S I L J E - ung tobarnsmor

Heisann! 

Herlighet for en dag. Hvordan eller hvorfor jeg forsatt sitter våken skjønner jeg ikke helt. Jeg sov ikke et eneste minutt om natten. Hadde skikkelige tak i både korsryggen og magen med jevne mellomrom gjennom hele natta, så søvn ble det dårlig med. Jeg var ganske sikker på at fødselen var igang en stund, og det ga seg aldri heller. Takene kom med 4-7 minutters mellomrom og varte i 20-40 sekunder hver gang. Siden jeg likevel skulle inn på sykehuset på kontroll tidlig på morgenen, bestemte jeg meg for å ikke vekke Kenneth eller gjøre noe særlig ut av det. Litt kjipt om det ble bomtur midt på natten, da hadde vi vel bare såvidt rukket hjem igjen før vi måtte snu å kjøre tilbake til sykehuset igjen for å rekke kontrollen 

Jeg fikk iallfall gjort en del fornuftig iløpet av natten, om ikke annet. Jeg pakket blant annet den berømte fødebaggen, he he. Og så vasket jeg en hel hau med klær, helt til strømmen plutselig gikk, da la jeg meg på gulvet sammen med Kesha i håp om å få litt sympati. Men neida, hun bare ga meg veldig rare blikk. Dårlig oppdragelse! 

Klokken ni kom jeg endelig snublende inn på sykehuset, forsatt med tak i rygg og mage cirka hvert femte minutt. Tror jordmoren skjønte at jeg hadde veldig vondt, for hun var rimelig rask med å komme med en gang jeg kom inn døra. Hun sa da at hun trodde det kom til å skje noe snart, for dette kunne jo ikke være noe annet enn rier. Det første jeg skulle på sykehuset var en liten ultralydundersøkelse hos en spesialist, og det tok jo selvfølgelig sin tid. Hun hadde med seg en lærlig(?) også, så alt måtte forklares ned til hver minste lille detalj for han. Mens jeg lå på benken der begynte takene å komme litt sjeldnere og bli litt mindre intense, noe som selvfølgelig var kjempedeilig - men også typisk, siden jeg skulle kobles til CTG-maskin rett etterpå. Nedtur å ha gått rundt i over tolv timer med intense smerter, og når man "endelig" kobles til maskinen for å måle sammentrekningene så "halverer" de seg. Jordmoren kunne likevel se at det var noe på gang i livmoren min, og hun mente det var modningsrier eller maserier. Jeg er ikke helt sikker på forskjellen, men hun sa iallfall at hun trodde det nærmet seg nå og at jeg kom til å føde før neste kontroll. Skummelt, i og med at neste kontroll er allerede på onsdag. Fikk også beskjed om å ringe inn til fødeavdelingen med én gang om takene tok seg opp eller det ble noen forandringer. Jeg tviler på at det kommer til å skje noe med det første selv, men hvem vet? Jeg håper iallfall at det enten gir seg eller at hun bestemmer seg for å komme snart, for jeg har lite lyst å gå rundt med disse smertene i lengre tid.

Etter kontrollen gikk jeg litt rundt på moa og i Ålesund mens jeg ventet på båten hjem. Det var laaange timer, ikke noe særlig å gå rundt på senterene med rier - men jeg overlevde heldigvis det. Bikbok hadde 50 % på hele butikken idag, og jeg bestemte meg for å skjemme meg selv litt bort med masse nye klær. Vel, det ble ikke helt sånn likevel, siden jeg alltid får så dårlig samvittighet når jeg bruker penger på meg selv - men jeg kjøpte iallfall en kosebukse og en stor genser som jeg allerede har pakket ned i "fødebagen". 

Etter at jeg endelig kom meg hjem igjen har jeg bare kost meg sammen med den lille turboen min. Vi har vært en tur på lekeplassen og fått ut litt energi. Hennes energi selvfølgelig, jeg kan ikke skryte på meg å ha så mye til overs selv for tiden. Deilig at det nærmer seg vår nå, jeg gleder meg til å tilbringe masse tid ute sammen med barna, dyra og kjærestefisen nå til våren og sommeren. Skal bli deilig å komme litt i form igjen også, så kanskje jeg kan delta litt skikkelig i leken jeg også. Jeg liker ikke å være den moren som slapper av og bare ser på, jeg vil være med på leken jeg. Bare ikke så forferdelig lett å få med seg den "tunge kroppen" opp i alle lekeapperatene, iallfall ikke om jeg skal klare å holde følge med duracell-kaninen Celine.




Apekatten ♥

Hvordan har deres dag vært?