S I L J E - ung tobarnsmor

Flere har etterlyst ett innlegg om Luna, og det kan jeg selvfølgelig skrive, selv om jeg ikke er helt sikker på hva dere vil vite om henne.

Luna er en liten valp som ble født 21. Juli i år, så nå er hun altså snart 18 uker gammel. Altså fire måneder. Hun er en renraset Pomeranian i fargen "black and tan". Jeg kjøpte henne av en kjempehyggelig dame som heter Toini, og som driver et lite oppdrett som heter Costalot Dreams. Jeg brukte kjempelang tid på å velge oppdretter, og er veldig fornøyd og glad for at jeg valgte Costalot Dreams. Jeg har mast på henne i over 1,5 år før drømmehunden min endelig kom, og da fikk jeg kjøpe henne selv om de egentlig hadde veldig lyst å ha henne selv ♥ Egentlig hadde vi avtale om at jeg skulle ha en hund fra henne i fjor, men da måtte jeg si den ifra på grunn av alle sykehusinnleggelsene og at jeg ikke hadde sjans til å gi en valp alt den trengte akkurat da på grunn av formen min.

Heldigvis dukket Luna opp ett år etter, og da var jeg endelig i topp form og det var ingenting i veien for å skaffe valp igjen. Planen var å ha både henne og Kesha, men dessverre så gikk det ikke som planlagt - siden Kesha måtte avlives bare et par dager før Luna kom til oss. 

Luna er en veldig tillitsfull hund som er kjempeglad i både mennesker og dyr. Vi var litt redde for at hun skulle bli en typisk "enmannshund" som bare knyttet seg til én av oss, men det har heldigvis ikke blitt noe problem. Hun forguder hele familien, og vil gjerne være med på alt. Uansett hvem av oss som reiser oss og skal gå en plass f.eks, så kommer hun løpende med én gang. Om hun har en favoritt, så er det kanskje Celine, men det er ikke noe stort skille iallfall. Hun er også veldig glad i dyr, både hunder og katter. Dessverre ikke alle hunder og katter som er like begeistret for henne, siden hun er veldig frempå og leken, men hun gir aldri opp. Vi har ikke fått sosialisert henne så forferdelig mye enda med andre hunder, siden vi var litt trege med å gi henne valpevaksina, men de gangene hun har møtt andre hunder så har det gått veldig bra. Hun er veldig kontaktsøkende og frempå med én gang, og kanskje en smule dominant - men jeg synes iallfall det er mye bedre enn at hun er tilbaketrukken og agsressiv. Det viser hun heldigvis ingen tegn til. Nå skal vi begynne å dra på valpetreff med henne, forhåpentligvis en gang i uken, og jeg håper det går bra :-) Hun tror hun er veldig mye større og tøffere enn hun er, så jeg ser for meg at hun fort kan begynne å yppe med de store hundene også, men det får gå som det går. 

Hun er også en skikkelig ramp. Stjeler absolutt alt hun klarer å få tak i. Spesielt ting hun VET at hun ikke får lov å rørre, de er selvfølgelig ekstra spennende. Undertøy for eksempel. Ja, dere leste riktig. Hun har en ting for undertøy, og spesielt mitt. Med én gang hun får sjansen, så løper hun inn på badet og finner seg noe undertøy i skittentøyet. For en uke siden så merket jeg at ALLE trusene, bhene og sokkenene mine hadde små bitehull i seg (tusen takk, Luna!). Lekene og smokkene til Lykke er også en storfavoritt. De må passes godt på, og mistes de på gulvet - så har man maks to sekunder på å plukke det opp igjen før den lille rampen har rukket å forsvinne med det.

Ellers er hun et lite sjarmtroll og en skikkelig kosehund, som elsker oppmerksomhet. Klikkertrening er kjempestas, og det er tydelig at hun elsker å lære nye ting. Vi har ikke kommet så langt enda og er ganske nye på det, men har iallfall funnet ut at klikkertrening er noe vi kommer til å forsette med - for det falt i smak både hos oss og hos henne. 

