og det føles veldig tungt. Jeg sliter f.eks veldig med å ta på meg sokker nå, det føles ut som alt innholdet skal komme ut, slik var det aldri forrige gang!

Hvordan har deres dag vært?

En ting jeg ikke kjøpte når jeg ventet Celine, men som jeg har savnet veldig hele tiden, er en stelleveske. Denne gangen har jeg bestemt meg for at det SKAL jeg ha, og nå står jeg imellom tre stk. Jeg synes alle tre er fine, og klarer ikke bestemme meg - så kanskje dere kan hjelpe meg litt?

Alle tre er fra Emmaljunga.

Alle tre er jo kjempefine, og passer godt til vognen vi har bestemt oss for. Den siste er kanskje litt vel feminin for Kenneth's del, men jeg tror ikke han bryr jeg så fryktelig om hvilken veske som henger på vogna likevel. Han kommer aldri til å gå rundt å bære på en veske uansett hvor maskulin vesken er :p Prisen aner jeg ikke, og jeg tør ikke tenke på det heller. Stellevesker er ikke akkurat billige, men tipper på at prisen ligger rundt tusenlappen?

Kanskje noen av dere har en av disse, og kan fortelle litt om dere er fornøyde eller ikke? :)

Hvem ville dere best?

- Termin: 28. April - 2011

- På vei: 27 uker og 5 dager.

- Igjen til termin: 12 uker og 4 dager - 88 dager.

- Kjønn: Jente :)

- Navn: Lykke Elise

- Hodet ned: Jepp, hun har vel ligget med hodet ned ganske lenge nå.

- Hodet festet: Nei, tviler på det...

- Aktivitet innenifra: VELDIG masse! 

- Babyens søvnmønster: Hun sover litt på morgenen og litt midt på dag, bortsett fra det er hun stort sett i hundre hele tiden.

- Leie: Med hodet ned, men bortsett fra det vet jeg ikke - hun styrer jo og "ommøblerer" hele tiden :p

- Utålmodig: Ikke utålmodig, men må innrømme at jeg er litt lei av og være gravid av og til.

- Vektøkning: 4 kg på sist kontroll iallfall.

- Vann i kroppen/Hevelser: Nei, ikke enda heldigvis... (BANK I BORDET)

- Søvn: Elendig! Jeg får ikke sove skikkelig før det nærmer seg morgen, og da blir det selvfølgelig ikke mye søvn.

- Neste kontroll: 14. Februar hos fastlegen, og på ultralyd i slutten av Februar :)

- Barnerom: Skal være på våres rom i begynnelsen, men har ingenting klart enda.

- Utstyr: Stellebord og Tripp Trapp- stol? he he... 

- Mangler av utstyr: Vogn, seng, bilstol, lekegrind og så videre. Omtrent alt egentlig.

- Strekkmerker: Har ikke fått noen nye enda tror jeg :) 

- Melk i brystene: Ja, det har jeg hatt leeenge. Råmelk eller hva det heter. 

- Om fødselen: Tenker ikke så mye på det, eneste er at jeg er litt småredd for å føde hjemme.

- Plager: He he, lista er lang, og jeg fremstår bare som en skikkelig sytepave om jeg skal ta med alt. Men jeg kan nevne de tingene jeg IKKE har; bekkenløsning og hemoroider. Bortsett fra de to har jeg vel alt man kan få :p

- Oppegående: Ja, men blir veldig fort sliten.

- Sulten: Nei, ikke noe mer enn normalt tror jeg (... men så er jeg glad i mat fra før da)

- Dilla på: Frukt, vann og battery. Sistnevnte kan jeg selvfølgelig ikke drikke mye av.

- Kynnere: Ja, veldig mye (muskelsammentrekninger i livmoren)

- Tungt: Ikke direkte TUNGT, men magen er så høyt oppe at den er ganske mye i veien nå selv om den ikke er kjempestor.

- Høygravid: Nei, ikke før om 48 dager.

- Sykehusbaggen: Nei, har ikke tenkt på den enda. Venter vel noen uker med den vil jeg tro...

- Humør: Stort sett positiv :) Jeg har faktisk ikke merka så mye til de kjente hormonene (... men, det kan være at folk rundt merker det? :p)

Ultralydbilde fra da jeg var rundt 13 uker på vei, som nå står på nattbordet mitt i denne fine rammen ♥

Må bare le litt av antrekket jeg hadde på meg igår. Som vanlig dro jeg bare på meg det øverste i skapet, som er slik at det ikke strammer eller noe, siden jeg får helt fnatt av varme og stramme klær for tiden.

(overse det fæle, ustelte trynet)

Oppdaget ikke det før jeg hadde gått rundt i den hele dagen. Kanskje en smule selvmotsigende å gå rundt med et klesplagg med teksten "USE ONE", når man har en svær babykul på magen? Ehe, litt sent å tenke på det NÅ! :D

Ellers må jeg si at jeg synes det er er skikkelig urettferdig at alle gravide damer jeg ser gløder og er skikkelig vakre under graviditeten, mens JEG har sett like jævlig ut under begge mine... Baah, jeg liker å unnskylde meg med at "jenter stjeler mors skjønnhet", for det sier "kjerringrådene" nemlig! Hvorfor kan ikke jeg også gløde og se helt fantastisk ut? Ja ja, jeg får håpe jeg klarer å ta det igjen etter fødselen kanskje...

Har dere noen gang hørt om boken "Hva føder de nå?". Jeg er på utkikk etter boken selv, men har foreløpig ikke funnet den noen steder - så jeg har dessverre ikke lest hele. Men jeg har sett mange sitater fra den, og holder på å le meg ihjel hver gang! I dette innlegget har jeg samlet sammen noen av sitatene, så håper jeg at dere har lik humor som meg:

Snartenkt fjerdegangsgravid - Jeg fikk akutt senestrekk! Helt fra den ene rumpeballen og ned til hælen! Da er det ikke annet å gjøre enn å plassere beinet høyt. Skulderen til mannen i kinosetet foran meg var det høyeste punktet der og da.

Etterpåklok første og sistegangsgravid - Jeg skulle tatt ut batteriene på den hersens biologiske klokka, hadde jeg visst hvordan dette kom til å bli! Men nå har jeg ihvertfall tatt ut batteriene på badevekta.

Sliten og lei 39 åring - Jeg har begynt med knipeøvelser. Jeg satt her en dag og knep og knep, og da slo det meg plutselig at om jeg bare hadde knepet sammen den kvelden for 7 måneder siden, hadde jeg sluppet å sitte slik nå.

Forvirret førstegangsgravid - Brukes ikke ultralyd egentlig bare for å fange opp ultrahøy fosterlyd?

Varig traumatisert - Æsj, skal du stikke sånt KAMERA opp i meg?! Det gjorde gynekologen også. Jeg aner ikke hva han så, men jeg tror han kom borti synsnerven min.

