S I L J E - ung tobarnsmor

Det er under 50 dager igjen av graviditeten nå. Kjenner jeg får litt småpanikk her. Om maks 49 dager er jeg tobarnsmor. Herlighet, for en utrolig merkelig tanke. Det virker utrolig uvirkelig, og jeg tror ikke jeg kommer til å skjønne det helt før jeg har begge jentene mine her. 49 dager høres iallfall fryktelig lite ut, synes jeg.

Idag har jeg altså fullført svangerskapsuke 33, og går inn i den 34. Formen er opp og ned, men ikke så ille at jeg ikke fungerer. Jeg synes egentlig graviditeten blir lettere for hver eneste dag som går, selv jeg forsatt gjerne skulle byttet ut den dumme kvalmen. Selvfølgelig har jeg litt vondt i ryggen, magen er litt i veien og jeg har litt halsbrann - men det hører vel med, og i forhold til hypermesis så er det "bare barnemat", føler jeg. Kvalmen har tatt seg en del opp igjen i det siste, men jeg trøster meg med at jeg iallfall ikke er så dårlig at jeg ikke kommer meg ut av senga på egenhånd. Sålenge jeg klarer å holde på både mat og drikke, skal jeg nok overleve med kvalmen i noen få uker til :)

De siste dagene så har det blitt litt mindre liv i magen. Slapp av, jeg kjenner forsatt liv flere ganger daglig - men ikke på nært så mye som før. Kjente jeg ble litt hysterisk når jeg tenkte over hvor lite liv jeg faktisk har kjent de siste dagene, men fastlegen beroliget meg med at det var helt normalt, og sålenge jeg kjente liv daglig var det ingenting å bekymre seg for. Leste litt på babyverden også, og der står det; "Fosteret er i begynnelsen av denne uken 31 uker gammelt. Ettersom det er mindre plass i livmoren, vil ikke fosteret kunne bevege seg like fritt som tidligere og bevegelsene blir mindre." Da er det vel normalt heldigvis, selv om jeg mener å huske at Celine sparket som en galing hele veien - til og med rett før hun ploppet ut.

Idag hadde jeg endelig time hos fastlegen igjen, flere uker etter at jeg egentlig skulle dit. Det var vel egentlig 14. Februar jeg hadde time, men så har den blitt flyttet på flere ganger. Jeg har uansett vært på kontroller på sykehuset, så det er ikke krise. Hos fastlegen gjorde vi ikke noe særlig egentlig, selv om vi likevel klarte å bruke over én time. Han sprengte nok tiden sin helt, for hele venterommet var stappfullt av folk som hadde time hos han når jeg kom ut. Wops! Det eneste vi gjorde idag var å ta symfysemål av magen (mål som viser hvor mye livmoren vokser), veie meg og sende inn henvendelse til sykehuset for å få en skikkelig sjekk hos spesialist angående morkake-greierene. Fastlegen hadde ikke så mye peiling på morkakeinfarkt eller blodpropp, men mente absolutt at det var noe som burde fulges skikkelig opp av noen som viste mer om dette - og han var enig i at det var sløvt at jeg ikke hadde fått noe svar på det før. Så får vi krysse fingrene for at jeg får time hos spesialist ganske raskt, og at jeg slipper å vente maaange uker, for da er det jo ikke vits lenger.

Her ser dere symfysemålene. Akkurat helt perfekt, midt på gjennomsnittet. Ikke verst! Og vekten? He he... Den snakker vi ikke om. Neida, så ille er det nok ikke. Jeg ligger nå på 59 kg, så jeg har gått opp cirka 9 kg til sammen - og det er jo ikke krise. Regner med at det blir en del kilo til også.

Idag fristet det faktisk veldig lite å ta bilde av magen. Den ser ikke ut nemlig. Full i røde prikker, og navelen min har forsvunnet. Jeg våknet på lørdag og hadde plutselig ikke navle i det hele tatt. Kenneth holdt på å le seg ihjel. De røde prikkene har jeg hatt i snart to uker nå, og det ser ikke ut som de har tenkt å forsvinne heller. Æsj!

Der kan dere se, og jeg lover - prikkene er enda mer synlige i virkeligheten. Jeg aner ikke hvor de kommer fra. Kanskje har det noe med morkaken å gjøre, eller kanskje er det bare vanlig utslett. Ekkelt er det iallfall, og jeg håper de forsvinner snart. Navlen er også helt borte, og arret fra piercingen begynner å strekke seg noe voldsomt. Jeg er litt redd for at det kan sprekke, det høres isåfall forferdelig vondt ut. Au! Håper den klarer å strekke seg litt til.

Barnets størrelse:
Lengde: 39 cm.
Vekt: 2100 gram (gjennomsnittet! Hun ligger nok bittelitt under om hun ikke har vokst fryktelig siste uka)

Symptomer denne uken:
- Kvalme og oppkast
- Mye kynnere (muskelsammentrekninger i livmoren)
- Vond korsrygg
- Litt halsbrann
- Vann i kroppen. Spesielt i fingrene.
-  Stikkninger i "underetasjen" (på grunn av at hodet presser nedover. Tror jeg?)

Magebilder denne uken: