S I L J E - ung tobarnsmor

Det ser dessverre ikke så bra ut for Kesha. Hun har fått skikkelig tilbakefall igjen, og først så det ut til at det begynte å bli bedre - men så plutselig blusset det skikkelig opp på nytt og medisinene ville ikke virke lenger. Dyrlegen sa at det var veldig normalt at antibiotika fungerte godt den første eller kanskje de to første gangene, men så er det normalt at hunden blir "immun" mot den - og det har tydeligvis skjedd her.

Hun ser ikke ut. Huden er helt svart og hun er full i sår. Pelsen faller av og hun klør seg til blods. Ordet "allergi" strekker liksom ikke til. Når folk spør oss hva som feiler henne, og vi svarer at hun har fått allergi - ser de bare dumt på oss. Hadde de derimot sett henne med egne øyner, hadde de kanskje forstått at allergi kan være ganske ille likevel.

Kenneth var på dyrlegen med henne på torsdag, og dyrlegen sa at det ser ikke bra ut. Hun har fått så utrolig gode resultater på behandlingen før, men denne gangen fungerer det ikke lenger - og det er ingenting mer vi kan gjøre. Hun kan ikke forsette å ha det vondt heller, uansett hvor lyst vi har til å ha henne i livene våres. Avlivning er dessverre det beste for henne, det er eneste måten hun kan slippe å lide mer. Hun kan ikke gå rundt med store sår, hudløse flekker og ørebettense uten at medisiner fungerer. Det er uten tvil den aller vanskeligste avgjørelsen vi har tatt i hele vårt liv, men likevel har vi egentlig ingen valg :(

Fine, snille og verdens beste Kesha. Vi har vært så heldige med henne, sett bort ifra sykdommen. Hun er snill tvers igjennom, og så utrolig vakker. Vi har blitt så utrolig glad i henne på den alt for korte tiden vi har hatt henne, og hadde aldri trodd at den skulle bli så kort som dette. Vi var forberedt på at schæfere ofte har kort levetid, i gjennomsnitt kanskje rundt 8 år - men 1,5 år? Det er alt for kort tid med denne gode skapningen. Vi er så stolt over henne. Alle skryter voldsomt av henne også. Både familien og naboene her var nok litt skeptiske når vi valgte å kjøpe oss schæfer. Når vi gikk tur med henne ute i bygda her kom de bort og hilste, og sa at de var fine når de var små - men det var tydelig at de var litt spente på hvordan det ble når hun ble større. Nå i ettertid har vi bare fått skryt. Hver gang de møter oss kommer de å skryter så voldsomt av hunden vår. Nå står hun jo ute hele døgnet, men naboene har likevel aldri hørt en eneste lyd fra henne. Hun bjeffer aldri, ikke engang når nabobikkja står å bjeffer til henne. De eneste gangene hun har laget lyd ute, er to ganger når Celine har prøvd å stikke av og den gangen i sommer da Celine hang seg fast i sklia med et tau rundt halsen. Flinke hunden vår! Celine og hun er perlevenner, og båndet mellom barn og hund kunne nok ikke blitt bedre enn det. De er som to søsken. 

Det gjør så ubeskrivelig vondt. Jeg har ønsket meg hund hele livet, og Kesha er min første og foreløpig eneste. Hadde ikke sett for meg at livet med henne kom til å bli så kort. Hun er så glad, snill, god og energisk - og det er så ufattelig urettferdig at allergi skal ødelegge livet til en så flott hund. Jeg er knust, eller - VI er knust. Fine hunden vår ♥

Vi vet ikke helt når det skal skje enda, men vi kan ikke vente lenge. Vi har snakket med dyrlegen og hun har forklart hva som skal skje, men vi vil ikke innse det. Heldigvis skjer det på en rolig og fin måte, hun vil ikke få det noe vondt, men vi må forsatt dra derfra uten hunden som vi er så glad i.

Celine vet ingenting enda, og vi aner ikke hvordan vi skal fortelle det til henne. Hun er jo så glad i Kesha. Bestevennen hennes. Og hvordan i all verden forklarer man noe sånt til en treåring? Hun kommer til å bli helt knust.

Hjertet mitt blør. Forbanna allergi.