Sarkastisk førstegangsgravid - Men i alle dager..Trer du en KONDOM på den derre kameradingsen? Er ikke det litt seint?

Jordmor: - Alt er helt normalt her. Hos førstegangsfødende fester vanligvis hodet seg først i 30. uke eller senere.
Far:-Fester seg?! Henger ikke hodet på babyen fast til kroppen? Ligger den inni der i flere deler?!

Førstegangsfødende: - Jeg tror kanskje fødselen har begynt. Jeg har så innmari vondt nedi svingen.

Tredjegangsfødende på tlf m jordmor: - Jeg tror nesten jeg må komme nå, for det TREKKER så innmari!

Førstegangsfødende: - Menn er så innmari praktisk orientert! Vannet gikk, sa jeg til ham. Men i himmelens navn, vi skiftet jo hele røropplegget her i februar, svarte han og snudde seg på siden og sov videre.

Far: -Hun hyler og bærer seg og det er vann overalt!
Jordmor: -Er dette det første barnet hennes?
Far: -Nei,det er MANNEN hennes!

Far: -Kan vi komme? Vannet har gått,og det er 3 minutter mellom riene. Har dere et ledig rom?
Jordmor (m humor på steingrunn) : -Det er stappfullt i herberget,men selvsagt kan dere komme. Ta med en feltseng!
(senere ,på Føden)
Jordmor: -Det tok jammen sin tid.
Far: -Var ikke SÅ lett å få låne en feltseng av noen klokka 3 om natta!

Jordmor: - Har vannet gått?
Far: - Vent litt, jeg skal sjekke.
(pause)
Far: - Nei, vi har vann fremdeles,vi!

Snart mor, 30år: - Jeg trodde ikke det ville bli SÅNN! Jeg trodde det skulle bli vakkert! Når blir det VAKKERT, da? Når jeg er dau?

Kvinne 31, nettopp installert i benholderne: -Lystgass?! NEI! Jeg vil ikke ha mer lyst! Aldri aldri ALDRI mer igjen!

Kvinne med perspektivet på rett plass: - vesken min! VESKEN min! Hvor er den? Sigurd, finn den! Hele LIVET mitt er i den vesken

Oppbrakt, 37år: - Om jeg vet hvor TANNKOSTEN din er? Har det rabla for deg, Stein? Jeg ligger her med pressrier og har ikke engang rukket å SMINKE meg!

Uerfaren og utålmodig, 24år: - Nå tier du stille selv om du er aldri så mye jordmor! Jeg kan jo for svarte svingende ikke puste den samme pusten TO GANGER!

Autodidakt førstegangsfødende 17 år: - Nei TENK, jeg har ikke gått på KURS! Jeg har faktisk pustet i hele mitt liv!

Vettskremt, 20år: - Ti centimeter åpning? Men det kan da aldri i livet være NOK! Kanskje jeg skal puste litt fortere?

Motvillig snart nybakt, 31år: -Herregud skal jeg klippes? Jeg vil ikke klippes. Jeg vil ikke klippes eller syes eller broderes eller NOOOE! Jeg vil HJEM!!

Overrumplet førstegangsfødende: - Har du klippet allerede?! Men jeg kjente jo ingenting! ER du sikker på at det var MEG du klippet i?

Saktmodig førstegangsfødende, 27år: - Avogtil glemmer jeg liksom magen min, jeg ser ned, og tenker at et lite kosedyr har krabbet opp under klærene mine for å varme seg. jaja, det er vel ikke så veldig langt i fra sannheten, når jeg tenker på hvordan det hele begynte

Kravstor fjerdegangsfødende, 44 år: - jeg vet av erfaring at det er absolutt kvinnen som bør bestemme hvor i svangerskapet mannen skal stå

Fremmedspråklig førstegangsfødende 19 år: - Er det farlig når det kommer ut lim?

Far: Er det jordmoren? 
Jordmor:Ja
Far: hun føder snart nå! Hvor lang tid skal det være mellom? 
Jordmor: Unnskyld, men er du maken? 
Far: Det har da for pokker ikke noe med saken å gjøre om jeg er NAKEN!

Far: Kona mi har vondt og hun har gått over streken! '
Jordmor: Javel? 
Far: Ja, hun har gått 16 dager over streken!

Far: samboeren min er helt fra seg og hyler og gråter! 
Jordmor: Har hun mye vondt, altså? 
Far: Ja, hun GRÅTER, sa jeg jo! Og når en kvinne gråter, da har hun inmari vondt!

Far: Hun har så sterke mavesmerter i ryggen! 
Jordmor: Er det ikke i maven hun har vondt da? 
Far: Nei, mavesmertene sitter BARE i ryggen!!

Far: Er det jordmoren? 
Jordmor: Ja, hva gjelder det? 
Far: Ingrid skal ha BARN skjønner du vel! 
Jordmor: Og nå har vannet gått, kanskje? 
Far: Ja, det er klissvått overalt! 
Jordmor: Og rier?
Far: RIR!!??? Nei er du gal! Hun sitter helt stille i en stol! Tror du hun er helt uansvarlig!??

Far: Er du sånn....jordmor? 
Jordmor: Ja, det er jeg, men hvorfor hvisker du? 
Far: Fordi samboeren min sover. 
Jordmor: Jamen da er det vel ingen grunn til å... 
Far: JO! Hun er tre dager over termin, og hun lager så snåle lyder i søvne at jeg tror fødselen er igang. Syns du jeg skal vekke henne?

Far: Jesus gikk på vannet, men her går vannet helt av seg selv! 
Jordmor: Ja, men da bør dere kanskje sette dere i bilen og sette kursen mot tørt land

Far: Anna, nå MÅ vi dra, jeg ser jo hvor vondt du har det. Det er like før! 
Mor: Neida, slapp av, det er altfor lang tid mellom riene... 
Far: Men vi MÅ dra! Kan vi ikke VÆRE SÅ SNILL å dra til sykehuset nå da? 
Mor: Nei, vi venter en stund ennå. Ta det helt med ro... 
Far: Nå drar hvertfall JEG nedover!

Far: Er det jordmoren? 
Jordmor: Jada.
Far: Nå skal du høre. Lisbeth er AKKURAT på holdbarhetsdatoen idag! 
Og jaggu har ikke veene begynt! Snakk om presis dame! 
Jordmor: Dere bør vel komme snarest da. Før det blir reklamasjonssak av det.

Jordmor: Har slimproppen gått? 
Mor: Ja, han gikk visst for å hente kaffe.

Far: Det der må nok syes igjen etterpå, antakelig. 
Jordmor: Må nok det. 
Far: Men ikke HELT, vel?

He he, jeg ler meg ihjel... Kunne ønske jeg hadde hele boka!

Har dere lest boka før?

