S I L J E - ung tobarnsmor

Sitter å ser igjennom bilder som er tatt for et år tilbake, og det er to ting som slår seg. Først og fremst; OI, så utrolig mye Celine har vokst. Ikke så mye i størrelse, men hun ser så utrolig mye eldre ut nå! Og ikke minst; Shit, tenk så langt vi har kommet bare på ETT år. 

Høsten 2010 var tung. Utrolig tung, og jeg skjønte ikke hvordan vi skulle komme oss igjennom det. Jeg var ubrukelig, Kenneth var helt utslitt og hunden våres ble dårligere og dårligere uten at vi fant ut hva som var i veien med henne. Forholdet våres hang også i en veldig tynn trå i en periode.

Jeg lå rett ut og klarte ingenting. På det verste så var jeg så ubrukelig at jeg ikke klarte å bruke fingrene mine engang, det å skrive en melding på telefonen var for eksempel kjempevondt. Jeg lå bare i senga hele døgnet, og Kenneth måtte gjøre absolutt alt hjemme. Han måtte ta seg av Celine, en syk Kesha og en syk kjæreste alene - i tillegg til at han hadde kjempemye å gjøre på jobb. Han ble helt utslitt, og jeg slet med samvittigheten. Følte meg helt forferdelig som ikke klarte noe som helst, og synes alt var veldig leit.

Håpte bare av hele mitt hjerte at 2011 kom til å bli ett bedre år, og håpte på at vi klarte å kjempe oss igjennom det - selv om jeg flere ganger tvilte veldig på det, om jeg skal være helt ærlig. Nå, ett år etterpå, er jeg helt sjokkert over hvordan ting har blitt for oss. Fra julen 2010 begynte ting å gå oppover, og hele 2011 har egentlig bare vært helt fantastisk! Forholdet til Kenneth og meg har aldri vært bedre enn det er nå, og i tillegg har vi til fantastiske, perfekte jenter ♥ 

2011 har uten tvil vært det beste året i livet mitt, frem til nå, og jeg tviler på at det kommer til å forandre seg noe særlig den siste lille tiden som er igjen. Et veldig fint bevis på at det er i motbakker det går oppover og at det ordner seg for snille jenter (... og gutter) ♥ For ett år tilbake hadde jeg aldri trodd at vi kom til å få det så bra som vi har det nå. Jeg håpte at vi skulle klare oss, men turte ikke engang å tenke at vi skulle få det SÅ bra som vi har det nå. Det siste året har vært fantastisk, og jeg håper neste blir like bra. Om det ikke blir det, så vet jeg iallfall at vi er sterke nok til å komme oss igjennom det :)

Hvordan har 2011 vært for dere?