S I L J E - ung tobarnsmor

Husker dere at jeg igår fortalte at jeg var forbannet og trist på min vennines vegne?

Venninen min var gravid, og hadde termin i begynnelsen av oktober i år. Dette var hennes andre barn, for hun har en sønn fra før av - som er noen dager yngre enn Celine. Situasjonen var ikke enkel. Venninen min, Fride, er singel - og han som var faren ønsket ikke å ha noe med verken henne eller barnet å gjøre. Han manipulerte henne og prøvde å tvinge henne til abort, noe hun tilslutt godtok. Før hun kunne ta abort, måtte hun fjerne spiralen (ja, hun hadde spiral, så ikke kom å si at hun er dum fordi hun ikke brukte prevensjon!) - og legen ga henne da beskjed om at når spiralen ble fjernet, var det stor sjangs for at graviditeten ble avbrutt. Spiralen ble fjernet, og det viste seg at spiren klarte seg likevell.

Etterhvert ble hun glad i det som var i magen hennes, og begynte å kalle den for magetrollet. Hun skulle forsatt ta abort, og møtte opp til timen - men klarte ikke å fullføre det. Hun viste at hun kunne gi dette barnet et godt liv, og valgte å beholde - selv om hun viste at faren ikke ville stille opp. Det er et valg jeg har stor respekt for. Hun er 18 år, og allerede alenemor til en toåring. Likevell valgte hun å bære frem dette barnet, og viste at hun kunne gi magetrollet et godt liv.

Barnefaren trodde at hun hadde tatt abort, og kuttet kontakten med én gang. Han trodde det var over nå, og ble selvfølgelig veldig sjokkert når han fikk vite at hun ikke hadde gjennomført aborten likevell. På onsdag ville han møte henne for å snakke, og det gikk hun selvfølgelig med på.

Hun gikk for å møte han på "gamleveien", og han sa med engang at "her er det ikke mørkt nok, vi må gå en annen plass" - så de gikk til barneskolen istedenfor. Han begynte å kjefte på henne, fortelle at hun hadde ødelagt livet hannes og livet til datteren (han har en datter fra før), fortelle at han skulle flytte langt bort osv. Venninen min fortalte at han ikke trengte å ha noe med ungen å gjøre om han ikke ønsket det, og at ingen kunne tvinge han til å være en pappa om han ikke ville. Hele veien skrev han meldinger med noen, og fortalte til venninen min at det var for å finne skyss hjem. Plutselig gikk han, og venninen min sporte hva som kom til å skje videre, og fikk til svar at hun bare fikk vente å se.

Venninen min godtok det, og gikk i motsatt retning hjemover. Bare sekunder etterpå kom noen bakfra og rev henne i bakken. Dette var ei jente, og hun trykte ansiktet til venninen min i bakken og prøvde å vri nakken hennes rundt. Samtidig sparket hun i magen hennes, mens venninen min gjorde alt hun kunne for å beskytte magetrollet sitt. Etter en stund roper venninen min etter barnefaren som står litt lengre borte å ser på, og han sier at nå er det nok - og jenta forsvinner inn i skogen igjen. Barnefaren kommer ned, og de ringer etter politiet - som kommer til stedet etter en stund. Der forklarer venninen min alt som har skjedd, og politiet skjønte hvem som stod bak med en gang. Barnefaren ble tatt på stedet, og den andre jenta ble raskt plukket opp hun også.

Nå viser det seg at venninen min dessverre har mistet magetrollet sitt. Det lille barnet som hun hadde gledet seg slik til å få i armene sine, og som hun allerede hadde rukket å bli så glad i - eksisterer ikke lenger, kun fordi det finnes så utrolig egoistiske og syke folk her i verden. Jenta som angrep kjenner ikke venninen min i det hele tatt, og gjorde dette kun for å "hjelpe" bestekompisen sin - som altså er faren til magetrollet. Barnet til venninen min ble drept, kun fordi faren ikke ville ta ansvar. Jeg blir kvalm, trist og forbannet på samme tid. Jeg skjønner ikke hva som får folk til å gjøre noe sånt mot andre. Jeg håper at de to personene som stod bak dette virkelig aldri, aldri glemmer det og at samvittigheten spiser de opp innenfra - selv om jeg tviler på det; for når man gjør noe sånt kan det vel umulig være mye samvittighet som eksisterer?

Hvil i fred, magetrollet ♥

Oppdateringer: 

Artikkel , artikkel , artikkel