Jeg har egentlig lagt ut stokke-vogna vår for salg nå. Så etter å ha fått en forespørsel på mail, tok jeg den opp og knipset bilder av den for å sende tilbake. Men herlighet, snakk om å få kalde føtter. Jeg vil ikke selge vogna mi! Den har jo vært min store kjærlighet siden jeg kjøpte den i slutten av 2007, når jeg gikk gravid med Celine. Jeg vet mange synes den er skikkelig fæl, og at den ligner på et romskip og så videre - men jeg elsker den, og jeg har ikke angret et eneste sekund.

Grunnen til at jeg selger den er jo egentlig bare fordi jeg har lyst på den nyeste modellen i lilla, men nå begynner det å gå opp for meg at jeg aldri kommer til å få råd til den uansett. Og hvis jeg selger denne vogna, og ikke får råd til den nye jeg drømmer om kommer jeg nok til å leve med kjærlighetssorg resten av livet (... hehe, neida - ikke overdrivelse i det hele tatt)...

(Flere bilder HER)

What to do?

Flere av dere har etterlyst fødselshistorie fra da Celine kom til verden i det siste. Den har jeg skrevet her på bloggen før, men det er veldig lenge siden og jeg har selvfølgelig ingen problem med å poste den på nytt. Regner med at det er mange lesere som ikke leste bloggen min for 1,5 år siden.

Søndag 16. Mars 08 hadde jeg lugget nede på soverommet mitt og sett på One Tree Hill nesten hele dagen. Det var forsatt to uker igjen til termin, og jeg var forberedt på at jeg kom til å gå lenge over terminen også.

Når klokken var over midnatt og det begynte å nærme seg leggetid sprang jeg opp trappa for å hente meg en is i fryseren. Jeg spiste veldig mye is på den tiden, for jeg var litt plaget med halsbrann. I det jeg bøyde meg ned for å ta isen ut av fryseren kjente jeg at det rant noe mellom beina mine, og jeg trodde først at jeg hadde fått enda en blødning. Sprang inn på badet og sjekket om det var blod, men det var det ikke. Så regnet jeg med at det ikke var noe, og gikk ut for å snakke litt med mamma før jeg skulle legge meg. Da begynte det å renne litt igjen, og jeg sa «øøh, det er noe som renner mellom beina mine!?» til mamma. For å være ærlig så tenkte faktisk ikke over at det kanskje kunne være fostervann engang.

Mamma fikk panikk og tvingte meg til å ringe inn på fødeavdelingen for å høre, og de sa at de tvilte på at det var fostervann (siden det ikke var å mye), men at hvis jeg var bekymret eller noe så kunne jeg komme inn å få det sjekket. Mamma var fast bestemt på at vi skulle få det sjekket, så hun kjørte meg til sykehuset med en gang. Dette var vel i 01-02 tiden, og det var et helt sykt snøkaos ute - så vi brukte lang tid før vi kom oss til sykehuset. Tror ikke vi var fremme før i 03-04 tiden iallfall.

Inne på sykehuset tok de test av vannet. Jordmoren sa først at alt normalt ut og det var nok ingen fødsel enda. Ikke hadde jeg noe smerter eller ubehag heller, så jeg kunne nok bare dra hjem igjen. Men så kom resultatet på testen, og den viste svakt positiv. Siden den var positiv fikk de ikke lov å sende meg hjem igjen på grunn av infeksjonsfare eller noe sånt, selv om hun tvilte på at det var fostervann. Derfor måtte jeg være på sykehuset over natten, og mamma dro hjem igjen uten meg.

Iløpet av natten begynte jeg å få litt ubehag i ryggen. Kan vel ikke si at det gjorde vondt, men det var ikke noe særlig godt heller. Rundt 08-09 tiden kom det en sykepleier å vekte meg fordi de skulle ta en del nye tester av meg før jeg kunne dra hjem igjen.. De skulle f.eks sjekke aktiviten i magen med en sånn maskin, og der viste det seg at jeg hadde litt sammentrekninger. Jeg fikk også en ultralyd, der oppdaget de at barnet var veldig liten (... det viste jeg jo egentlig fra før) og jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov å reise hjem likevel. Hvis ikke fødselen startet av seg selv, så kom de til å sette meg igang etterhvert - men det kunne ta tid.

Nå var klokken nærmere 12, og jeg fikk tildelt fødestue som jeg skulle være på. Jeg ringte mamma og fortalte hva som skjedde, og jeg sa at hun måtte komme - og at hun måtte huske kamera! Rundt denne tiden begynte jeg å få enda sterkere tak i magen og i ryggen, men det var forsatt ikke så vondt som jeg hadde fryktet. Jeg skjønte etterhvert at det var rier, men hadde trodd at det kom til å være enda vondere enn de var da.

Når klokken var rundt 13 kom jordmoren inn og sjekket meg. Hun sjekket åpningen og kjente litt etter hvordan babyen lå og så videre. Hun fikk helt sjokk når hun hadde sjekket åpningen. 6 cm allerede, og hun gikk for hente en annen dame som også sjekket bare for å være sikker. Så sa hun at dette kom hvis til å gå mye fortere enn hun hadde trodd. Rett etter tok hun resten av vannet mitt, og først da begynte det å gjøre skikkelig vondt. Riene kom i ett sett, og jeg fikk aldri noe pause imellom. Jeg ble tilbudt lystgass, men turte ikke bruke den fordi jeg var redd for å bli dårlig. Noen annen form for bedøvelse hadde vi ikke tid til.

Antibiotika eller noe sånt, på grunn av at vannet hadde gått og da er det fare for infeksjon.

Mamma kom mellom kl. 13.15 og 13.30 engang. Hun satt i den ene kroken hele tiden, og jeg tror ikke hun turte å åpne kjeften sin fordi jeg var så sint. Jeg kjeftet som bare det på jordmoren, og jeg kom med dumme uttalelser hele tiden. Jeg ba de for eksempel om å åpne vinduet (9 etasje) fordi jeg skulle hoppe ut, og truet flere ganger med at jeg snart dro hjem nå - så de fikk klare resten uten meg. De bare lo av meg, heldigvis. Riene ble sterke og sterkere, og jeg trodde helt seriøst at jeg kom til å dø i løpet av fødselen.

Jeg ble etterhvert flyttet over i en annen seng, og jeg så at jordmoren begynte å legge frem sakser og andre sånne skumle "verktøy". Jeg fortalte henne at den saksa kunne hun fint legge bort igjen, for den fikk hun iallfall ikke bruke på meg. Det var egentlig min største skrekk med fødselen, det å bli klippet. Jeg grudde meg veldig til fødselen etter å ha fått fortalt at de aller fleste førstegangsfødende må klippes litt. Grøss!