Hun sjarmerer alle vi møter på også, og det å gå rundt med henne på offentlige plasser er omtrent umulig. Vi blir stoppet av nesten alle, og kommer oss aldri dit vi skal. Nå har vi dessverre begynt å måtte være skikkelig overlegne og "frekke", og bare overser mange som er på vei bort for å hilse på, fordi vi rett og slett ikke har tid til å stå å prate med alle. Jeg håper (men tviler) på at dette er noe som roer seg litt når hun blir voksen, hehe. Det er også mange som tror hun er en katt, selvfølgelig, og vi har fått mange spørsmål om hvilket dyr det egnetlig er. Og noen barn har faktisk trodd at hun er en... MUS. 

Luna smeltet hjerte vårt med én gang vi så bilde av henne, men vi ble likevel helt i sjokk når vi fikk møte henne i virkeligheten. SÅ perfekt, og ikke minst - bitteliten. En liten, herlig rampevofs som er full i energi.

Jeg er kjempefornøyd og glad for at jeg valgte å kjøpe pomeranian (etter tre år med vurdering så burde jeg vel nesten være det :p), og er også superfornøyd med valg av oppdretter. Toini er en kjempehyggelig dame som svarer på alle rare spørsmål jeg kommer med. Hun sender også ofte meldinger og spør hvordan det går og er veldig ivrig på å følge opp valpene hun har solgt, og jeg har lovet at hun skal få hilse på henne igjen om vi er i nærheten av der hun bor - eller når hun er i Ålesund igjen (siden hun har en sønn som bor her). Kullsøsteren til Luna bor også i Ålesund, så de blir nok også å møtes noen ganger fremover. Men er det flere som vurderer pomeranian, så kan jeg iallfall anbefale Costalot Dreams på det sterkeste! (og nei, jeg har selvfølgelig ingen fordeler av å skrive dette. Jeg var også i kontakt med Bella Klein og Machiggian, som jeg også likte veldig godt - selv om valgte tilslutt endte på Costalot Dreams.)
 

(Luna er midt i "apealderen", som gjør at pelsen er veldig pjuskete og hun ser litt rar ut, hihi)

Jeg får masse spørsmål både her på bloggen, på facebook og på mail om Luna og rasen hennes generelt. Mange fine og seriøse spørsmål, og noen som kanskje provoserer meg litt; som f.eks hvor man får tak i billige pomeranian. Altså, om man er ute etter å spare penger - så ikke kjøp hund. Istedenfor å kjøpe de billigste hundene på finn.no, så spar heller litt ekstra og kjøp en renraset en. Selv om dere ikke har tenkt å stille hunden ut eller noe sånt, så er det veldig greit å vite hvor hunden kommer fra og være sikker på at man ikke støtter useriøs avl. Det finnes alt for mange som barer parrer hundene for å få søte valper og tjene penger på det, uten å tenke over at valpene faktisk ikke bare skal være søte - de skal også være friske og sunne. Det ligger mye arbeid i seriøs oppdrett, og det er ikke uten grunn at det koster en del.

Hund ER dyrt. Uansett hvilken rase man velger, så koster det mye. Jeg vil uansett anbefale å kjøpe renraset (uavhengig av rase) fra en kennel som er registrert med eget kennelnavn i NKK. Pomeranian er en dyr rase, men absolutt verdt hver eneste krone. En pomeranian koster som oftest fra 20 000 og oppover. De fleste jeg har snakket med har tatt 25 000 for tisper. I tillegg må man ha forsikring, jeg tror vår forsikring koster litt over 3000 i året om jeg ikke husker feil. Og så kommer det selvfølgelig fór, utstyr (bare den ene børsten koster nesten 500 kroner), veterinærkonstader og så videre. Så det går mye penger, og det bør man være forberedt på.

Så får jeg ofte spørsmål om det er en hunderase jeg anbefaler til barnefamilier. Nei, dessverre gjør jeg ikke det. Høres kanskje litt dobbeltmoralsk ut, siden vi har selv og har to barn - men det krever mye. Jeg sier ikke at det er umulig å ha barn og pomeranian, men man må isåfall være forberedt på å være veldig forsiktige hele tiden. Rasen er veldig glad i barn (vår er iallfall det), men de tåler forferdelig lite. For å ta et eksempel, så knakk hunden til Kenneths familie foten engang hun falt ned fra senga. Da sier det seg selv at det ikke skal mye til for at de skader seg, og spesielt i lek så er det lett for at skjer uhell. Her i huset har vi veldig klare grenser på hva som er lov og ikke, men likevel må vi følge veldig godt med - hele tiden. Vi går aldri fra Celine og Luna i samme rom, selv om vi aldri har sett Celine være uforsiktig med henne. Vi er kanskje litt heldige, for Celine er godt vant med dyr (og også pomeranian) fra før, så hun vet godt hva som er lov og ikke og respekterer heldigvis det også. Hun er veldig forsiktig når hun leker med Luna, og skjønner at hun ikke tåler mye. Så selvfølgelig er det mulig å ha barn og pomeranian, men man må da være forberedt på at man hele tiden må følge med - og det kan være krevende.

