S I L J E - ung tobarnsmor

Celine trives kjempegodt i den nye senga si, og selv om den egentlig ikke er noe større enn den gamle senga (bare 10 cm breiere, men den er kortere enn sprinkelsenga) - mener hun selv at den er kjempesvær. Hun føler nok selv at hun vokste 20 cm med en gang hun fikk seg "stor jente-seng".

I går før jeg la meg listet jeg meg inn på rommet hennes og la meg i senga sammen med henne for å kose og stryke litt på henne før jeg la meg selv. Da våknet hun, og jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte bare gå ut, for jeg var ikke stor nok til å ligge i hennes seng -  "Nei, mamma... Du kan no ikkje ligge her, du e'kje sann stor jente som ej e veitdu".

Hehe, lille jenta som tror hun er sååå stor med sine 85 cm og 10 kg. Jeg husker når jeg selv var på den alderen, kanskje litt større, så brukte jeg å stå på golvet å se opp i taket mens jeg tenkte "Jøss, nå er det faktisk ikke langt igjen før jeg når igjen taket i høyde". Kanskje det er slik Celine også tenker? Hun forteller meg stadig vekk at nå er hun høyere som meg, og det virker nesten som hun tror det selv også. Vel vel, hun vokser vel fra meg tids nok uansett, jeg er ikke så forferdelig høy selv med mine 157 centimeter.

Idag fikk jeg heldigvis ligge litt i "store senga" likevel, selv om jeg egentlig er alt for liten for det.

Flere som har veeldig store barn?