Klokka 13.50 fikk jeg lov å begynne å presse, og det var faktisk veldig godt å endelig å "gjøre noe med smerten".Hjertelyden til Celine begynte plutselig å bli svakere, og jordmoren tilkalet flere leger. Plutselig var hele rommet fullt av folk, og jeg skjønte ingenting. Plutselig sier jordmoren «nå klipper jeg deg, Silje», og jeg var på god vei ut av senga. Ikke faen om noen skulle få klippe i meg nei, men det gjorde hun likevell - og jeg kjente faktisk ingenting. Rett etter var Celine ute, etter bare en pressrie fra meg.

Helt fersk. Dette bildet tok jeg med mobilen og sendte rundt til en hel hau av folk, og fra nesten alle fikk jeg svar tilbake om hvem det var. He he...

13.58 ble hun født, og hun kom rett opp på brystet mitt med en gang. Helt perfekt var hun, men bittebitteliten. Det var bare såvidt jeg turte å ta i henne. Etter noen minutter tok de henne ut for å veie og måle henne, og hun var 1840 gram og 44 cm. Ikke akkurat store jenta, men likevell nydeligere enn noen andre. Hun hadde en søt liten nese, mørkeblå øyner og bittelitt brunt hår. Verdens fineste lille skatt ♥

Perfekte lille jenta mi ♥

Kan legge til at denne historien er skrevet lenge etter hun ble født, så noen smådetaljer har jeg helt sikkert glemt - men jeg tror det "viktigste" skal være med iallfall. Én ting er iallfall sikkert, og det er at jeg er forferdelig glad for at moren min overtalte meg til å dra inn på sykehuset den natten jeg begynte å lekke fostervann. Hvis ikke hadde det, uten tvil i det hele tatt, endt med hjemmefødsel. Jeg synes jeg ser det for meg, det hadde nok ikke vært en særlig hyggelig opplevelse.

Fødselen var utrolig rask, det er sjeldent det går så raskt sa de på sykehuset. I tillegg gikk det veldig lang tid før jeg kjente riene skikkelig, så hadde jeg vært hjemme ville jeg nok ikke vurdert sykehuset engang før rundt et kvarter-ti minutter før hun var ute, og det sier seg selv at det er litt sent når vi bor en time unna sykehuset. Jeg hadde fått høre av andre at det var best å drøye det så lenge som mulig hjemme, siden det som oftest tar veldig lang tid - så j ettertid er jeg utrolig glad for at jeg var på sykehuset når alt skjedde.

Det jeg frykter mest med neste fødsel, er at den skal gå like raskt (eller raskere??) og at vi ikke rekker frem til sykehuset i tide. Jeg har fått streng beskjed fra de på sykehuset om å ringe med EN GANG jeg kjenner noe, men synes likevel det er litt skummelt - spesielt når vi bor et stykke unna. Satser likevel på at det går bra, og at vi rekker frem til sykehuset i god tid før fødselen. Hvem vet? Det kan jo faktisk være at jeg bruker flere døgn på å føde denne gangen (... bank i bordet) .selv om det gikk raskt sist gang

Heisann!

Er det noen av dere lesere som har noen erfaring med 3d-ultralyd?  Jeg husker jeg hadde skikkelig lyst til å bestille time til det når jeg gikk med Celine, men på grunn av prisen ble det ingenting av. Denne gangen har jeg også kjempelyst, men så kommer den høye prisen igjen... Er det verdt det?

Jeg vet de tar det på MR Klinikken her i Ålesund, men vet ikke om de er noe flinke? Kanskje jeg har noen lesere som har vært der før og kan fortelle litt om sin erfaring? Jeg hørte med fastlegen, og han hadde hørt positive ting om den klinikken iallfall. Han trodde også at jeg kom til å bli fornøyd med 3d ultralyd, i og med at man har så godt innblikk (??) med ultralyd hos meg, man ser alt veldig tydelig - og det varierer vist veldig fra person til person.

Men 1200 kroner? Huff, masse penger det - og jeg klarer ikke bestemme meg helt... Jeg har sååå lyst, men samtidig har jeg jo så mye annet jeg kunne kjøpt for 1200 kroner.

// rikshospitalet.no

Hva mener dere, er en slik ultralydundersøkelse verdt 1200 kroner?

Dere som har tatt det, var dere fornøyde eller ikke? Og hvilken uke var dere isåfall i?

Idag er jeg forresten 26 uker på vei, så kommer nytt svangerskapsinnlegg senere idag.

Fant en sånn liste over "myter og kjerringråd om barnets kjønn" på babyverden.no, og tenkte jeg skulle sjekke hvor mange jeg har riktig på. Jeg tror egentlig ikke noe særlig på disse mytene, men litt morsomt å se likevel synes jeg:

Vektfordelingen:
Legger du på deg kun på magen, skal det tyde på at du venter en gutt. Samler de ekstra kiloene seg heller på hofter og rumpe, venter du en jente.

- Jente!

Hår på leggene:
Vokser håret på leggene fortere er en gutt i vente, er det derimot ingen endring, blir det en jente.

- Usikker? Hårene på leggene vokser faktisk saktere synes jeg, men jeg har fått mer hårvekst andre plasser på kroppen, det gjorde jeg når jeg gikk med Celine også :p

Mageformen:
Ligner magen en basketball og sitter lavt, blir det en gutt. Ligner den en vannmelon og sitter høyt, blir det jente. Dersom det ikke synes bakfra at du er gravid, venter du en gutt. Ses det tydelig, ventes en jente.

- Jente

Søvn:
Sover du med puten vendt mot nord, blir det en gutt, mot sør en jente.

- Jente, tror jeg? (jeg har jo ikke peiling på sånt, men sjekket med kompass :p)

Føtter:
Er føttene kaldere nå som du er gravid, venter du en gutt, er det ikke noen endring, er det en jente.

- Jente

Far:
Legger den vordende faren på seg sammen med deg som er gravid, venter dere en gutt. Hvis ikke, blir det en jente.

- Jente?

Mormorens hårfarge:
Har den vordende mormoren grått hår, er en gutt i vente. Har hun ikke grånet enda, eller farger håret, blir det en jente.

- Jente

Morgenkvalme:
Slipper du unna timene over doskålen tidlig i svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er du derimot veldig kvalm, venter du en jente.

- JENTE!! Ingen tvil her :p

Mors utseende:
Ser du spesielt godt ut under svangerskapet, skal det tyde på at du venter en gutt. Jenter stjeler morens skjønnhet.

- Jente.

Brystforandringer:
Vokser ikke brystene særlig, ventes en gutt. Er det dramatiske endringer, blir det en jente.

- Jente

Tall:
Dersom mors alder ved unnfangelsen og måneden unnfangelsen fant sted til sammen utgjør et partall, ventes en gutt. Motsatt for jente. Gutter unnfanges helst på oddetallsdatoer, og jenter på partallsdatoer.

- Gutt, ifølge terminkalkulatoren.

Nål i tråd:
Holder du en nål i tråd over magen og den beveger seg i sirkler, blir det en gutt. Beveger den seg sidelengs, ventes en jente.