Angående hvilken oppdretter jeg anbefaler, så er nok det beste å undersøke litt selv. De jeg liker best, trenger ikke nødvendigvis være de samme som dere føler at dere får best "kjemi" med. Jeg kontaktet kjempemange oppdrettere helt i starten når jeg bestemte meg for å kjøpe pomeranianvalp (noe som nå begynner å nærme seg tre år!), og har pratet med mange oppdrettere både i Norge, Sverige og i Danmark. De tre jeg stod igjen med tilslutt var Bella Klein, Machiggian og Costalot Dreams. Disse tre var oppdrettere jeg hadde hørt mye skryt av, fått anbefalt fra valpeformidler og som jeg selv følte at jeg fikk god kontakt med og som tok seg god tid til å svare på alle spørsmål jeg kom med. Tilslutt endte jeg som sagt opp med Costalot  Dreams, siden det var henne JEG følte at jeg fikk aller best kjemi med - noe jeg synes er veldig viktig, siden jeg ønsker å holde kontakt med oppdretter videre også. Men jeg har absolutt ingenting negativt å utsette på de to andre oppdretterene heller. De virker dyktige og seriøse :)

Og så er det selvfølgelig viktig å huske at pomeranian er HUND det også. Ikke en pyntegjenstand eller kosebamse - selv om det kanskje kan se slik ut. De trenger klare grenser, mosjon, lydighetstrening, sosialisering, pelsstell og masse oppmerksomhet. Til nå kan jeg faktisk trygt si at det ikke er så mye som skiller en pomeranian fra en schæfervalp. Jeg kan med hånden på hjertet si at de krever like mye, så ikke la dere lure til å tro at en pomeranian er mye lettere å ha med å gjøre bare på grunn av størrelsen. Hun tar selvfølgelig mindre plass og er litt enklere å hanskes med på grunn av størrelsen, men man må være like bestemt og ha klare grenser hos pomeranian også. Hun er litt av en ramp! Stjeler alt hun får tak i, og har allerede ødelagt MYE mer enn hva Kesha noen gang gjorde. Lekebiter gjør hun også, og det gjør vondt. Typisk valp med andre ord, og vi må være strenge. På enkelte området vil jeg også påstå at hun er mer krevende og vanskelig enn det schæferen var. For det første, så er hun nå 18 uker gammel og langt fra husren. Schæferen var så og si husren når hun var 10 uker. Men vi har fått høre at små raser ofte er vanskeligere å få husrene, så det ligger vel noe i det, og vi får bare forsette arbeidet og smøre oss med tålmodighet. Det andre er bjeffingen. Hun bjeffet, bokstavelig talt, på omtrent alt. Hun har allerede blitt litt bedre da, men bjeffer på det meste likevel. Og det merkes at der må vi være veldig strenge for å få henne til å slutte. Eller, slutte HELT vil hun kanskje aldri gjøre, siden bjeffing ligger veldig i naturen deres, men vi må iallfall få henne til å bjeffe mindre enn hun gjør - og arbeider med saken. Ellers er hun en fantastisk hund, som vi har veldig mye glede av ♥ Og om man har tid og tålmodighet, så kan jeg absolutt anbefale pomeranian som hunderase ja. Herlige små hunder som er lettlærte og faktisk (tro det eller ei) kan brukes til mye. Jeg har en liten drøm om å prøve Luna i agility og lydighet blant annet, så jeg håper det lar seg gjøre. Akkurat nå holder vi bare på med litt enkel lydighet med klikkertrening, og vi har ikke kommet så langt, men vi merker at hun lærer veldig fort iallfall. Så det finnes absolutt håp :)

Er det mer dere lurer på om Luna, eller om rasen generelt? :)
Jeg er dessverre absolutt ingen ekspert, i og med at jeg er ganske fersk "pomeranianeier" selv, men kan prøve å svare på det lille jeg har greie på iallfall :)