S I L J E - ung tobarnsmor

Heisann!

I går var vi ute sammen med Marie og Peder om kvelden. Hadde bare en heelt rolig, men koslig kveld på en resutant litt utenfor sentrum - slik at lille Sigve fikk sove i vogna si.

Nå har jeg nettopp kommet ut av dusjen igjen, etter å ha vasket av meg all sanden og saltvannet fra stranda. Tenkte vi skulle være der skikkelig lenge idag, siden det er siste dag på stranda - men vi måtte dra hjem igjen fordi jeg ble så kvalm. Det var en fyr som lå rett ved siden av oss på stranda og kastet opp i ett sett. Skikkelig ekkelt. Jeg trodde han var død med en gang, for han lå helt stille i sitt eget oppkast - og ingen gjorde noe som helst.  Jeg kunne ikke gå bort, for jeg klarer ikke å se spy uten å kaste opp selv. Kenneth gikk tilslutt å fikk tak i en badevakt og en politimann, og det gikk heldigvis bra med mannen. De sa han hadde svelgt for mye saltvann. Jeg ble iallfall så kvalm selv at vi bare måtte dra, men det gikk over med en gang jeg bare klarte å tenke på noe annet.

Tidligere idag kjørte vi langt opp på et fjell og tok paragliding derfra. Det var helt sykt, jeg digga det - og kunne gjerne gjort det tusen ganger til. Rett før vi dro opp snakket vi med noen bergensere som nettopp hadde gjort det selv, og de var ikke litt fornøyd engang - de var kvalme og likte det ikke i det hele tatt, og det gjorde meg skikkelig skeptisk. Men det var noe av det kuleste jeg har vært med på, tok "extreme" også - så vi drev å snurret rundt og rundt over stranda. Vi var 1000 meter over bakken, herlig. Før vi hoppet utenfor spurte han mannen jeg dro sammen med om jeg var nervøs, og jeg sa at jeg var litt smånervøs for akkurat starten - og han bare "jeg er kjemperedd". Haha, betrygggende. Tror jeg skal ta fallskjermsertifikat når jeg får råd til det. Kenneth skal det, så da kan jeg vel kaste meg med meg også.

Bilturen opp derimot, den skremte vettet av både Kenneth og meg. Det var en kjempesmal, ekkel grusvei med skarpe svinger - og sjåføren kjørte som en galing. I hver sving glapp bakhjula på bilen, og jeg var sikker på at vi kom til å forsvinne utenfor fjellveggen hver eneste gang. Haha, men vi overlevde iallfall. Jeg var litt skeptisk på hvordan det skulle gå når jeg skulle løpe utenfor fjellet også, slik at vi lettet - men det var ikke så vanskelig som jeg trodde. Han jeg fløy med bare "RUN, RUN!!!" - men beina mine nådde ikke ned i bakken, så jeg bare sprella rundt i lufta. Følte meg passe dum, men det var fantastisk gøy. Anbefaler alle som skal til Alanya å prøve det samme. Dra til kleapatra beach nr. 22, der står de. Vi har fått med bilder på cd, men jeg har ikke cdrom på denne pc'en, så dere kan heller få se når vi kommer oss hjem igjen.

Nå skal vi snart ut å spise igjen. Vi spiser hele tiden her nede, men det er ikke rart - maten er knallgod her, og ikke minst billig. Senere i kveld må vi finne noen reisegaver også, og vi aner ikke hva vi skal kjøpe til folk. Har kjøpt en kjole til Celine bare, og jeg vet ei som blir skuffa om det er det eneste vi kommer hjem med - for vi har jo fortalt helle tusen ganger at vi skal kjøpe noe kjempefint til henne, og det var det eneste hun snakka om før vi dro. Men det er så mye jalla her, så det kan være at vi venter til at vi kommer på flyplassen også.


Kenneth på vei opp til fjellet...




Her ser dere utsikten fra der vi tok av


Høøøyt oppe i luften.


Så kom vi på stranda, og Kenneth blåste opp madrassene vi kjøpte oss igår.
(før vi merket at de leide ut madrasser for 1 lire på stranda, huff)


Å jeg fikk endelig isen som jeg hadde gått å tenkt på hele dagen, mmm...

---

Q: noen som har prøvd paragliding før?