- Jente

Urin:
Har mors urin en knall gul farge, ventes en gutt. Er fargen blassere, blir det en jente.

- Aner ikke.

Fysen på:
Er mor fysen på salt eller sur mat, skal det tyde på gutt. Er det søt mat og gjerne godteri på topp, ventes en jente. Foretrekker du kjøtt og ost, skal også dette være tegn på gutt, mens frukt skal tyde på jente. Hvis foretrekker å spise skalken på brødet i stedet for en skive, venter du en gutt. Har du derimot ikke lyst på skalken i det hele tatt, blir det en jente. Har du ikke lyst på appelsinjuice, blir det en gutt, og hvis du må ha appelsinjuice hver dag, ventes en jente.

- Aner ikke, har lyst på alt omtrent :p

Nesen:
Nesen og ørene er de eneste organene som fortsetter å vokse etter puberteten. Og blir nesen større og bredere under svangerskapet, skal det tyde på at en gutt er i vente. Er det ikke noen endring, ventes en jente.

- Jente?

Hjertelyden:
Er hjertelyden under 140 slag i minuttet, skal det tyde på en gutt. Er den over 140, ventes en jente.

- Jente, den er 150 slag i minuttet.

Hodeverk:
Har du vondt i hodet under svangerskapet, skal det tyde på en gutt, hvis ikke blir det en jente.

- Jente (hadde vondt de to første ukene, etter det har jeg hatt mindre vondt enn før faktisk)

Hendene:
Hvis noen ber deg vise hendene dine og du viser dem med håndflaten ned, venter du en gutt. Viser du dem derimot med håndflatene opp, blir det en jente.
- Jente

Kopp:
Løfter du en kopp med hanken, venter du en gutt. Tar du derimot rundt selve koppen når du løfter, blir det en jente.

- Jente

Hoven:
Dersom ansiktet ikke hovner opp mot slutten av svangerskapet, blir det en gutt. Blir du derimot hoven de siste ukene før termin, venter du en jente.

- Dette vet jeg ikke enda, men med Celine så jeg ut som en ballong!

Halsbrann:
Har den vordende mor lite eller ingen halsbrann i svangerskapet, er en gutt i vente. Er hun derimot plaget av dette, blir det en jente.

- Jente

Spark:
Er barnet særdeles livlig under svangerskapet, blir det nok en gutt. Jenter er mer bedagelige.

- Gutt (begge mine har vært som apekatter inni der!)

Samleie:
Par som ofte har samleie, skal ha større sjanse for å få en gutt enn par som har samleie sjeldnere. Å elske oppreist eller i hundestillingen skal føre til unnfangelsen av en gutt, men da bør han få orgasme først, og hun bør ligge i ro en stund. Misjonærstillingen, gjerne med henne øverst skal øke sjansene for å bli gravide med en jente. Men da bør hun få orgasme først. Er månen halv eller mindre, og dere har samleie om natten, tyder det på en gutt. Ved samleie om ettermiddagen rundt fullmåne skal tyde på en jente.

- Hahaha, ingen kommentar.

Kosthold:
Hev mor i seg kjøtt, potetgull og brus før unnfangelsen, blir det en gutt. Var hun sunnere, spiste mye fisk og grønnsaker, men kanskje koste seg med godteri i blant, venter dere en jente.

- Gutt, uten tvil :p

Hvem foreslo barn?
Dersom det var vordende fars forslag å forsøke å bli gravide, skal det føre til unnfangelsen av en gutt. Var det vordende mors idé, er en jente på vei.

- Pass, i og med at ingen av oss faktisk planlagte det :p

Bekymringer:
Er mor bekymret under svangerskapet, ventes en gutt. Er hun rolig og avslappet, blir det en jente.

- Gutt kanskje? Jeg er vel sånn midt i mellom, men er ikke helt rolig og avslappet iallfall.

Søsken:
Har dere barn fra før, kan dere se i barnets nakke om dere venter en gutt eller jente neste gang. Er det en rett linje, ventes en gutt. Formes håret i en spiss ned mot ryggen, blir det en jente.

- Gutt?

Gutt: 5

Usikker: 6

Jente: 16

Om man skal tro på sånne myter så er det iallfall ingen tvil om hvilket kjønn som gjemmer seg inne i magehuset mitt. Stemmer iallfall godt med det legene og jordmødrene mener :)

Heisann!

Idag har jeg vært hos legen på svangerskapskontroll. Alt så veldig bra ut idag også, det eneste han var litt "bekymret for" var at jeg har en del sterke kynnere (muskelsammentrekninger i livmoren) som kan være ganske vonde - og det skal de vist ikke være. Derfor skal jeg ta det helt med ro fremover, men altså... hvordan kan jeg ta det mer med ro enn jeg allerede gjør? Jeg gjør jo omtrent ingenting, så det er litt vanskelig å "roe ned". Han mente også at jeg burde ta fri fra jobb en uke, men det er jo litt dumt i og med at jeg startet på fredag og bare har vært der to ganger. Kan nesten ikke ta meg fri allerede. Men jobben er ikke akkurat så fysisk krevende heller, jeg sitter jo bare på en stol og tar det ganske rolig.

Siden 20. Desember har jeg gått opp 4 kg, men det var bare bra sa han. Han tippet at jeg kom til å gå opp rundt 16 kg til sammen, og det tror nok jeg også. Har fått en del kommentarer på "hvorfor jeg er så redd for vekten" fra noen blogglesere, men jeg er jo ikke det? Selvfølgelig har jeg ikke lyst å bli smellfeit eller gå opp 30-40 kg, men jeg er overhodet ikke redd for å legge på meg normalt. Hvor dere får det fra skjønner jeg ikke helt, men det er iallfall tydelig at dere ikke vet hvor mye mat jeg stapper i meg i løpet av en dag... Kremt...

Vi tok en rask titt med ultralyd også, og alt så helt perfekt ut. Han var også rimelig sikker på at det var en jente som skjulte seg inne i magen, så nå som tre leger/jordmødre har sagt det - regner jeg med at vi kan være ganske trygge på akkurat det. Alt var akkurat som det skulle og magetrollet var veldig aktiv, men siste viste jeg jo allerede. Føler det er bevegelser der inne hele tiden, og magen bare buler ut til alle sider. Ha ha, må få filmet det en gang, jeg er sikker på at hun kommer til å sparke seg ut derfra en dag. Mens vi så på henne lå hun med ene hånden i munnen og vinket med den andre mens hun sparket noe voldsomt med begge beina. Søtt!

