S I L J E - ung tobarnsmor

Plutselig var jeg hele sytten uker på vei. Husker når jeg gikk med Celine og var like langt på vei, da følte jeg at jeg allerede hadde gått gravid en evighet og var allerede utålmodig. Nå har det omtrent ikke gått opp for meg at jeg er gravid engang, synes det har gått kjempefort - til tross for at jeg har ligget rett ut i to-tre måneder nå.

Det er veldig lite å fortelle om denne uka, forandringene er ikke store. Formen svinger forsatt veldig, fra ganske dårlig til veldig dårlig hele tiden - men jeg kaster ikke mye opp lenger. Jeg klarer å unngå å kaste opp sålenge jeg ligger helt stille i senga og bare slappet av. Med én gang jeg prøver å presse kroppen til å fungere normalt, begynner jeg å brekke meg igjen.

Sparkene blir bare sterkere og sterkere, og noen ganger kan jeg til og med se de på utsiden av magen. Jeg er litt bekymret for hvordan det vil gå med ribbeina mine når jeg kommer litt lengre og ungen blir enda sterkere, men satser på at de overlever.

Matlysten er god, men jeg klarer ikke spise mye om gangen. Jeg blir fort stappmett, og så blir jeg like raskt sulten igjen. Jeg må også spise omtrent hele tiden for å unngå å bli skikkelig dårlig, men det er jeg heldigvis ganske flink til. Vekten har gått litt opp nå, men ikke mer enn en kilo.

På fredag er det ultralyd igjen, og jeg er veldig spendt på om de klarer å se kjønnet. Sist gang var hun litt usikker, først trodde hun det var jente, men så lurte hun på om hun kanskje så noe likevel - så hun valgte å ikke si noe som helst. Blir spennende å se om de klarer å se noe neste uke. Vi er veldig nysgjerrige begge to, men jeg tror kanskje Kenneth slår meg litt.

Magebilder:

He he, jeg tror jeg får magen til å se bittelitt større ut enn den egentlig er på det nederste bildet. Og jada, jeg har flyttet inn i ullundertøyet fra Devold ♥

Fra babyverden denne uka:

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 15 uker gammelt. Den utrolige veksten fortsetter samtidig som stadig mer av brusken i skjelettet omdannes til bein. Nyfødte har 300 bein, men noen av dem smelter sammen, slik at vi som voksne har 206.

Ørene er på riktig plass og vil snart stå ut fra hodet. Om ikke lenge vil det også kunne høre, så prat og syng gjerne for fosteret!

Lanugohårene begynner å dekke noe av huden. Disse hårene har ikke pigmenter og er derfor helt lyse. Noen barn har fremdeles rester av disse hårene etter fødselen, særlig i hudfolder. Man er ikke helt sikre på funksjonen til disse hårene, men vi antar at de hjelper å holde på plass det kremaktige vokslaget, vernix, som etter hvert vil dannes på huden til barnet.

Nå er det snart tid for ultralyd om du velger å benytte deg av tilbudet. Kanskje får du se barnet ditt bevege seg, og kanskje ser du også ryggraden ? den ser ut som perlebånd! Dere har gjerne bestemt dere for å få vite barnets kjønn, men det er ikke alltid man kan se det like tydelig, noen fostre er mer sjenerte enn andre.