S I L J E - ung tobarnsmor

Ann: Jo, det er fullt lovlig! :) Det eneste som ikke er lov, er å ha med flere "elever" samtidig. Altså, hadde jeg hatt en eldre søster, så kunne ikke moren min tatt oss med ut for å kjøre sammen - slik jeg kjørte frem og den andre tilbake f.eks. Det er det bare kjøreskoler som har lov til. MEN det er lov med passasjerer, både voksne og barn.

Bør kanskje kunne reglene selv før man prøver å fortelle andre at de gjør feil :)

Ida Christine West: Det er lov ja :)

Maycathrin: Mange ulykker? Jeg kan bare komme på et par "nesten ulykker", der begge to har gått veldig bra - nettopp fordi vi passer på ;) Hun har aldri vært skadet eller noe i hele sitt liv, så jeg skjønner absolutt ikke hva du prater om :)

Kan du kanskje fortelle meg hvilken ulykker Celine har vært innblandet i? ;)

Maycathrin: Vel, du kan gjerne ramse opp hvor du mener at jeg/vi har vært uansvarlige eller ikke fulgt godt nok med :) Siden du påstår at hun har vært borti _mange_ ulykker som kunne gått veldig galt, så begynner jeg veldig å lure på hva du prater om og hvor jeg burde passet bedre på. Ja, hun hadde en episode i sommer som var ekkel. Da hun prøvde å skli med et hundebånd rundt halsen. Det var veldig ekkelt for MEG, fordi jeg visste hvor galt det kunne gått om jeg IKKE var der. Men selvfølgelig var jeg der, og derfor fikk hun ikke en eneste skramme. Hun bare lærte av det. Altså, jeg gjorde det eneste jeg kunne gjøre i den situasjonen - var i nærheten og fikk stoppet det leeenge før det gikk galt.

Så hadde hun denne episoden denne uken her, der hun satt fast en klinkekule i halsen. Denne gang gikk det også bra, og kulen kom ut av seg selv uten å trenge noe mer hjelp enn det. Og ærlig talt, hun er 3,5 år gammel. Jeg forfølger henne ikke hele tiden, og hun er såpass stor at man gjemmer ikke bort alt som er så lite at det kan puttes i munnen heller. Hun var lagt for kvelden og det var stille, så hvordan mener du jeg kunne passet bedre på der? Også denne gangen var jeg rett i nærheten og kunne hjulpet om det måtte til, men heldigvis var det ikke så alvorlig som det virket - det bare satt en god støkk i oss alle, igjen.

Ellers har hun faktisk ikke vært utenfor noe som helst. På tre år har hun altså ikke hatt en eneste ulykke, bare to litt ekle episoder. Et par rampestreker her og der, ja - men ikke noe mer enn det som er normalt. Jeg kan f.eks sammenligne med meg selv på den alderen, og jeg skal LOVE deg at der var det mye mer å sette fingeren på. Jeg skal ikke begynne å ramse opp, men som treåring kunne de nok ikke lengre telle på to hender om hvor mange ganger jeg f.eks hadde forsvunnet - både hjemmefra og på offentlige plasser. Barn er forskjellige og finner på ulike ting. Noen er helt rolige og finner ikke på noe, mens andre er veldig nysgjerrige og skal teste ut alt. Der har man Celine. Men hun gjør overhodet ikke _unormalt_ ugang, i forhold til andre unger jeg kjenner.

Jeg har fortalt om uskyldige rampestreker her i bloggen. At hun har stjålet nugatti fra skapet, tegnet litt på seg selv og søsteren, sminket seg og tatt på seg neglelakk. Gir det deg grunn til bekymring, føler du? Vel ja, hun klarte også å komme seg ut engang uten at vi merket det - men kom seg aldri lengre enn ned trappa og til gresset før hun ble oppdaget. Altså, av omtrent 100 "rømningsforsøk" så har hun kommet seg ut EN gang. Betyr ikke det at vi faktisk følger med, eller hva?

På din første kommentar får du det til å høres drøyt ut. "Har aldri sett ellerhørt om ett barn som har vært innblandet i så mange ulykker som celine". Da kan jeg trøste deg med at Celine er i trygge hender. Hun blir godt fulgt med og har faktisk ikke vært innblandet i en eneste ulykke, så du bekymrer deg helt uten grunn :) Kan også legge til at jeg selvfølgelig aldri ville fortalt om disse episodene på nett om det hadde vært noen som helst tvil om min rolle som mamma. Jeg vet at jeg passer godt nok på henne og at jeg gjør min jobb godt, derfor har jeg heller ingen problemer med å være ærlig og fortelle om slike uskyldige episoder som av og til skjer. Det skjer nok hos mange, mange flere. Forskjellen er bare at mange tviler på seg selv og holder kjeft fordi de kanskje føler litt skyldfølelse selv. Og så virker det kanskje enda verre enn det egentlig er når jeg skriver alt ned, og har ting svart på hvitt. Men ingen tidligere har kommentert at Celine har vært borti unormalt mye. Disse tingene forteller jeg også hver gang vi f.eks er på kontroller hos helsestasjon, og de bare ler av det de også. Jeg regner med de ville reagert om de hadde følt at det var noen grunn til bekymring, men de bare ler og sier at de ikke tviler - for Celine virker som en kvikk og oppfinnsom liten frøken med god fantasi ;)