På neste kontroll skulle vi "planlegge fødselen" sa han, og legge en liten plan for hvordan vi skal gjøre det i tilfelle alt går veldig raskt. Han spurte hvilken tanker jeg hadde om fødselen, og jeg sa at jeg var litt redd for å føde hjemme, så det skulle vi legge en plan for sa han, så vi var sikker på at jeg skulle få slippe det. Fødselen gikk veldig raskt sist, og det er sannsynlig at det går enda raskere med nummer to, og når jeg da bor en time unna sykehuset KAN det bli litt hastverk. Ha ha, synes jeg ser det for meg, Kenneth kommer nok til å stikke av om han må ta imot ungen selv :p Jeg nevnte også at jeg var litt småredd for å få en kjempesvær unge, for jeg synes det var vondt nok å føde lille Celine - og han; "neeida, den blir nok rundt 3,5 kg tipper jeg". TRE OG ET HALVT KILO? Ha ha, fikk sjokk jeg, ingen i min familie har vært så store, så da blir hun iallfall stor i forhold til hva vi er vandt med.

Etter legetimen dro jeg en liten tur på jobb, og nå er Celine og jeg på besøk hos foreldrene mine mens vi venter på at Kenneth skal komme hjem fra jobb. Celine er nok sliten etter barnehagen idag, for hun ligger rett ut på sofaen og ser på Disney Channel mens hun venter på at barne-TV skal begynne. Sikkert deilig å slappe av litt for henne også, etter en lang dag i barnehagen.

Sånn ligger jeg på symfyse-tabellen nå, omtrent midt på gjennomsnittet. For de som ikke vet det, er dette målet av livmoren. Så jeg er ikke noe liten egentlig :) Jeg klarte forresten å miste helsekortet ut av bilen og ned i en sølepytt, så det er nesten helt ødelagt nå. Ha ha, typisk meg! Ikke merka jeg det selv heller, så mamma måtte løpe etter det for at det ikke skulle forsvinne med vinden.

Får en del spørsmål om hva det er jeg jobber med, og jeg fant ut at det enkleste var å legge ut bilde. Her ser dere det. veldig givende arbeid ikke sant? he he... Jeg lager noe som heter "labbetusser", en slags slitematte som skal brukes under garn så de ikke blir slitt av havbunnen, tror jeg. Sitter å fester massemassevis av sånne taubiter i et svært garn.

Hvordan har deres dag vært?

Idag er det nøyaktig 100 dager igjen til termin, så det er en liten "milepæl" for meg. Når man er innenfor de hundre dagene føles det plutselig mye kortere ut, tenk - imorgen blir det bare tosifret tall igjen. Nå må vi nok snart begynne å kjøpe inn og gjøre klart de tingene vi trenger også, så vi er sikker på at vi ikke mangler noe når babyen kommer. Jeg tror Kenneth fikk litt sjokk når jeg fortalte han at det er 100 dager igjen, for da var det rett inn på finn.no for å se på biler. He he, han har 100 dager på seg til å selge bilen vi har (... kremt. Han har, er vel mer korrekt) og kjøpe en ny. Gleder meg!

Jeg har vokst noe enormt siste uka, håper ikke magen har tenkt å forsette i dette tempoet resten av svangerskapet - for da sprekker jeg, garantert! Imorgen skal jeg på kontroll hos fastlegen min, og må si at jeg gruer meg litt til å gå på vekta. Jeg har ikke turt å gjøre det på flere uker nå, men imorgen må jeg vel.

Nå skal jeg få på Celinusen litt penere klær, så skal vi avgårde i bursdagsselskap til søskenbarnet mitt som fylte 2 år tidligere i uka. Det blir nok stas!

Ingen tvil om at magen plutselig har bestemt seg for å bli stor, nei...

Forresten! Jeg har blitt nominert som "Årets beste mammablogg" hos foreldremanualen. Om dere synes jeg fortjener den tittelen kan dere stemme på meg HER (link). 

Det er mange andre avstemninger også, blant annet "morsomste mammablogg", "kreative mammablogg" og "inspirerende mammablogg". Jeg har allerede vært inne å stemt på mine favoritter :)

Flere som er enige i at jeg har vokst en del?

Tabellen er kopiert fra babyverden.no sin terminkalkulator.

Åh, herlighet så fort det går! Tenk, om hun blir født om 21 dager er det 90 % for at hun overlever. Det er betryggende det, selv om jeg selvfølgelig skal holde henne inne i noen måneder til om alt går etter planen. Det eneste jeg håper på er at jeg får henne ut før Mai, selv om jeg har en liten mistanke om at jeg må gå over tiden.

Idag har jeg forresten fullført 24 uker i svangerskapet, så det kommer et nytt ukesoppdateringsinnlegg med magebilde senere idag :)

Nå som jeg er over halvveis i svangerskapet har jeg begynt å tenke litt på hva av utstyr vi trenger og så videre, og jeg tenkte å skrive en liten liste her på bloggen så jeg har den å se "tilbake på". Jeg håper å bli ferdig litt tidlig denne gangen, så jeg slipper samme styret som sist gang. Da begynte jeg egentlig ganske tidlig, men tok bare litt og litt - og ventet med de fleste "store tingene", så når Celine ble født manglet jeg forsatt masse ting. Noe som endte med at moren min måtte løpe rundt å kjøpe inn massevis av ting mens jeg lå på sykehuset med Celine, sånn alt skulle være klart til vi kom hjem igjen. Det vil jeg gjerne unngå denne gangen, nå skal alt være klart!

Ting vi allerede har:
- Stellebord (det står allerede klart på badet, for vi har ikke pakket det bort etter Celine enda)
- Sportsvogn (mountain buggy, som Celine forsatt bruker)
- Massevis av jenteklær etter Celine (men litt nytt skal hun selvfølgelig få, he he)
- Stokke Xplory vogn til å ha med på turer, shoppingturer og så videre
- Babasling
- Dunpose til vogna. 
- Diverse stellesaker. 
- Ammepute. 
- Sprinkelbeskyttelse til seng og en del sengeklær. 
- Reiseseng 
- Brystpumpe

Ting vi allerede har kjøpt eller bestemt oss for.
- Emmaljunga city cross med city bag, white croc. (håper på å finne den brukt)
- Maxi Cosi babystol med base, i fargen lilla, med kjørepose (kjøper av tanta mi).
- Lekegrind (kjøper av tanta mi)
- "Vippestol" med musikk og vibrering (kjøper av tanta mi)

Ting vi trenger:
- Sprinkelseng (håper på å finne en brukt en her også)  
- Lammeskinn (x2, til både vogn og seng)

Småting som smokker, stellekremer, babyolje, bleier og så videre kjøper vi når det nærmer seg)

Skrik ut om dere ser noe som mangler på lista, eller har noen tips om ting som er greit å ha :)

Jeg glemte helt av å legge ut ultralydbilde igår. Dette var dessverre det eneste "brukbare" bildet vi fikk. I begynnelsen av ultralyden lå hun kjempebra til slik at man kunne se hele kroppen og alt skikkelig tydelig, men i det dama skulle begynne å knipse bilder begynte hun selvfølgelig å turne rundt, sparke seg selv i ansiktet og være helt turbo. Så da ble dette det beste bildet, men det er jo bedre enn ingenting. Man kan se hodet og ansiktet ganske godt, jeg regner med at de fleste klarer se hva det er. Så ser man litt av overkroppen, og et lite kne rett over ansiktet.

