S I L J E - ung tobarnsmor

Jeg ble født en ettermiddag, 21. Februar 1991. Den gang veide jeg bare 2,7 kg og var 50 cm lang. Det aller første navnet mitt var Jeanette, men så av en eller annen grunn skiftet pappa mening, og ville kalle meg Silje istedenfor. Silje Helén. Helén har jeg etter morfaren min som heter Helge.



Jeg har hatt en ganske grei oppvekst. Moren og faren min har bodd sammen hele veien, og jeg var enebarn til jeg var over 8 år. Da fikk jeg endelig en liten søster, som jeg hadde ønsket meg lenge. Hun fikk navnet Emma Sofie, Emma etter oldemoren min og Emma Bunton i Spice girls. Egentlig skulle vi vært en søskenflokk på fire, siden mamma fødte en gutt et par før jeg kom til og enda en gutt noen få år etter - men begge brødrene mine var dessverre dødfødt.

Jeg ble skolejente i 1997 og gikk syv år på barneskolen i hjembygda, der jeg trivdes kjempegodt og hadde massevis av venner. Når vi skulle over til ungdomsskolen måtte vi reise til nabobygda for å gå skole der. Det første året på ungdomsskolen var litt tøft for meg, da det ble en del styr med de eldre jentene på skolen. Men jeg kom godt overens med alle de i mitt alderstrinn. Etterhvert gikk det heldigvis over med de eldre også, og jeg fikk likevell tre flotte år på ungdomskolen.

Som sekstenåring, rett etter jeg fullførte tiendeklasse, ble jeg gravid for første gang. Den gang var jeg i et rimelig ustabilt forhold med han som er faren, men det varte ikke lenge etter at jeg fant ut at jeg var gravid, og jeg skjønte at jeg kom til å ende opp som alenemor.

Rett etter at jeg fylte 17 år, ble jeg mamma til verdens nydeligste jente, som fikk navnet Celine Helén. Etter det har mesteparten av tiden min gått med til henne, og hun har vært en veldig stor del av livet mitt - selvfølgelig. Det gikk ikke lange tiden etter hun ble født før jeg også fant drømmemannen. Kenneth heter han, og han har tatt imot både datteren min og meg med åpne armer. Han hadde allerede vært en viktig del av livet hennes siden hun var nyfødt, og tok til seg rollen som pappa uten å nøle. Kenneth har hele tiden behandlet datteren min som hun var hans biologiske. Den biologiske faren har aldri hatt noe med Celine å gjøre, og slik ting ligger an nå, så kommer det heller ikke til å forandre sg. Dette er noe jeg ikke ønsker å skrive noe særlig om her i bloggen, i og med at han ikke er en del av livet våres lenger - men det er selvfølgelig ikke uten grunn at min datter ikke har kontakt med sin biologiske far. Hun mangler likevel ingenting, og har vokst opp med en mamma og en pappa - som er minst like glad i henne, selv om hun ikke er hans biologiske. 

Nå har Kenneth og jeg vært sammen i noen år, og har aldri hatt det bedre. Han har flyttet inn hos Celine og meg, og vi trives veldig godt sammen. Vi er både like og ulike, så vi klaffer veldig godt sammen uten noen store konflikter - selv om vi er to stabeist begge to. Vi bor nå i et lite koslig hus på landet, som vi leier og har leid i snart tre år, men planen er å kjøpe oss noe eget iløpet av året. Så nå er vi på husjakt, og håper at vi finner drømmeboligen snart. I tillegg til våre to døtre, så deler vi også hus med en gammel katt på 12 år og en liten pomeranianvalp.

Jeg har gått to år på vidergående, første året gikk jeg Design og håndverk, og andre året Barn og ungdom. Jeg trivdes veldig godt på begge linjene, og er flink faglig, men på grunn av sykdom hos både meg selv og datteren min har jeg hatt ganske stort fravær dessverre. I fjor begynte jeg på mitt tredje og siste år på vidergående, for å få studiekompetanse og ha muligheten til å studere videre på høyskole. På grunn av svangerskapet valgte jeg å avslutte året ganske tidlig. Jeg fikk ekstrem svangerskapskvalme, var innlagt en måned på sykehuset og hadde uansett ingen sjans til å fullføre skoleåret når jeg var så dårlig som jeg var gjennom hele svangerskapet. Søkte meg inn igjen til dette skoleåret også, men siden min yngste datter bare var fire måneder når skolen begynte på høsten, så valgte jeg å utsette det enda ett år. Men til høsten blir det mest sannsynlig skole på meg igjen, og i mellomtiden jobber jeg litt inn i mellom - slik at jeg bidrar litt økonomisk jeg også, og ikke minst, har litt å fylle dagene med :-)

Kort om Kenneth, siden han også har blitt en ganske stor del av bloggen:
Kenneth er født i mai 1988 i Skjervøy kommune, og bodde der frem til han og familien flyttet til sunnmøre når han var 10 år gammel. Han har med andre ord bodd her over halve livet sitt, men holder forsatt på mye av Skjervøy-dialekten, som mange av dere allerede har lagt merke til, og har mye av slekten sin i Nord-Norge. Kenneth har vokst opp sammen med moren Berit og faren Arne, en lillebror (Adrian, 90-modell) og en lillesøster (Johanna, 96-modell) - og selvfølgelig hunden deres. En pomeraniantispe med navn Leeloo.

Kenneth og jeg møttes første gang i 2006, men ble ikke kjent før i 2007. I 2008 falt jeg skikkelig for han, og i 2009 ble vi endelig offisielt sammen - og har holdt sammen siden det. Bortsett fra meg (hihi), interesserer han seg for trening, musikk og tatoveringer. Han jobber som Maskinarbeider på en bedrift som heter Rolls-Royce, og har vært fast ansatt der i fire år nå. Etter sommeren skal han mest sannsynlig gå ut i permisjon for å være hjemmeværende med vår minste datter, mens jeg skal gå skole. Drømmen hans, om jeg ikke tar helt feil, er å jobbe i ambulanse. Jeg tror også han ville passet godt i et yrke der han kunne jobbet med barn og unge, men jeg vet ikke om det er noe han kunne tenke seg selv. Han snakker iallfall om å melde seg som støttekontakt her i kommunen. Ellers bruker han mye av fritiden sin på familien sin, trening (da både styrke, kondisjon og taekwondo) og hunden våres.