S I L J E - ung tobarnsmor

Heisann!

Nå kan jeg fortelle litt om kontrollen som var på sykehuset igår. Kenneth og jeg reiste avgårde rett etter at Celine hadde dratt i barnehagen, for jeg hadde først en time til ultralyd for vekstestimering og så en time hos en kvinnespesialist en time senere igjen.

Ultralyden gikk kjempefint. Fikk samme jordmor som sist gang og hun sjekket alt veldig grundig. Alt så veldig bra ut, og nurket ligger forsatt 10 % under gjennomsnittet - men det er ikke mye. Siden "avviket" ikke har forandret seg noe siden sist, betyr det at hun vokser fint nå iallfall. Bevegelsene og alt så kjempefint ut, og jeg har rikelig med fostervann. Jordmoren prøvde å få til 3D-ultralyd igår også, men igjen - det lille stabeistet var ikke særlig interessert i å vise seg frem for oss. Husker dere jeg fortalte at sist gang lå hun med både hender og føtter forran ansiktet? Det var ikke mye bedre denne gangen heller, hun skjulte seg ganske godt bak hendene sine - så det var ikke mye vi fikk sett. Men det viktigste er selvfølgelig at hun har det bra, og det har hun :)

Her ser dere hvor godt hun skjuler seg. Dere ser siden på hodet hennes, hånden og skulderen. Ikke noe interessert i å vise frem noe annet, uansett hvor mye vi dultet i henne for å få henne til å flytte litt på seg. Luringen!

Etter litt venting fikk vi komme inn til spesialisten også. Der startet de med å måle blodtrykket og sjekke urinen, og det så bra ut. Blodtrykket er bittelitt høyere enn det har brukt å ligge på, men det er ingen fare, for blodtrykket mitt er veldig lavt fra før. Jeg er ganske glad for at Kenneth var med denne gangen, for nå skjønner han hvorfor jeg ikke blir noe klokere av disse kontrollene. Spesialisten hadde dessverre ikke så mange svar å gi hun heller, selv om dette er noe hun kan. Faren for at morkaken er dårlig er der, men det kan man ikke finne ut før etter fødselen (... og da er det vel litt sent?). Det eneste vi kan gjøre er å følge med, og sette igang fødselen dersom de legger merke til at det er noe som ikke er som det skal være - endten veksten eller på bevegelser og sånt. Jeg viste henne utslettet på magen, og hun sa at det stemte godt at det kunne være på grunn av morkakeinfarkt - men det var heller ikke noe hun kunne gi et klart svar på, og det kunne være noe annet også. Med andre ord ble vi ikke noe særlig klokere denne gangen heller, men det blir iallfall fulgt opp - og slik som det er NÅ, ser alt heldigvis bra ut :)

Fødselen ble også diskutert litt, siden det gikk veldig raskt sist gang så er vi litt redde for at det skal skje enda raskere denne gangen - og om det gjør det, er det ikke garantert at vi rekker frem til sykehuset. Om vi synes dette var veldig skummelt så kunne jeg få "flytte litt nærmere" sykehuset når det nærmet seg termin, slik at jeg er i nærheten av sykehuset når det skjer noe. Jeg regner med at hun da mener sykehushotellet eller noe, men spurte ikke noe mer om det, for vi skulle se mer på det på neste kontroll.

Hodet er ikke festet enda, men det er vist normalt hos andregangsfødende. Jeg fikk vite at om vannet plutselig går, så må jeg legge meg rett ned og ringe etter ambulanse. Går vannet når hodet ikke har festet seg er det vist en liten fare for at ungen kan bli kvalt av navlestrengen, derfor må jeg legge meg rett ned slik at navlestrengen ikke faller ned i bekkenet. For å si det sånn, nå frister det veldig lite å være ute av huset i ukene fremover :P Skikkelig flaut om vannet går på et offentlig sted og jeg må legge meg rett ned på golvet forran masse folk. Haha, får virkelig håpe at det ikke skjer!

Etter samtalen med spesialisten så ble jeg koblet til en CTG-maskin for å sjekke fosterbevegelser, hjertelyd og sammentrekninger i livmoren. Jeg har blitt ganske vandt med å være koblet til en slik maskin siden jeg har vært det flere ganger både i dette svangerskapet og det forrige - og for å være ærlig, det finnes omtrent ikke noe kjedeligere. Det tar en evighet, det føles iallfall ut som en evighet når man ligger der. Heldigvis var Kenneth med denne gangen, så jeg hadde iallfall litt selskap.

Nurket i magen ville ikke helt samarbeide med oss. Hun ville bare sove, og det blir ikke godtatt av jordmødrene - for da får ikke de skikkelige resultater. Derfor måtte jeg styrte fire glass med iskaldt vann, men forsatt var hun ikke helt giret på å våkne noe særlig. Ha ha, stabeistet! VI fikk iallfall litt bevegelser fra henne tilslutt, og det ble godtatt.

Det øverste er hjerterytme (tror jeg?), de svarte strekene mellom der det står 60 og 80 er bevegelser (altså, jeg trykker på en knapp hver gang jeg kjenner en bevegelse, og da kommer det en svart strek der) og det nederste er sammentrekninger i livmoren.

Neste ultralydkontroll er om fjorten dager om ikke noe spesielt skal skje innen den tid og neste time hos spesialist er om tre uker - så får håpe jeg ikke føder innen den tid. Det er bare to-tre uker til jeg er like langt som da jeg fødte Celine, faktisk. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ringe føden med én gang jeg kjente noe jeg var litt usikker på hva var, eller dersom jeg ikke kjente noe... Haha, tenk å si noe sånt til en hysterisk gravid. Jeg kjenner jo noe hele tiden! Heldigvis bedre med en kontroll for mye enn en for lite! :)

Er det forresten noen som vet hvordan de teller uker på sykehuset? De insisterer på at jeg er én dag lengre på vei enn jeg alltid har trodd selv. Jeg mener selv at jeg er 34+3 idag, mens de mener jeg er 34+4. Ikke at det er store forskjellen, jeg skjønner bare ikke hvordan de teller :p