Jeg har skikkelig lyst på sånn 3D-ultralyd, det har jeg aldri vært på før, men Kenneth nekter. Han synes det ser så creepy ut, og at ungene ligner på små ailiens. Blir kjedelig å dra alene iallfall, dessuten koster det jo flesk - så det er kanskje like greit å spare de pengene til noe annet isteden. Men vi får se, det kan jo være at jeg er heldig og får et 3D bilde på neste ultralyd. Husker jeg fikk det med Celine en gang, men de kunne bare ta stillbilder i 3D på sykehuset her.

Noen som har vært på 3D-ultralyd før? Var det isåfall verdt pengene?

- Bilde av Anne Geddes

Inni magen min gjemmer det seg en liten jente til ♥

Alt stod bra til med babyen, og jeg er kjempeglad over kjønnet faktisk. Mange synes det er ekstra stas med en av hver, men jeg synes det er minst like stas med to små jenter som blir ganske tett i alder - tenk så mye glede de kommer til å få av hverandre! Praktisk er det også, vi har jo kjempemasse jenteklær og jenteting fra før av. Det er ingen hemmelighet at økonomien ikke kommer til å bli supergod fremover, men nå slipper vi heldigvis å kjøpe ALT nytt. Masse kan jo arves fra storesøster Celine! :)

Gleder meg til Celine kommer hjem fra barnehagen idag, hun kommer til å bli kjempeglad. Hun har hele tiden insistert på at det er en liten søster i magen, så hun blir nok fornøyd nå. Lille Lykke Elise ♥ Jeg håper og tror at hun blir like vakker som storesøsteren sin.

Terminen ble flyttet én dag frem, så nå er terminen 28. April - 2011. Fikk streng beskjed om at med én gang jeg kjente noe tegn til fødsel, måtte jeg komme rett inn på føden. Om jeg kjente at det kanskje kom veldig raskt, måtte jeg til og med få de til å komme å møte meg - for hun trodde at fødselen kom til å gå raskt unna. Håper hun har rett, rask fødsel har jeg ingenting imot, sålenge jeg slipper å føde hjemme eller i bilen. Det er min store skrekk. Hun sa også at jeg hadde en perfekt "fødekropp" og at den var "proporsjonal" (hva betyr det??), hun gjentok det hundre ganger - men verken Kenneth eller jeg skjønte helt hva det betydde. Mener hun at jeg er svær, eller noe? :O Kjempehyggelig dame iallfall, tok seg god tid og sjekket alt skikkelig. Lille Lykke nektet å ligge riktig når hun skulle måle hodet, så vi hadde faktisk tre forsøk der jeg måtte gå en tur ned i kantina og kjøpe meg mat, ut for å drikke og gå litt og så videre. Tilslutt gikk det såvidt. Tror fantejenta er like vanskelig og bestemt som pappa'n sin (eller, kanskje mamma'n sin :p).

Det var iallfall en frisk og fin jente, såvidt hun kunne se. Stakkars Kenneth som snart er helt alene med fire jenter i hus, men han overlever vel det også - tenker jeg.

Nå har jeg endelig fått tillatelse av Kenneth til å avsløre navnene vi har bestemt oss for. Eller, egentlig ikke, men jeg gjør det like vell - slem som jeg er. Kan iallfall si så mye som at noen få av dere tippet riktig på guttenavn, men ingen av dere var i nærheten på jentenavn. Og navnene eeer...

(Bilde av Anne Geddes)

Om det er ei lita jente som gjemmer seg i magen, skal hun få navnet Lykke Elise og om det er en gutt, skal han få navnet Storm Elias. Jeg er kjempefornøyd med begge navnene, og det er Kenneth også. Hadde aldri trodd at vi skulle bli enige om navn, for vi har hatt så forskjellige smaker - men vi fant heldigvis disse navnene som begge elsker. Storm har vi alltid snakket om, men Lykke har vi ikke hatt i tankene før nå i det siste.

Navn vi har vært innom er; Liam, Noah, Emilian, Caspian og Vilja - men ingen av de liker han spesielt godt. Celine mener at h*n skal hete Silje, Anita eller Ruth - for det er verdens fineste navn, sådetså!

Hva synest dere om navnene vi har bestemt oss for?

Fant en liste over symptomer på graviditet, og jeg har virkelig vært en av de heldige som får omtrent alt. Her er en liten oversikt.

Liste over symptomer

Menstruasjonen uteblir - check.
Brystene blir ømme. - CHECK (trodde de skulle spreng en stund, men bedre nå)
Det brune feltet på brystene (areola), vokser og blir mørkere. - check.
Hårsekkene langs ytterkanten på areola blir tydeligere
Tretthet - CHECK
Raskere sliten - CHECK
Fryser lett - check
Humørsvingninger - check!
Mensmurring - check
Magekramper - check
Smerter i korsryggen - CHECK
Nesten lignende vokseverk i kroppen - check
Stikkninger i området rundt halebeinet
Tykkere hår/tynnere hår - check (tynnere, røyter ekstremt)
Blødende tannkjøtt - check
Spenn/vondt i tennene - check
Munnsår (teller veldig tørre lepper? isåfall, check)
Halsbrann
Hyppige dobesøk for å tisse - CHECK!
Kvalme -  Trippel check!
Stikk i magen - check
Kløe i underlivet
Skiftende hard/løs mage
Begynnende hemorider
Sukkertrang/sitrustrang - check
Ekstra tørst og/eller sulten - check (i perioder)
Overfølsom luktesans - CHECK (passer dårlig samtidig med løpetid på hunden!)
Endrede matønsker - check
Ny glød
Vannansamlinger i kroppen.
Leggkramper
Skjelving
Svimmelhet - CHECK
Hodepine - Check (men var verst første ukene)

Nå kan det riktig nok nevnes at alle disse symptomene, unntatt kvalmen, er helt okey. Kvalmen skulle jeg fint byttet ut, men det andre skal jeg nok klare å leve med. Litt trøtthet, vond rygg, oftere dobesøk og så videre har jeg ingen problem med. Åh, jeg er så sjalu på alle de som har normale svangerskap. Heldigvis er noen måneder med kvalme, oppkast og veldig dårlig form egentlig en ganske "lav pris" for friske barn! :) Tøft når det står på, men uten tvil verdt det når man er ferdig.

Og ja, på onsdag var jeg fjorten uker på vei - som som egentlig betydde at jeg skulle komme med en oppsummering igjen, men siden formen har vært på bunn har jeg ikke orket noe. Skal ta det igjen idag isteden, så det kommer en liten oppsummering av uke fjorten snart :)

Flere som er/har vært heldige å få alle symptomene på en gang?

