S I L J E - ung tobarnsmor

Idag er jeg plutselig seksten uker på vei. Får litt sjokk når jeg tenker på det, for det har liksom ikke helt gått opp for meg at jeg er gravid - og likevel er det bare fire uker til jeg er halvveis! Føler at det bare et par uker siden jeg fikk positiv graviditetstest, selv om dagene egentlig har gått kjempesakte av og til. Det har vært seksten lange og tunge uker, men når jeg prøver å se tilbake føler jeg plutselig at tiden har gått kjemperaskt! Jeg håper de tjuefire neste ukene går litt saktere, hvis ikke kommer vel ungen før vi vet ordet av det...

Formen går opp og ned hele tiden, men jeg blir heldigvis ikke fullt like dårlig som jeg var den tiden jeg var innlagt. De siste tablettene jeg fikk utskrevet fungerer litt, iallfall mer enn de andre, så nå tar jeg stemetil tre ganger daglig - det gjør iallfall formen litt bedre, selv om kvalmen ikke forsvinner helt. Jeg kaster forsatt opp en del og sliter veldig med kvalme, men i "oppturene" får jeg i meg nok mat og drikke til at kroppen klarer seg fint igjennom "nedturene" også - uten at jeg blir dehydrert og kroppen slutter å fungere igjen. Når jeg er på topp kan jeg leve noenlunde normalt, jeg blir bare mye fortere sliten og må ta det litt roligere. Om jeg prøver å presse meg selv, ender jeg opp med å bli kjempedårlig igjen.

Matlysten er iallfall på topp nå, jeg får matkikk hele tiden og går omtrent alltid å småspiser på noe. Er like nervøs hver gang jeg går på vekta, men heldigvis står den stille enda - merkelig nok. Får bare håpe det forsetter slik, og at jeg ikke legger på meg hundre kilo i løpet av de neste seks månedene.

Sparkene blir bare tydeligere og tydeligere for hver dag som går. Nå kan jeg kjenne de tydelig med hånden utenpå magen, og igår når jeg lå i sofaen med pc'en på fanget merket jeg at pc'en "hoppet litt" hver gang det sparker i magen min. Ikke verst til å bare være et seksten uker gammelt foster, synes jeg. Kenneth mener forsatt at det er en karatekid, mens jeg mener det er en fremtidig brannspiller. Nå er det seksten dager igjen til den ordinære ultralyden, og jeg er veldig spendt på om de kan se hvilket kjønn det er. Kjempespennende, men jeg holder forsatt en knapp på at det er en liten jente til.

Magebilder:

Haha, jeg dør på meg... Jeg ser alltid litt større ut på bildet enn jeg er i virkeligheten...

Fra babyverden.no:
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 14 uker gammelt. Den loddrette furen over overleppen kommer på plass denne uken. Beina tar igjen armene i utvikling, og vil fra nå av være lengre. De livlige bevegelsene blir stadig bedre koordinert.

Fosteret svelger fostervann og tisser et ut igjen i fostervannet. Noen av avfallsstoffene begynner å samles i tarmen.

Er det ikke utrolig at fosteret allerede kan suge, svelge, tisse, gjøre pusteøvelser og bevege seg bevisst?