S I L J E - ung tobarnsmor

Heisann! 

Tusen takk for alle gratulasjoner, både til bursdagen og forlovelsen. Kjempekoslig! Jeg fikk helt sjokk når Kenneth fridde. Bare måpte, og visste ikke helt om jeg skulle tro på han eller ikke. Han har jo sagt at han aldri skal gifte seg. Luremusa! Veldig, veldig glad ble jeg iallfall ♥ Han skulle overraske meg med god mat på kvelden. Jeg fikk ikke lov å komme inn på kjøkkenet, så jeg lå bare på sofaen å slappet av. Så kom han inn og serverte maten, hadde skjært ut hjerte av paprikaen og laget det kjempefint. Så spurte han om jeg ville ha bursdagsgaven med én gang, og jeg sa selvfølgelig ja. Og da spurte han om jeg ville gifte meg med han. Jeg svarte selvfølgelig ja, selv om jeg ble helt satt ut - for han tok meg virkelig "på senga" der. Jeg som var bittelitt skuffa over at jeg hadde funnet meg en mann som aldri ville gifte seg, hihi... Jeg tror mange nå til dags tar veldig lett på forlovelse og sånt, men for meg er det veldig stort. Jeg har alltid sagt at når jeg forlover meg, så skal jeg også gifte meg. Og jeg skal bare forlove meg og gifte meg en gang i livet. Så nå har han ikke noe annet valg enn å holde ut med meg resten av livet, nemlig ♥ 

Han hadde vist planlagt dette lenge. Ikke at det skulle skje akkurat igår, men han har tenkt på det lenge sa han. Hadde også vært avgårde for å kjøpe ringer, men siden han ikke hadde den nøyaktige størrelsen min, så anbefalte de han å vente. For det ble visst ikke fint om man kjøpte feil størrelse og måtte "krympe" ringen. Derfor skal vi dra å se på ringer sammen isteden ♥ Gleder meg! 

Det blir nok ikke noe bryllup med det aller første iallfall. Mye som må ordnes før det. Vi må først og fremst kjøpe oss et hus å bo i og komme oss skikkelig på plass der, og så må det nok spares lenge. Heldigvis er vi unge enda og har fortsatt veldig god tid. Eneste "kravet" mitt er at jeg SKAL ha alle besteforeldrene mine i bryllupet, men jeg har heldigvis spreke besteforeldre enda, så det skal vel gå fint :-) 

Ellers er det ikke mye som skjer her i huset. Kenneth har ligget rett ut idag, stakkars. Celine har vært i barnehagen igjen og jeg har vært på jobb, mens Lykke har vært hjemme å plaget pappsen. Og så har huseigeren og de som bodde her før endelig vært her å sett igjennom tingene de har lagt igjen her, så etter snart TRE ÅR så blir vi forhåpentligvis kvitt alt rotet som ikke engang er våres. De tok riktignok ikke med seg så mye da, men håper de kommer tilbake snart og plukker med seg mer. Hvis ikke får vi vel kanskje tillatelse til å kaste det, håper jeg. Lei av å leie et hus som er fullt i andres rot nå, men heldigvis skal vi ikke bo her så mye lenger uansett. Åh, værsåsnill, finn et hus snaaart! Kjenner jeg begynner å bli bittelitt utålmodig, men vi lider ingen nød her vi bor heller. Har nok plass og sånt, men skal bli godt med noe som er bare våres. Blir iallfall spennende å se om huseigeren får solgt huset vi bor i nå, for da får vi plutselig litt dårligere tid - siden vi da må være ute iløpet av tre måneder. Får panikk bare av å tenke på det! 

Godjentene mine som leker seg så fint sammen. Det vil si, Celine leker - Lykke står bare å følger med. Lykke er så stolt og fornøyd over å ha lært seg å reise seg opp, så nå gjør hun omtrent ingenting annet enn å stå.

Hvordan har deres dag vært?