Heisann!

Jeg var dessverre ikke i form til noe mer blogging igår. Lå bare rett ut i sykehussenga hele dagen, og har gjort det frem til nå. Nå begynner formen å komme seg litt iallfall, jeg har ikke kastet opp på noen timer og føler meg ikke så dårlig at jeg ikke klarer noe. Men jeg er forferdelig svimmel og har vondt i hodet, håper det går over snart.

Kenneth var her en liten tur i dagtidlig, men ble sendt hjem av sykepleierene. Det er tydligvis ikke lov med besøk før klokken er over ett. What? Hvorfor gjelder ikke det de andre jeg har delt rom med? De har jo besøk fra grytidlig om morgenen. Jaja, får krysse fingrene for at han har tid til å ta seg en tur igjen senere i dag.

Ellers er det lite nytt å fortelle egentlig. Fikk en ny utralyd for noen timer siden, og alt så bra ut idag også. Føler meg litt dum som sier det, men jeg begynner faktisk å bli litt smålei av ultralyd nå. Det er jo kjempespennende og koslig, men nå har jeg på en måte hatt så mange at gleden forsvinner litt. Men det er iallfall betryggende! Jeg er veldig glad for at jeg ikke bare får en ultralyd som de fleste andre gravide gjør. Jeg har blitt fulgt godt opp både i dette svangerskapet og da jeg gikk med Celine. Imorgen er jeg tretten uker på vei, og jeg har allerede vært på seks ultralyder - om ikke mer.

Jeg driver å ser på flybilletter også, for jeg har planer om en liten tur til Oslo i begynnelsen av November. Krysser fingrene for at formen blir bedre til da iallfall. Er det noen som har hotell å anbefale - som ikke er så alt for dyrt? Det blir mest sannsynlig torsdag - mandag, og jeg har ikke råd til å ta meg inn på noe luksushotell som koster en formue. Skal høre om vi får campe hos onkelen og tanta til Kenneth, men greit å ha et hotell i tankene om det ikke passer for de.

Ultralydbildet som ble tatt tidligere idag. Gud så den skapningen vokser! Nå trooor jeg kanskje at jeg kan kjenne noen bevegelser inn i mellom, men er ikke helt sikker. Legen sa iallfall at det ikke var usannsynlig at det er det jeg kjenner.

Hvordan har deres dag vært?

Heisann!

Jeg har endelig internett igjen, så nå går tiden litt raskere enn den gjorde igår. Har ikke snakket med legen enda, så jeg vet ikke om jeg får dra hjem eller ikke idag - men jeg har mine tvil, for jeg er skikkelig dårlig idag, så det er vel ikke noe vits å dra hjem igjen da.

Idag er jeg elleve uker på vei, så det er forsatt veldig tidlig - men det går iallfall fremover, og risikoen for spontanabort blir mindre og mindre for hver dag som går. Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og mest sannsynlig gjør det vel det. Har iallfall ikke hatt noe tegn til blødninger eller noe sånt, og det er jo bra. Når jeg var så langt på vei med Celinusen hadde jeg allerede hatt to blødninger, en veldig stor og en litt mindre. Får håpe jeg slipper det igjen, det var iallfall noe av det skumleste og ekleste jeg noen gang har opplevd - men heldigvis gikk alt bra, og jeg har verdens fineste toåring nå, som skal bli storesøster.

Får masse spørsmål om Celine vet det, og det gjør hun - men hvor mye hun egentlig forstår, det vet vi ikke. Hun vet at mamma har baby i magen, at hun skal bli storesøster og at hun skal få en lillebror som skal hete lillesøster ( haha, søta ♥). Hun vet også at mamma er veldig dårlig og at hun kaster opp hele tiden, og holdt derfor på å avsløre oss flere ganger før vi hadde tenkt å fortelle noe. Veldig fint med en liten ramp som forteller alle at mamma kaster opp og kaster opp hele tiden. "Må du spy? mamma spyr heeeile tida ho... men ho spyr på do da... må du mæ spy?", Tusen takk Celine, du er veldig diskré.

Her er et ultralydbilde som ble tatt for litt over en uke siden. Det ligner på en liten bamsemums med to armer og to føtter som spreller i alle retninger. Det var skikkelig rart, for alt var veldig tydelig på skjermen - trodde ikke at man kunne se alt så godt når man ikke er 10 uker engang. Til og med Kenneth klarte å se hva alt var. Bildet ble dessverre dårlig, for i det dama skulle printe ut bilder til oss snudde babyen seg og det ble plutselig mer utydelig - men dere ser vel litt likevell? Tusen takk til Kenneth som har gått rundt med bildet i lomma i flere dager og knørvet det skikkelig, hmrf! Om en ukes tid skal jeg inn på ultralyd igjen, blir spennende å se om det er mye forandring til da.

Klarer dere å se hva som er hva på ultralydbildet?
(tatt med mobil, så kanskje ikke verdens beste)

Her vil det komme mer og mer om svangerskapet etterhvert. I magen er det en liten jente som skal få navnet Lykke Elise, og terminen er 28. April - 2011 ♥

Ukesoppdateringer:

- 13 uker
- 14 uker
- 15 uker
- 16 uker
- 17 uker
- 18 uker
- 19 uker
- 20 uker 
- 21 uker og 22 uker
- 23 uker
- 24 uker
- 25 uker
- 26 uker
- 27 uker
- 28 uker
- 29 uker
- 30 uker
- 31 uker
- 32 uker
- 33 uker
- 34 uker
- 35 uker
- 36 uker 
- 37 uker 

... og lengre har jeg ikke kommet enda, men jeg vil legge ut linkene her etterhvert som det kommer nye oppdateringer.

Ultralydbilder:

10 uker

13 uker

18 uker

32 uker

Uke 34 (hånden og litt siden på hodet)

Magebilder:

13 uker på vei

14 uker på vei

15 uker på vei

16 uker på vei

17 uker på vei

18 uker på vei

19 uker på vei

21 uker på vei

22 uker på vei

23 uker på vei

24 uker på vei

25 uker på vei

26 uker på vei

27 uker på vei

28 uker på vei

29 uker på vei

30 uker på vei

31 uker på vei

32 uker på vei

33 uker på vei

34 uker på vei

35 uker på vei

36 uker

37

Vekt:

14 uker - 52 kg.
15 uker - 50 kg.
16 uker - 50 kg.
17 uker - 51 kg
18 uker - 50 kg
22 uker - 50 kg
26 uker - 54 kg.
30 uker - 57 kg
33 uker - 59 kg.
38 uker - 64 kg 

Utstyr som planlegges eller er kjøpt:

- Vognen vil skal ha

- Lekegrind, bilstol og "vippestol"

-  Vognen vi har kjøpt

- Sengen