S I L J E - ung tobarnsmor

Dette innlegget er skrevet av en kjempehyggelig jente jeg ble kjent med når vi begge gikk gravide med hver sin prinsesse i magen. I sommer skjedde dessverre det værste som kunne skje, hun fikk opplevde det verste en mamma kan oppleve - nemlig å miste sin vesle datter. Lille Frida rakk bare å bli halvannet år gammel.

Det er gått 6 mnd siden du forlot oss kjære Frida. Tiden flyr, samtidig føles det som om den står stille.

2.januar skulle vi ha feiret din 2.fødselsdag, men istedet sitter vi med et minne om ei herlig jente som var en skikkelig solstråle. Du var ei sprudlende jente Frida. Du hadde et utrolig godt humør som smittet over på oss andre. Alltid hadde du et lurt smil om munnen, som om du hadde noe "farsk" på gang. Du var en fantastisk datter, søster, barnebarn, oldebarn, niese og søskenbarn. Alle var vi så inderlig glade i deg.

Du kom til verden som nyttårsbarnet i Stjørdal 2008. Ørjan var stolt storebror og kunne ikke få nok kos av deg. Du og Ørjan fikk et helt spesielt søskenbånd siden det var bare 20 mnd mellom dere. Dere var så inderlig glade i hverandre og var som søsken flest, høyt og lavt, hver eneste dag. Dere lekte masse sammen, og Ørjan lærte deg utallige revestreker. Dere delte rom de siste månedene du levde og jeg husker mange tidlige morgener da vi 3 hadde fri fra jobb og barnehage. På babycallen kunne jeg høre Ørjan spørre deg om dere skulle leke mor, far og barn og du ropte JA! med den største glede. Så hørte jeg Ørjan klatra opp i sprinkelsenga di og dere lekte vel og lenge. Ofte endte det i at du ble lei og ropte på meg, andre ganger endte det med søskenkrangel fordi dere ville ha samme leke. Dere var som søsken flest, men likevel var dere så spesielle fordi dere hadde en særegen omtanke for hverandre. Da du begynte i barnehagen som 1-åring var Ørjan alltid nøye med å passe på deg, du hadde alltid leker og han sørget for at du fikk nok mat under måltidene. Dere var alltid sammen og dere var der for hverandre.

Det har vært tøft for Ørjan å miste deg Frida, men vi er enige om at du er i himmelen sammen med oldefar Torstein og vi har deg i hjertene våre. Vi ser ofte på bilder av deg og vi prøver å huske de tingene dere gjorde sammen, da blir ikke sorgen og savnet så vondt.

Sommerferien 2009 gledet vi oss masse til. Vi hadde fått campingvogna på plass i Selbu og gledet oss til å tilbringe det meste av sommeren der. Våren hadde gått med til snekkering og organisering for å få alt på plass. Alt lå til rette for en herlig sommer. Været var også upåklagelig, strålende sol og varmt vær kom som bestilt da du, Ørjan og mamma tok sommerferie en uke før pappa skulle ha ferie. Vi nøt late dager sammen. Vi var ute i finværet, koste oss og lekte. Vi hadde det så fint og jeg tenkte ofte at dette er toppen av lykke, vi kunne ikke få det bedre.
Da pappa også fikk ferie reiste vi til campingvogna. Været var fortsatt flott og vi badet masse og ikke minst disset du i dissene. Du disset mange timer om dagen og det var ofte det første du spurte på om morgenen. Du opplevde å bade i sjøen for første gang og du fikk være med på båttur.

Ulykken skjedde så brått. Du var på feil plass til feil tid, og det var også sjåføren av bilen. Slik som situasjonen var, kunne ikke ulykken vært unngått. Alt skjedde så fort og ingen kan klandres for det som skjedde. Vi gikk vel alle i sjokk Frida, vi kunne ikke forstå hva som skjedde. Du var heldig og fikk reise til et bedre sted. Du opplevde hverken redsel eller smerte, du bare reiste så fredfullt fra oss. Mange kom til for å hjelpe, men livet ditt sto ikke til å redde lille venn.

I ettertid sitter vi igjen med en sorg og et savn som aldri kan forklares. Du er fortsatt den beste jenta i verden Frida. Ingen kan ta fra deg det. Du er solstrålen vår og vi tenker på deg med glede. For du var vår gledesspreder og det er du fortsatt. Selv om lengselen etter deg aldri forsvinner, er vi så takknemlig over at vi fikk bli kjent med deg. Du har lært oss så mye, og du har lært oss å sette pris på de små tingene i livet. En dag skal vi treffes igjen Fridamor. Jeg lever for den dagen. I mellomtiden skal vi hedre deg og ditt minne. Du vil aldri glemmes, jeg gjemmer deg innerst i hjertet mitt og der vil du for alltid være kjæreste Frida. Jeg savner deg. Hvil i fred lille venn. Jeg lyser fred over ditt minne.

Hilsen mamma


Frida og storebroren hennes, Ørjan.

(en sang som ble spilt i begravelsen hennes)

Hvil i fred, Frida ♥